Hvor rett har nyateistene?

Da Fritanke.no snakket med Richard Dawkins i oktober 2007, uttrykte han skepsis overfor humanistiske seremonier.

Hvor rett har nyateistene?

Nyateismen har revitalisert ateistbevegelsen de seinere årene, men meningene om den er blandet, også blant ateister.

Tekst:
Kirsti Bergh

Publisert:
27.03.2009 kl 13:29

Sist oppdatert:
27.03.2009 kl 16:40

Den nyateistiske bølgen har revitalisert ateismen de siste årene. Vi har fått en rekke bestselgende bøker med et ateistisk, religionskritisk perspektiv, hvor evolusjonsbiologen Richard Dawkins' The God Delusion (Vrangforestilling om Gud på norsk) er den desidert mest populære.

Nyateismen frontes også av profilerte ateister som har gjort den mer synlig, og som for mange har gjort det lettere å være ateist. Samtidig har den også møtt sterk kritikk, både fra religiøst hold og fra andre ateister.

Forfatteren bak boka Ateisme - en introduksjon (Atheism - A Very Short Introduction), Julian Baggini, kritiserte nettopp nyateistene i en artikkel skrevet for Fri tanke. Etter hans syn forsterker nyateismen den feilaktige forestillingen om at ateisme er et livssyn uten noen annen egenverdi enn å kritisere religion.

Debattmøte i Oslo på mandag

Nyateismen er tema for Human-Etisk Forbunds "Humanistisk Salong" i Oslo førstkommende mandag.

- Nyateismen er ikke bare blitt noe alle snakker om, men gjennom de populære bøkene er den også blitt en industri. Mange leser dem og påvirkes av dem. Spørsmålet er hvordan man kan forholde seg til det. Med denne salongen vil vi vise at man fra ateistisk side kan forholde seg både positivt og kritisk til det nyateistiske ståstedet, forteller Didrik Søderlind, som er rådgiver i Human-Etisk Forbund og ansvarlig for Humanistisk Salong-arrangementene.

Han stepper selv inn som en av paneldebattantene på møtet, hvor han representerer de kritiske ateistene. Fritanke.no's journalist, Even Gran, som i flere sammenhenger har forsvart nyateismen og dens religionskritikk, gir ansikt til nyateistene.

Hans motdebattant i spørsmålet om Guds eksistens, forfatter og kristenapologet Bjørn Are Davidsen, representerer den religiøse kritikken av Dawkins. Espen Utaker, debattredaktør i Vårt Land, skal lede diskusjonen i salongen.

- I panelet har vi samlet ytterpunktene i holdningen til nyateismen blant de som har et reflektert forhold til det. Even Gran er ganske positiv til nyateismen, men ser likevel nyansert på den. Jeg selv representerer den litt mer kritiske holdningen, samtidig som jeg ikke er negativ til alt ved den. Vi kunne hatt et rent ateistisk panel, men Bjørn Are Davidsen er den i Norge som har gjort en grundigst jobb med å sette seg inn i nyateismen og har skrevet en kritisk bok om den.

Søderlind forsvarer det store innslaget av religiøse i panelet.

- Poenget med disse Humanistiske salongene er å vise en mer livssynsinteressert linje enn slik Human-Etisk Forbund vanligvis blir oppfattet. Derfor har vi for eksempel ikke tatt hijab i politiet som tema, for det oppfatter jeg som et mer livssynspolitisk spørsmål. Salongen skal ha fokus på livssynsdiskusjon, og nettopp det å diskutere vårt livssyn sammen med mennesker med andre livssyn synes jeg er veldig positivt.

- Hvem henvender Humanistisk salong seg til?

- Alle som er opptatt av livssynsspørsmål, og spørsmål rundt guds eksistens, hva et godt menneske er, hvilke verdier skal vi bygge samfunnet på. Alle som har et livssyn eller er opptatt av livssyn. Det er et mål å få til en litt annen form enn mange TV-debatter har. Diskusjonen kan godt preges av uenighet, men av en saklig og høflig uenighet.

Les mer:

html .fb_share_link { padding:2px 0 0 20px; height:16px; background:url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat top left; }Del på Facebook

 

Siste nytt i Nyheter

Slik blir den nye statskirkeordningen

Ingen avskaffelse:

Slik blir den nye statskirkeordningen

«Avskaffer statskirken» skriker overskriftene. Men Den norske kirke vil fortsatt være forankret i Grunnloven, selv om mange paragrafer endres. DETTE ER ENDRINGENE. (15.5.2012)

Etterlyser krassere islam-kritikk

"Can we Talk About This?" i Norge:

Etterlyser krassere islam-kritikk

- Frustrerende at folk alltid ber meg nyansere uttrykket mitt, sier Lloyd Newson, regissør. Lørdag ble debatten "Dilemma - Er islamofobi den nye rasismen? Er det rasistisk å kritisere islam?” arrangert, i forbindelse med en islam-kritisk danseforestilling.

 
– Vi blir diskriminert

Nytt avslag til Humanistskolen:

– Vi blir diskriminert

Mens kristne og muslimske privatskoler får statsstøtte, får Humanistskolen avslag fordi den er tuftet på et livssyn, fremfor en religion. Vedtaket klages nå inn til Diskriminerings- og likestillingsombudet. – Juridisk tvilsomt avslag, sier Njål Høstmælingen.

Kontroversielt om islamisme, ytringsfrihet og sensur

Religionskritisk danseforestilling:

Kontroversielt om islamisme, ytringsfrihet og sensur

Den omdiskuterte og kritikerroste "Can we Talk About This?" kommer til Dansens Hus i helgen, og lørdag holdes et åpent debattmøte. – En ekstraordinært viktig forestilling, mener IHEUs Roy Brown.

 
1 av 4 arbeidsledige deltar i nettdebatter

Uttrykker seg online fremfor i organisasjoner:

1 av 4 arbeidsledige deltar i nettdebatter

Vårt samfunnsengasjement henger sammen med tillit, viser ny undersøkelse. Arbeidsledige europeere med lav tillit til andre deltar i nettdebatter, mens yrkesaktive med høyere tillit heller engasjerer seg i organisasjoner. – Nettdebatter kan forsterke mistro, sier Lars Gule.

– Alarmerende for

Tre av fem gifter seg uten prest:

– Alarmerende for "folkekirken"

Mens kirkebryllup var normen for 20 år siden, er det i dag mest vanlig å vies foran en offenlig dommer. – Bryllupstallene forteller mer enn noe annet at den såkalte folkekirken er på sterkt vikende front, skriver Vårt Lands redaktør.