Snart blir det slutt på dette, tror Steinar Moe ved Høgskolen i Vestfold. Bildet er fra en skolegudstjeneste i Borgund kirke i 2005. Foto: Aalesund kommune.

- Julegudstjenestene er på vei ut

Tilbakemeldinger fra skole-Norge tyder på at gamle tradisjoner står for fall. Steinar Moe ved Høgskolen i Vestfold er enig. - Skolegudstjenester tilhører fortiden. De vil forsvinne, tror han.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
08.12.2008 kl 14:32

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Steinar Moe tror julegudstjenestene er på vei ut av norsk skole. Foto: Hive.no

For et år siden skrev Fritanke.no om Danvik skole i Drammen som planla å ta med elevene til menigheten "De Frie Evangeliske Forsamlinger" for å se på et kristent julespill. Arrangementet ble avlyst etter protester fra foreldrene, etter å ha blitt gjennomført i flere år uten protester.

I år er det ingen skoler i Drammen som planlegger å ta med seg elevene til menigheten, melder Drammens tidende.

Små og store skritt

Det er rimelig å hevde at også andre tilbakemeldinger og presseoppslag som har kommet nå i førjulstida, trekker i denne retningen.

Medlemsbladet til Oslo og Akershus HEF, Humanus, melder om at Heggedal barneskole i Asker dropper julegudstjenesten for første gang i år. På Lillehammer vedtok skolesjefen og alle rektorene tidligere i høst at ingen skoler i kommunen skulle invitere til skolegudstjeneste.

Videre har Prinsdal skole i Oslo gjort det samme som Horten kommune vedtok i fjor, og innført en ordning med aktiv påmelding til skolegudstjeneste.

På en skole i Møre og Romsdal, der det fortsatt er uaktuelt å avvikle julegudstjenesten, er det nå bestemt at julegudstjenesten ikke lenger skal være avslutningen på skoleåret. Elevene som drar i kirka skal tilbake til skolen for en felles avslutning for alle elever etterpå.

Lista kunne godt ha vært lenger. Samlet sett tyder meldingene på at skolegudstjenester og annen religiøs forkynnelse i skolens regi er på vei ut. Det taes hele tiden små og store skritt.

I den grad meldingene ikke trekker i denne retningen, berettes det kun om en videreføring av eksisterende praksis, mot protester fra Human-Etisk Forbund og andre. Tidligere var det imidlertid ingen som protesterte.

Skal man finne eksempler på at utviklingen går i motsatt retning, dvs. at det blir mer forkynnende kristendom og gudstjenester i skolens regi, må man lete lenge.

Del av en bred trend

Steinar Moe er teolog og førsteamanuensis ved KRL-seksjonen, Høgskolen i Vestfold. Sammen med Geir Winje har han blant annet skrevet "Rektors sjekkliste før eventuell skolegudstjeneste" som Human-Etisk Forbund viser til fra sine nettsider.

Moe bekrefter inntrykket av at skolegudstjenestene er på vei ut.

- Samfunnsutviklingen gjør at kristne ritualer ikke lenger er egnet til å samle i samme grad som før. Likevel er fellesskapstanken i ferd med å styrke seg i norsk skole. Dette fører naturlig nok til at skolegudstjenestene er på vei ut, sier han.

Moe mener dette speiler en bred samfunnsutvikling som gjør seg gjeldende også i prosessen rundt statskirkeordningen, KRL/RLE-faget og skolens formålsparagrafer.

- Hvis man ser stort på det, ser man at kristendommen i tradisjonell forstand er i ferd med å bli faset ut på alle disse områdene, og at den blir erstattet med noe som i større grad er egnet til å samle dagens samfunn, sier han.

Ikke lenger avskjed i kirken

Moe understreker at det er store variasjoner mellom landsdeler og lokalsamfunn når det gjelder hvor langt man har kommet i denne utviklingen.

- I enkelte lokalsamfunn lever man som om vi fortsatt var på 50-tallet, mens i andre områder har man kommet langt i å skape en reelt livssynsnøytral skole, sier han.

Men, også i de lokalsamfunnene som fortsatt er preget av den gamle kristendomstradisjonen, er det i ferd med å skje endringer, mener han.

- Jeg kjenner til skoler som fortsatt bestemt avviser å avskaffe julegudstjenesten, men hvor rektor for eksempel ikke lenger kan holde sin tradisjonelle "god jul alle sammen"-tale i kirken. Dette måtte han slutte med, rett og slett fordi ikke alle var der lenger. Dette er også et lite skritt i den utviklingen jeg skisserer, poengterer Steinar Moe.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse