Human-Etisk Forbund

Se bildet større

Leder i Kirkerådet, Nils-Tore Andersen, forteller at Trosopplæringsreformen er en kompensasjon til kirken for at den offentlige skolen ikke lenger kan drive med trosopplæring.

I fjor bevilget staten 170 millioner kroner til Den norske kirke for å sette dem i stand til å lære opp alle døpte barn mellom 0 og 18 år i den kristen-evangeliske tro gjennom den såkalte Trosopplæringsreformen.

Beløpet er alt for lavt ifølge Den norske kirke. Under den siste Bondevik-regjeringen ble det gitt lovnader fra Stortinget om at det skal settes av 250 millioner årlig til dette. Kravet fra kirken var i utgangspunktet det dobbelte - en halv milliard årlig.

Leder i kirkerådet, Nils-Tore Andersen var svært misfornøyd da regjeringen i fjor høst bare plusset på 20 millioner til trosopplæringsreformen, slik at totalbevilgningen kom opp i 170 millioner.

- Dette er den laveste bevilgningen siden reformen ble satt i gang, sa en misfornøyd kirkerådsleder. Han påpekte overfor Vårt Land at tidligere kirkestatsråd Trond Giske under Kirkemøtet i 2008 sa at han ønsket en raskere innføring av trosopplæringsreformen.

Nesten like mye som alle de andre får tilsammen

Hvor mye får egentlig alle andre barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge til sitt arbeid?

I 2009 fikk 77 barne- og ungdomsorganisasjoner tildelt tilsammen drøyt 83 millioner kroner - 87 millioner mindre enn det Kirken alene fikk.

19 av disse organisasjonene (dvs. ca. 25 prosent) er i tillegg uttalt kristne, og bidrar således til å nå deler av målene som er fastsatt i Trosopplæringsreformen. Blant de som fikk mest finner vi for eksempel KFUK-KFUM-speiderne (5,2 mill. til sammen) Norsk søndagsskoleforbund (3,6 mill.), Kristen idrettskontakt (2,5 mill.) og Indremisjonsforbundets barne- og ungdomsavdeling (2 mill.).

Prosjektmidler i tillegg

I tillegg settes mye av den statlige støtten til barne- og ungdomsorganisasjoner av som prosjektstøtte.

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) opplyser at de i 2009 delte ut rundt 120 millioner i prosjektstøtte. 110 av disse millionene var såkalte Frifondmidler. I tillegg kommer en del statlige prosjektstøtteordninger som ikke går gjennom LNU og som LNU ikke har oversikt over.

Vi kan dermed anta at totalsummen av drifts- og prosjektstøtte til norske barne- og ungdomsorganisajonene ligger et sted mellom 210 og 300 millioner.

Til sammenligning får altså Den norske kirke alene 170 millioner til sitt barne- og ungdomsarbeid, i tillegg til at en god andel (25 prosent?) av barne- og ungdomsorganisasjonenes penger går til kristne organisasjoner.

Det er dermed dekning for å si at Den norske kirke får nesten like mye til sitt barne- og ungdomsarbeid alene, som alle norske barne- og ungdomsorganisasjonener får fra staten tilsammen.

Kompensasjon for bortfall av skoleforkynnelse

Leder i Kirkerådet Nils-Tore Andersen, vil ikke være med på at det er urimelig at Kirken er misfornøyd når de får nesten like mye til barne- og ungdomsarbeid som alle de andre tilsammen.

- Jeg vil nødig framstå som utakknemlig, men jeg må få lov til å be Stortinget følge opp de vedtakene de selv har fattet. Trosopplæringsreformen er ikke en "støtte til vårt barne- og ungdomsarbeid". Det er en kompensasjon for at den offentlige skolen ikke lenger kan drive med trosopplæring, sier Andersen.

- I tillegg er det jo en god andel kristne organisasjoner som får ordinære drifts- og prosjekttilskudd fra staten, og som slik sett bidrar til å nå målene i trosopplæringsreformen?

- Ja, men de inngår ikke i den planen vi har med reformen. Men hvis de ønsker å bli en del av reformen, er det selvsagt muligheter for det, sier han.

Nils-Tore Andersen understreker at bevilgningene til kirkens trosopplæringsreform kommer Human-Etisk Forbund og alle de andre tros- og livssynssamfunnene til gode økonomisk. Den statlige støtteordningen for tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken, baserer seg nemlig på kirkebevilgningen.