Ingen avskaffelse:
Slik blir den nye statskirkeordningen
«Avskaffer statskirken» skriker overskriftene. Men Den norske kirke vil fortsatt være forankret i Grunnloven, selv om mange paragrafer endres. DETTE ER ENDRINGENE. (15.5.2012)
Lena Jensen (SV) er fornøyd med de nye formålsparagrafene, selv om partiet hennes egentlig ønsket seg mer likestilte paragrafer.
SV fornøyd: - En inkluderende paragraf
Lena Jensen (SV) er fornøyd. Hun synes den nye formålsparagrafen er både åpen og inkluderende, til tross for hennes primærstandpunkt ble vraket til fordel for KrFs linje.
Tekst:
Even Gran
Publisert:
07.11.2008 kl 14:09
Sist oppdatert:
07.11.2008 kl 14:37
- Vi ønsket ikke så mye vekt på "kristen arv og tradisjon" som det ble, så det har vært det vanskeligste for oss. Men i forhandlinger må man gi og ta, og alt i alt synes jeg resultatet har blitt meget bra, sier SVs stortingsrepresentant Lena Jensen til Fritanke.no.
- HEFs Kristin Mile er sint på regjeringen fordi de ikke brukte flertallet for å få gjennom Bostad-utvalgets formålsparagrafer. Hvorfor gjorde dere ikke det?
- Fordi vi da ville ha risikert stadige omkamper og uro rundt dette. Opposisjonen aksepterte jo ikke våre formuleringer. Nå kan skolen slå seg til ro med de nye formuleringene i trygg forvissning om at de har bred politisk tilslutning, sier hun.
Jensen framhever også hvilket stort framskritt dette er i forhold til den nåværende formålsparagrafen.
- Det viktigste er at vi fikk avlivet den gamle paragrafen, sier hun.
- Samme sammensetning som Bostad
Kristin Miles hovedkritikk i Fritanke.no i går, er at forliket snur opp-ned på selve hovedprinsippet til Bostad-utvalget.
Mile forteller at et sentralt prinsipp for Bostad-utvalget var at de konkrete verdiene skulle komme først, og at de tradisjonene der verdiene kommer til uttrykk, deriblant kristendommen, skulle nevnes etterpå.
Nå er imidlertid dette snudd på hodet. Nå kommer kristendommen først, og framstilles som kilden til alt annet. Dette er helt uakseptabelt, mener Mile.
Lena Jensen har forståelse for synspunktet, men mener likevel at de nye formålsparagrafene er inkluderende og åpne.
- Det har nok skjedd en slik omstilling som Mile nevner. Det er ingen tvil om det. Men formålsparagrafen har fortsatt den samme sammensetningen som Bostad-utvalget hadde. Den skiller ikke mellom "vi og "de andre". Vi har dessuten unngått begrepet "vår kristne arv" som enkelte ønsket seg. Det ville ha blitt mer ekskluderende enn det vi faktisk kom fram til, sier hun.
Lena Jensen understreker at selv om politikerne ikke har fulgt Bostad-utvalgets anbefaling til punkt og prikke, så har den jobben utvalget gjorde har vært helt avgjørende for resultatet.
html .fb_share_link { padding:2px 0 0 20px; height:16px; background:url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat top left; }Del på Facebook
Siste nytt i Nyheter
"Can we Talk About This?" i Norge:
Etterlyser krassere islam-kritikk
- Frustrerende at folk alltid ber meg nyansere uttrykket mitt, sier Lloyd Newson, regissør. Lørdag ble debatten "Dilemma - Er islamofobi den nye rasismen? Er det rasistisk å kritisere islam?” arrangert, i forbindelse med en islam-kritisk danseforestilling.
Nytt avslag til Humanistskolen:
– Vi blir diskriminert
Mens kristne og muslimske privatskoler får statsstøtte, får Humanistskolen avslag fordi den er tuftet på et livssyn, fremfor en religion. Vedtaket klages nå inn til Diskriminerings- og likestillingsombudet. – Juridisk tvilsomt avslag, sier Njål Høstmælingen.
Religionskritisk danseforestilling:
Kontroversielt om islamisme, ytringsfrihet og sensur
Den omdiskuterte og kritikerroste "Can we Talk About This?" kommer til Dansens Hus i helgen, og lørdag holdes et åpent debattmøte. – En ekstraordinært viktig forestilling, mener IHEUs Roy Brown.
Uttrykker seg online fremfor i organisasjoner:
1 av 4 arbeidsledige deltar i nettdebatter
Vårt samfunnsengasjement henger sammen med tillit, viser ny undersøkelse. Arbeidsledige europeere med lav tillit til andre deltar i nettdebatter, mens yrkesaktive med høyere tillit heller engasjerer seg i organisasjoner. – Nettdebatter kan forsterke mistro, sier Lars Gule.
Tre av fem gifter seg uten prest:
– Alarmerende for "folkekirken"
Mens kirkebryllup var normen for 20 år siden, er det i dag mest vanlig å vies foran en offenlig dommer. – Bryllupstallene forteller mer enn noe annet at den såkalte folkekirken er på sterkt vikende front, skriver Vårt Lands redaktør.
