Insisterer på boikott tross forbedringer

denne sida kan du se direkte overføringer fra Durban II-konferansen som arrangeres denne uka i Genève.

Insisterer på boikott tross forbedringer

I dag startet FN-konferansen Durban II. Midtøstenkonflikten og forbud mot religionskritikk nevnes ikke lenger i sluttdokumentet. Likevel boikotter mange vestlige land.

Tekst:
Even Gran

Publisert:
20.04.2009 kl 13:08

Sist oppdatert:
20.04.2009 kl 16:10

Se bildet større

Israel har trukket tilbake sin ambassadør til Sveits fordi Irans president Mahmoud Ahmadinejad er invitert til å snakke på Durban II-konferansen.

En FN-konferansen mot rasisme, Durban II, arrangeres i Genève denne uka. Konferansen har i lang tid blitt kritisert for at det foreslåtte sluttdokumentet la opp til en fordømmelse av religionskritikk som gikk sterkt på bekostning av ytringsfriheten, samt at Israels maktbruk overfor palestinerne ble ensidig fordømt.

Nå har forslaget til sluttdokument blitt justert, blant annet etter påtrykk fra Norge.

Israel og midtøstenkonflikten nevnes ikke lenger med et ord, og det er ikke lenger noen eksplisitt fordømmelse av religionskritikk. Noe som fortsatt provoserer enkelte vestlige stater, og som fortsatt blir sett på som et angrep på ytringsfriheten, er imidlertid at enkelte vedtakspunkter fortsatt fordømmer "religiøst hat", skriver BBC.

I tillegg står det at det nye sluttdokumentet bygger på sluttdokumentet fra den forrige Durban-konferansen fra 2001. Det er tilsynelatende her den største kimen til konflikt ligger. 2001-konferansen ble nemlig enig om en formulering som sier at "vi er bekymret for de belastningene det palestinske folket utsettes for under utenlandsk okkupasjon".

I utkastet til nytt sluttdokument er referansene til midtøstenkonflikten fjernet, og det heter kun at man ønsker å bekjempe rasisme mm. også i områder som er "under utenlandsk okkupasjon". (pkt. 5)

- Dette ekkoet fra 2001 er nok til å provosere USA, Israel og deres allierte, skriver BBCs kommentator Paul Reynolds.

USA, Tyskland og Canada m.fl. boikotter
Til tross for forbedringene, er det imidlertid fortsatt en lang rekke land som velger å boikotte konferansen. Blant disse toneangivende land som USA, Canada og Tyskland. I tillegg holder Italia, Nederland, Israel, Australia og New Zealand seg borte.

USAs president Barack Obama sier at årsaken til at USA ikke deltar, er at Durban II-konferansen tar utgangspunkt i den forrige antirasismekonferansen fra 2001.

- Den forrige konferansen var basert på en del sterkt Israel-kritiske formuleringer som USA ikke kan stå inne for. Hvis vi hadde begynt med blanke ark denne gangen kunne det ha vært greit, men når man har valgt å basere seg på den forrige konferansen ønsker vi ikke å delta, sa Barack Obama nylig under en pressekonferanse.

Skuffet generalsekretær

FNs generalsekretær Ban Ki-Moon sa på åpningssesjonen i dag at han er dypt skuffet over at så mange store, vestlige land har valgt ikke å delta.

- Menneskeheten må stå samlet om de verdiene som forener oss. Vi må vise en vidtgående toleranse og se forbi de tingene som splitter oss, sa Ki-Moon med klar adresse til de som har valgt å bli borte.

Norges utenriksminister Jonas Gahr-Støre er også skuffet. Han har hele tiden ment at Norge burde delta på konferansen, og ikke måtte gi opp dialogen.

Noe av problemet, slik utenriksministeren ser det, er at kritikkverdige uttalelser fra et såkalt NGO-forum (forum for ikke-statlige organisasjoner) under 2001-konferansen, ble blandet sammen med reelle uttalelser fra selve konferansen.

- Jeg vil være forsiktig med å være kritisk til kritisk debatt. Det er en viktig del av demokratiet. Men fordi NGO-forumet fra 2001 feilaktig har blitt blandet med rasismekonferansen må vi være tydelige på at det vi forholder oss til her, er sluttdokumentet som kom ut av Durban I-konferansen mellom stater, ikke debatten på NGO-forumet, sier Støre til Ny Tid.

- Sterk lobby ønsker havari

Ny Tid har også snakket med talsmann for FNs høykommissær for menneskerettigheter, Rupert Colville. Han synes mye av kritikken mot Durban II-konferansen har vært misforstått.

En av mytene FN-talsmannen vil legge død, er at Libya, Iran og Cuba har kontrollert forberedelsene til konferansen.

- Det er ikke sant. Disse tre landene har vært med i den forberedende gruppen sammen med tjue andre land, inkludert Norge. De tre autoritære landene har ikke hatt mer kontroll enn de andre, sier Colville til Ny Tid.

Han mener at han aldri i sine 17 år i FN-systemet har vært med på maken til press i forkant av en konferanse.

- Debatten og mediedekningen av Durban II har vært preget av misforståelser og fordreininger. Konferansen har vært utsatt for en sterk lobby som ønsker at det samme som skjedde i 2001 skal skje igjen, sier Colville til Ny Tid.

Amnesty Norge har vært bekymret for at Durban II kunne skade menneskerettighetsarbeidet hvis sluttdokument definerte religionskritikk som et brudd på menneskerettighetene. Men ettersom dette nå er tatt ut, er Amnesty positive til konferansen.

- Å trekke seg før konferansen blir som å overlate den til stater man ikke ønsker at skal dominere, sier generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs til Ny Tid.

Rød klut fra Iran

Men selv om en del røde kluter nå er fjernet fra forslaget til sluttdokument, har det dukket opp en ny klut. Irans president Mahmoud Ahmadinejad er nemlig invitert til å holde en hilsningstale på konferansen.

Ahmadinejad har tidligere uttalt at han ser på jødeutryddelsene under andre verdenskrig som en "myte".

- Hvis Ahmadinejad bruker denne konferansen til å gjenta sine angrep på Israel, og til og med benekte Holocaust, vil det være en katastrofe for en konferanse FN hadde håpet ville bli et godt eksempel på samhold mot diskriminering, sier BBCs korrespondent Imogen Foulkes.

(OPPDATERT: Ahmadinejad holdt et Israel-kritisk innlegg, og representanter fra flere land gikk ut i protest.)

Israels statsminister Benjamin Netanyahu legger ikke noe imellom når har skal beskrive Ahmadinejads opptreden i Genève, som ironisk nok skjer samtidig som Israel holder sin årlige minnemarkering om Holocaust.

- Seks millioner av vårt folk ble slaktet under Holocaust. Mens vi minnes dem, arrangeres det en konferanse som angivelig skal være mot rasisme, men som har invitert en holocaust-benekter som æresgjest - en person som vil slette Israel fra jordas overflate, tordner Netanyahu.

Israel har kalt hjem sin ambassadør til Sveits på grunn av dette.

IHEU jobber også med saken
Human-Etisk Forbunds internasjonale sammenslutning, IHEU, har jobbet tett med FN opp mot Durban II-konferansen.

På IHEUs nettsider skriver Roy Brown at han har prøvd å få med en fordømmelse også av diskriminering mot ikke-troende i sluttdokumentet.

I tillegg har han arbeidet for at man ikke bør fordømme "anti-arabisme" i vesten, slik punkt 12 i det gjeldende forslaget til sluttdokument gjør, uten tilsvarende å fordømme anti-vestlige strømninger i den arabiske verden. Les mer her.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

 

Siste nytt i Nyheter

– Nei, vi vil ikke avkristne Drammen

Kommunaldirektør med klar melding:

– Nei, vi vil ikke avkristne Drammen

Kommunaldirektør i Drammen, Kari Høyer, synes mediedekningen har vært en smule tabloid. – Poenget er å legge til rette for livssynsfrihet for alle, sier hun. (10.2.2012)

– Et interessant og grundig arbeid

Sturla Stålsett om Drammen-utredningen:

– Et interessant og grundig arbeid

... men leder av det nasjonale livssynspolitikkutvalget, Sturla Stålsett, vil ikke uttale seg om detaljene i utredningen til Drammen kommune. (10.2.2012)

 
Vil kutte i kirken hvis medlemstallet går ned

Forslag til livssynspolitisk strategi for Drammen:

Vil kutte i kirken hvis medlemstallet går ned

Normalt får Den norske kirke bevilgninger uten hensyn til medlemstall. Det vil rådmannen i Drammen kommune ha en slutt på. (9.2.2012)

HEF gir 250.000 kroner til Island

HEF gir 250.000 kroner til Island

HEFs søsterorganisasjon på Island er i ferd med å bli anerkjent som livssynsorganisasjon med offentlig støtte. Og nå har de fått de hjelp fra storesøster i Norge. (7.2.2012)

 
Alle HEF-delegatene stemte for eutanasi-vedtak

Alle HEF-delegatene stemte for eutanasi-vedtak

EutanasiAlle delegatene fra Norge stemte for et vedtak som støtter aktiv dødshjelp, under den humanistiske verdenskongressen i 1999. – Dette angir en retning, sier Levi Fragell. (3.2.2012)

Intens debatt om aktiv dødshjelp

Intens debatt om aktiv dødshjelp

EutanasiOslo fylkeslag i HEF vil ha debatt om eutanasi i forbundet. Morten Horn er lege og HEF-medlem, og spør hvorfor sentrale tillitsvalgte vil tvinge hans yrkesgruppe til å ta liv. (2.2.2012)