
Ingen avskaffelse:
Slik blir den nye statskirkeordningen
«Avskaffer statskirken» skriker overskriftene. Men Den norske kirke vil fortsatt være forankret i Grunnloven, selv om mange paragrafer endres. DETTE ER ENDRINGENE. (15.5.2012)

Knut Storberget vil beskytte religiøse følelser ved å gjøre det straffbart å ytre seg "usaklig og krenkende" om religionen. Les pressemeldingen.
Justisminister Knut Storberget vil verne religioner og den enkeltes religiøse følelser i en ny lov. - Dette er bekymringsfullt. Religioner bør ikke ha noe særskilt vern mot kritikk, sier HEFs Kristin Mile.
Tekst:
Even Gran
Publisert:
19.12.2008 kl 14:38
Sist oppdatert:
19.12.2008 kl 15:08
Ifølge en pressemelding lagt ut på justisdepartementets nettsider i dag, ønsker justisminister Knut Storberget å utvide straffebudet om hatefulle ytringer slik at det omfatter kvalifiserte angrep på religioner eller livssyn.
- Vi får et bedre vern mot sterkt krenkende ytringer, samtidig som hensynet til ytringsfriheten blir ivaretatt, sier Storberget.
Departementet opplyser at blasfemibestemmelsen i straffeloven foreslås fjernet, siden den da ikke lenger er nødvendig.
Videre heter det at et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan avverge alvorlige konflikter i samfunnet, siden mange kan oppleve slike angrep som krenkende.
Storberget mener dette vernet særlig er viktig for religioner som ikke har mange tilhengere i Norge.
- Angrep på disse kan lettere enn før oppleves som et angrep på en minoritetsgruppe med særskilt behov for vern. I dag ivaretas dette delvis av straffelovens formuleringer om straff for hatefulle ytringer, men ikke fullt ut, heter det.
Regjeringen foreslår derfor å utvide straffelovens §135 om hatefulle ytringer slik at også "kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn" blir forbudt.
Departementet nyanserer forslaget ved å slå fast at kritikk av troslærdommer eller ateistiske ytringer er beskyttet av ytringsfriheten. Man må blant annet være sterkt krenkende eller fjernt fra "ethvert saklig meningsinnhold" hvis ytringen skal være straffbar, heter det i pressemeldingen.
Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, er lite begeistret for lovforslaget.
- Religioner skal ikke være beskyttet mot kritikk, så dette synes jeg er et bekymringsfullt og skremmende lovforslag. Det er min første reaksjon etter å ha lest pressemeldingen, sier hun.
Mile synes det er flott at regjeringen ønsker å oppheve blasfemiparagrafen, men synes man er like langt hvis man baker de samme lovbestemmelsene inn i en ny paragraf.
- Dette synes jeg dessverre minner om den prosessen vi har hørt om fra FNs menneskerettighetsråd, der muslimske land har forsøkt å innarbeide et spesielt vern mot kritikk av religioner, sier Mile.
Mile forteller at HEFs internasjonale sammenslutning IHEU har kjempet sterkt mot de muslimske landenes forsøk på å kreble religionskritikk i FNs menneskerettighetsråd, og synes det er svært beklagelig hvis man skal få den samme utviklingen i Norge også, sier Kristin Mile til Fritanke.no.
Fritanke.no tar nå juleferie, men kommer tilbake til denne saken over nyttår.
Les mer om prosessen i disse to Fritanke.no-sakene:
OPPDATERT: Oppfølgingsaker i Fritanke.no, januar 09:
HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}
Del på Facebook

«Avskaffer statskirken» skriker overskriftene. Men Den norske kirke vil fortsatt være forankret i Grunnloven, selv om mange paragrafer endres. DETTE ER ENDRINGENE. (15.5.2012)

- Frustrerende at folk alltid ber meg nyansere uttrykket mitt, sier Lloyd Newson, regissør. Lørdag ble debatten "Dilemma - Er islamofobi den nye rasismen? Er det rasistisk å kritisere islam?” arrangert, i forbindelse med en islam-kritisk danseforestilling.

Mens kristne og muslimske privatskoler får statsstøtte, får Humanistskolen avslag fordi den er tuftet på et livssyn, fremfor en religion. Vedtaket klages nå inn til Diskriminerings- og likestillingsombudet. – Juridisk tvilsomt avslag, sier Njål Høstmælingen.

Den omdiskuterte og kritikerroste "Can we Talk About This?" kommer til Dansens Hus i helgen, og lørdag holdes et åpent debattmøte. – En ekstraordinært viktig forestilling, mener IHEUs Roy Brown.

Vårt samfunnsengasjement henger sammen med tillit, viser ny undersøkelse. Arbeidsledige europeere med lav tillit til andre deltar i nettdebatter, mens yrkesaktive med høyere tillit heller engasjerer seg i organisasjoner. – Nettdebatter kan forsterke mistro, sier Lars Gule.

Mens kirkebryllup var normen for 20 år siden, er det i dag mest vanlig å vies foran en offenlig dommer. – Bryllupstallene forteller mer enn noe annet at den såkalte folkekirken er på sterkt vikende front, skriver Vårt Lands redaktør.