Den danske folkekirken går for å være veldig moderat og liberal. Man finner ikke engang et kors på hjemmesiden deres.

Den danske statskirken mister støtte

For elleve år siden støttet 70 prosent av danskene statskirkeordningen. I dag er tallet sunket til 59 prosent.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
26.05.2010 kl 15:24

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

En undersøkelse Capacent Danmark har utført for Kristeligt Dagblad viser at støtten til den danske statskirkeordningen har sunket fra 70 til 59 prosent fra 1989 og fram til i dag.

Det er spesielt de unge som vender ryggen til ordningen. I aldersgruppen 18 - 34 år er oppslutningen bare 36 prosent. Blant de over 34 år, ligger oppslutningen på 67 prosent, altså tett under det samlede tallet fra 1989.

Tror på løsrivelse

Religionssosiolog Søren Østergaard sier til Kristeligt Dagblad at tradisjoner generelt er problematisk for de unge. Han tror imidlertid behovet for og sansen for tradisjoner kan øke med alderen.

Flere danske kommentatorer tror det er en løsrivelsesprosess på gang mellom stat og kirke i Danmark, slik vi allerede har sett det i Sverige og Norge.

- Stat og kirke blir nok skilt på et tidspunkt. Det skjer ting kulturelt i vårt samfunn som kirken og politikerne er nødt til å erkjenne, sier biskop i Viborg stift, Karsten Nissen til Kristeligt Dagblad.

Nissen er selv motstander av en slik utvikling, og mener at hvis man skal unngå dette, er det nødvendig å finne ut om det er mulig å gi den danske folkekirken mer frihet innenfor det gjeldende lovverket.

Han er bekymret for en utvikling der staten overstyrer kirken, i for eksempel spørsmålet om vigselsrett for homofile.

Religionssosiolog Søren Østergaard tror det kun er et spørsmål om tid før stat og kirke blir skilt.

- I en tid der kristendommen har blitt en historie som skal kjempe i det religiøse supermarkedet med andre historier, kan ikke folkekirken ha noen særstatus, sier han.

Lover gjennomgang hvis regjeringsskifte
Kirkepolitisk ansvarlig i det sosialdemokratiske partiet, Karen Klint, lover at hvis sosialdemokraterne vinner det neste valget, så skal biskop Nissen få den gjennomgangen han etterlyser.

Klint synes imidlertid ikke grunnloven bør endres slik at kirken mister sin særstatus.

I Norge ligger støtten til statskirkeordningen ett sted mellom 50 og 60 prosent.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse