Snart blir det slutt på dette, tror Steinar Moe ved Høgskolen i Vestfold. Bildet er fra en skolegudstjeneste i Borgund kirke i 2005. Foto: Aalesund kommune.

- Julegudstjenestene er på vei ut

Tilbakemeldinger fra skole-Norge tyder på at gamle tradisjoner står for fall. Steinar Moe ved Høgskolen i Vestfold er enig. - Skolegudstjenester tilhører fortiden. De vil forsvinne, tror han.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
08.12.2008 kl 14:32

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Steinar Moe tror julegudstjenestene er på vei ut av norsk skole. Foto: Hive.no

For et år siden skrev Fritanke.no om Danvik skole i Drammen som planla å ta med elevene til menigheten "De Frie Evangeliske Forsamlinger" for å se på et kristent julespill. Arrangementet ble avlyst etter protester fra foreldrene, etter å ha blitt gjennomført i flere år uten protester.

I år er det ingen skoler i Drammen som planlegger å ta med seg elevene til menigheten, melder Drammens tidende.

Små og store skritt

Det er rimelig å hevde at også andre tilbakemeldinger og presseoppslag som har kommet nå i førjulstida, trekker i denne retningen.

Medlemsbladet til Oslo og Akershus HEF, Humanus, melder om at Heggedal barneskole i Asker dropper julegudstjenesten for første gang i år. På Lillehammer vedtok skolesjefen og alle rektorene tidligere i høst at ingen skoler i kommunen skulle invitere til skolegudstjeneste.

Videre har Prinsdal skole i Oslo gjort det samme som Horten kommune vedtok i fjor, og innført en ordning med aktiv påmelding til skolegudstjeneste.

På en skole i Møre og Romsdal, der det fortsatt er uaktuelt å avvikle julegudstjenesten, er det nå bestemt at julegudstjenesten ikke lenger skal være avslutningen på skoleåret. Elevene som drar i kirka skal tilbake til skolen for en felles avslutning for alle elever etterpå.

Lista kunne godt ha vært lenger. Samlet sett tyder meldingene på at skolegudstjenester og annen religiøs forkynnelse i skolens regi er på vei ut. Det taes hele tiden små og store skritt.

I den grad meldingene ikke trekker i denne retningen, berettes det kun om en videreføring av eksisterende praksis, mot protester fra Human-Etisk Forbund og andre. Tidligere var det imidlertid ingen som protesterte.

Skal man finne eksempler på at utviklingen går i motsatt retning, dvs. at det blir mer forkynnende kristendom og gudstjenester i skolens regi, må man lete lenge.

Del av en bred trend

Steinar Moe er teolog og førsteamanuensis ved KRL-seksjonen, Høgskolen i Vestfold. Sammen med Geir Winje har han blant annet skrevet "Rektors sjekkliste før eventuell skolegudstjeneste" som Human-Etisk Forbund viser til fra sine nettsider.

Moe bekrefter inntrykket av at skolegudstjenestene er på vei ut.

- Samfunnsutviklingen gjør at kristne ritualer ikke lenger er egnet til å samle i samme grad som før. Likevel er fellesskapstanken i ferd med å styrke seg i norsk skole. Dette fører naturlig nok til at skolegudstjenestene er på vei ut, sier han.

Moe mener dette speiler en bred samfunnsutvikling som gjør seg gjeldende også i prosessen rundt statskirkeordningen, KRL/RLE-faget og skolens formålsparagrafer.

- Hvis man ser stort på det, ser man at kristendommen i tradisjonell forstand er i ferd med å bli faset ut på alle disse områdene, og at den blir erstattet med noe som i større grad er egnet til å samle dagens samfunn, sier han.

Ikke lenger avskjed i kirken

Moe understreker at det er store variasjoner mellom landsdeler og lokalsamfunn når det gjelder hvor langt man har kommet i denne utviklingen.

- I enkelte lokalsamfunn lever man som om vi fortsatt var på 50-tallet, mens i andre områder har man kommet langt i å skape en reelt livssynsnøytral skole, sier han.

Men, også i de lokalsamfunnene som fortsatt er preget av den gamle kristendomstradisjonen, er det i ferd med å skje endringer, mener han.

- Jeg kjenner til skoler som fortsatt bestemt avviser å avskaffe julegudstjenesten, men hvor rektor for eksempel ikke lenger kan holde sin tradisjonelle "god jul alle sammen"-tale i kirken. Dette måtte han slutte med, rett og slett fordi ikke alle var der lenger. Dette er også et lite skritt i den utviklingen jeg skisserer, poengterer Steinar Moe.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

Fri tanke og Humanist fusjonerer

Fra 2018 har Human-Etisk Forbund ett nettsted for uavhengig journalistikk. Fritanke.no styrkes med ressursene til tidsskriftet Humanist.

Human-Etisk Forbund positivt overrasket over regjeringserklæringen

«Folkekirke»-referansene er borte. Den nye regjeringen vil ikke rokke ved prinsippet om likebehandling.

KA bekymret over regjeringens «radikalt endrede religionspolitikk»

KA, arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter, er ikke like begeistret for den ferske regjeringserklæringen som Human-Etisk Forbund.

 
Den norske kirke og Human-Etisk Forbund sammen i protest mot Egypt

Ber Utenriksministeren gjøre hva hun kan.

Egypt vurderer å totalforby ateisme

Blir loven vedtatt, må alle egyptere tro på Gud. Hvis ikke kan de bli straffet.

– Hver uke velger folk kirkelig gravferd fordi det ikke finnes livssynsnøytrale seremonirom

– Livssynsnøytrale seremonirom er et reelt behov i befolkningen. Vi opplever det hele tiden, sier daglig leder i Svanholm begravelsesbyrå i Trondheim.