Ingen avskaffelse:
Slik blir den nye statskirkeordningen
«Avskaffer statskirken» skriker overskriftene. Men Den norske kirke vil fortsatt være forankret i Grunnloven, selv om mange paragrafer endres. DETTE ER ENDRINGENE. (15.5.2012)
I Storbritannia er det laget en egen politi-hijab. Så langt finnes ikke noe slikt i Norge.
Mile: - Forbud mot hijab er diskriminerende
#HEFs generalsekretær Kristin Mile reagerer på forbudet mot å bruke hijab til politiuniformen. - Dette betyr utestenging. For muslimer oppleves det ik...
Tekst:
FriTanke.no
Publisert:
22.10.2008 kl 08:39
Sist oppdatert:
22.10.2008 kl 09:06
Se bildet større
Kristin Mile mener at hijab-forbud i politiet i praksis utelukker muslimske kvinner fra å søke jobb som politi. Det er diskriminering.
HEFs generalsekretær Kristin Mile reagerer på forbudet mot å bruke hijab til politiuniformen. - Dette betyr utestenging. For muslimer oppleves det ikke som frivillig med hijab, sier hun.
Tekst: Even Gran
Publisert: 22.10.2008
Tidligere denne måneden uttalte leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, at hijab og politi ikke hører sammen.
- Det vil bryte med prinsippet om et verdinøytralt politi. Vi har et reglement som sier at det ikke er lov til å gå med noen personlige effekter som signaliserer politisk eller verdimessig ståsted. Bruk av hijab vil bryte med dette prinsippet, sier han til NRK.
Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, reagerer på holdningen til Johannesen.
- Det er ikke frivillig å gå med hijab for muslimske kvinner. Det oppleves som et religiøst krav som de ikke kan bryte uten samtidig å gi avkall på vesentlige deler av sin identitet. Et hijabforbud blir dermed noe som i praksis forbyr muslimske kvinner å søke seg jobb i politiet, og da blir det diskriminering på religiøst grunnlag, sier Mile.
Hun avviser at hijabforbudet kan sammenlignes med forbud mot å bære kristne kors og lignende.
- Det er ikke påbudt i kristendommen å gå med slike kors, så det blir noe helt annet, sier hun.
Nei til burka og niqab
Mile trekker fram at mange andre yrker med uniformskrav har funnet ikke-diskriminerende løsninger på dette.
- I Forsvaret tillater man nå sikhenes turban, som i likhet med hijaben oppleves som et religiøst påbud. I mange andre land har man også tillatt dette. Så jeg synes det er underlig at det skal være så vanskelig for politiet i Norge, sier hun.
- Hva med burka og niqab som dekker hele ansiktet? Bør det også bli lov?
- Nei, det synes jeg ikke. Da vil behovet for å kjenne igjen personen veie tyngre enn vedkommendes behov for å følge et religiøst påbud. Så her går det en grense. Poenget er at et forbud må være godt begrunnet, og jeg synes ikke Johannesens krav til uniformering holder, sier Mile.
Hun mener at det flerkulturelle samfunnet tvinger oss til å justere holdningene til religiøse symboler.
- I Norge har vi tradisjonelt sett vært vant med at bruk av religiøse symboler er frivillig. Men slik er det ikke i alle religioner. Derfor kan vi ikke lenger ha et generelt forbud mot religiøse symboler i Politiet, Forsvaret og andre steder der det er et uniformskrav, uten at dette kan bli diskriminering på religiøst grunnlag, sier hun.
Tillatt i Sverige og Storbritannia
Det er en 23 år gammel kvinne fra Rogaland som har spurt Politidirektoratet om hvordan det vil bli mottatt dersom hun bærer hijab til politiuniform. 23-åringen kom til Norge fra Algerie for åtte år siden og har en drøm om å bli politi, skriver NTB.
Kvinnen frykter at drømmen ikke kan oppfylles, fordi hun for noen år siden bestemte seg for å bære hijab. Saken er fortsatt til behandling.
Både i Sverige og Storbritannia er det tillatt for muslimske politikvinner å bruke hijab.
Følg debatten:
HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}
Del på Facebook
Siste nytt i Nyheter
"Can we Talk About This?" i Norge:
Etterlyser krassere islam-kritikk
- Frustrerende at folk alltid ber meg nyansere uttrykket mitt, sier Lloyd Newson, regissør. Lørdag ble debatten "Dilemma - Er islamofobi den nye rasismen? Er det rasistisk å kritisere islam?” arrangert, i forbindelse med en islam-kritisk danseforestilling.
Nytt avslag til Humanistskolen:
– Vi blir diskriminert
Mens kristne og muslimske privatskoler får statsstøtte, får Humanistskolen avslag fordi den er tuftet på et livssyn, fremfor en religion. Vedtaket klages nå inn til Diskriminerings- og likestillingsombudet. – Juridisk tvilsomt avslag, sier Njål Høstmælingen.
Religionskritisk danseforestilling:
Kontroversielt om islamisme, ytringsfrihet og sensur
Den omdiskuterte og kritikerroste "Can we Talk About This?" kommer til Dansens Hus i helgen, og lørdag holdes et åpent debattmøte. – En ekstraordinært viktig forestilling, mener IHEUs Roy Brown.
Uttrykker seg online fremfor i organisasjoner:
1 av 4 arbeidsledige deltar i nettdebatter
Vårt samfunnsengasjement henger sammen med tillit, viser ny undersøkelse. Arbeidsledige europeere med lav tillit til andre deltar i nettdebatter, mens yrkesaktive med høyere tillit heller engasjerer seg i organisasjoner. – Nettdebatter kan forsterke mistro, sier Lars Gule.
Tre av fem gifter seg uten prest:
– Alarmerende for "folkekirken"
Mens kirkebryllup var normen for 20 år siden, er det i dag mest vanlig å vies foran en offenlig dommer. – Bryllupstallene forteller mer enn noe annet at den såkalte folkekirken er på sterkt vikende front, skriver Vårt Lands redaktør.
