Snart blir det slutt på dette, tror Steinar Moe ved Høgskolen i Vestfold. Bildet er fra en skolegudstjeneste i Borgund kirke i 2005. Foto: Aalesund kommune.

- Julegudstjenestene er på vei ut

Tilbakemeldinger fra skole-Norge tyder på at gamle tradisjoner står for fall. Steinar Moe ved Høgskolen i Vestfold er enig. - Skolegudstjenester tilhører fortiden. De vil forsvinne, tror han.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 08.12.2008 kl 14:32

For et år siden skrev Fritanke.no om Danvik skole i Drammen som planla å ta med elevene til menigheten "De Frie Evangeliske Forsamlinger" for å se på et kristent julespill. Arrangementet ble avlyst etter protester fra foreldrene, etter å ha blitt gjennomført i flere år uten protester.

I år er det ingen skoler i Drammen som planlegger å ta med seg elevene til menigheten, melder Drammens tidende.

Små og store skritt

Det er rimelig å hevde at også andre tilbakemeldinger og presseoppslag som har kommet nå i førjulstida, trekker i denne retningen.

Medlemsbladet til Oslo og Akershus HEF, Humanus, melder om at Heggedal barneskole i Asker dropper julegudstjenesten for første gang i år. På Lillehammer vedtok skolesjefen og alle rektorene tidligere i høst at ingen skoler i kommunen skulle invitere til skolegudstjeneste.

Videre har Prinsdal skole i Oslo gjort det samme som Horten kommune vedtok i fjor, og innført en ordning med aktiv påmelding til skolegudstjeneste.

På en skole i Møre og Romsdal, der det fortsatt er uaktuelt å avvikle julegudstjenesten, er det nå bestemt at julegudstjenesten ikke lenger skal være avslutningen på skoleåret. Elevene som drar i kirka skal tilbake til skolen for en felles avslutning for alle elever etterpå.

Lista kunne godt ha vært lenger. Samlet sett tyder meldingene på at skolegudstjenester og annen religiøs forkynnelse i skolens regi er på vei ut. Det taes hele tiden små og store skritt.

I den grad meldingene ikke trekker i denne retningen, berettes det kun om en videreføring av eksisterende praksis, mot protester fra Human-Etisk Forbund og andre. Tidligere var det imidlertid ingen som protesterte.

Skal man finne eksempler på at utviklingen går i motsatt retning, dvs. at det blir mer forkynnende kristendom og gudstjenester i skolens regi, må man lete lenge.

Del av en bred trend

Steinar Moe er teolog og førsteamanuensis ved KRL-seksjonen, Høgskolen i Vestfold. Sammen med Geir Winje har han blant annet skrevet "Rektors sjekkliste før eventuell skolegudstjeneste" som Human-Etisk Forbund viser til fra sine nettsider.

Moe bekrefter inntrykket av at skolegudstjenestene er på vei ut.

- Samfunnsutviklingen gjør at kristne ritualer ikke lenger er egnet til å samle i samme grad som før. Likevel er fellesskapstanken i ferd med å styrke seg i norsk skole. Dette fører naturlig nok til at skolegudstjenestene er på vei ut, sier han.

Moe mener dette speiler en bred samfunnsutvikling som gjør seg gjeldende også i prosessen rundt statskirkeordningen, KRL/RLE-faget og skolens formålsparagrafer.

- Hvis man ser stort på det, ser man at kristendommen i tradisjonell forstand er i ferd med å bli faset ut på alle disse områdene, og at den blir erstattet med noe som i større grad er egnet til å samle dagens samfunn, sier han.

Ikke lenger avskjed i kirken

Moe understreker at det er store variasjoner mellom landsdeler og lokalsamfunn når det gjelder hvor langt man har kommet i denne utviklingen.

- I enkelte lokalsamfunn lever man som om vi fortsatt var på 50-tallet, mens i andre områder har man kommet langt i å skape en reelt livssynsnøytral skole, sier han.

Men, også i de lokalsamfunnene som fortsatt er preget av den gamle kristendomstradisjonen, er det i ferd med å skje endringer, mener han.

- Jeg kjenner til skoler som fortsatt bestemt avviser å avskaffe julegudstjenesten, men hvor rektor for eksempel ikke lenger kan holde sin tradisjonelle "god jul alle sammen"-tale i kirken. Dette måtte han slutte med, rett og slett fordi ikke alle var der lenger. Dette er også et lite skritt i den utviklingen jeg skisserer, poengterer Steinar Moe.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon