Politimenn utenfor en av de moskeene som ble angrepet sist uke. Se tv-innslag fra Reuters.

Taliban gratulerte med drap på 94 "vantro"

Islamister stormet i forrige uke to ahmadiyya-moskeer i Pakistan. 94 ble drept og over 100 såret. Dager etter ble ytterligere 12 ble drept i et angrep på sykehuset som behandlet de sårede.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
03.06.2010 kl 11:17

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Slike plakater lar pakistanske myndigheter bli hengende. Teksten lyder blant annet: "Du skal ikke ha noen som helst kontakt med de verste vantro og fiender av Islam, f.eks. ahmadiene. Fortell dine barn det samme. Folk som treffer dem vil bli fratatt muligheten til å møte Muhammed på dommedag". Foto: Persecution.org

Den Taliban-tilknyttede gruppa Tehrik-e-Taliban Pakistan (TTP) har tatt på seg ansvaret for angrepet.

Taliban har sendt ut en pressemelding der TTP blir gratulert med angrepet. Samtidig oppfordrer Taliban alle pakistanere til å drepe alle ahmadiyya- og shia-muslimer de måtte komme i kontakt med. De to gruppene anses av Taliban som "fiender av Islam og vanlige folk".

Først moskeen, så sykehuset

Det var den 28. mai at de islamistiske ekstremistene angrep ahmadiyya-moskeene Baitul Nur og Darul Zikr i Lahore, Pakistan. De var bevæpnet med geværer, granater og bomber. 94 ble drept og over 100 såret.

Tre dager senere trengte uidentifiserte gjerningsmenn seg inn på intensivavdelingen ved Lahores Jinnah-sykehus, der de sårede og en av angriperne fra moske-angrepene ble behandlet. Dette førte til en skuddveksling der ytterligere 12 mennesker ble drept, for det meste politifolk og sykehusansatte. Gjerningsmennene greide å komme seg unna.

Tillot oppfordring til drap

Den pakistanske regjeringen må tåle sin andel av skylda for slike brutale angrep på landets ahmadiyya-muslimer. Nylig tillot de reklamebannere langs hovedferdselsårene i Lahore som oppfordrer til drap på "quadianiene" - en nedsettende betegnelse på ahmadiyya-muslimer.

Pakistans lovfestede forbud mot blasfemi er et av verdens strengeste. I verste fall kan folk som dømmes for blasfemi få dødsstraff, og i praksis gjør myndighetene svært lite for å etterforske religiøst motivert vold mot grupper som av den muslimske majoriteten anses som blasfemiske.

Dette går spesielt hardt ut over ahmadiyya-muslimene. Deres opphøying av Mirza Ghulam Ahmad (1853-1908) til en viktig læremester i islam er utålelig for Pakistans sunni-muslimske majoritet, og for militante ekstremister som Taliban.

Ahmadiyya-muslimenes framheving av Mirza Ghulam Ahmads liv og lære utfordrer Muhammeds suverene status som profet for Allah. At de gjør dette samtidig som de insisterer på å kalle seg muslimer får de mer "rettroende" muslimene til å se rødt.

Det hjelper ikke at ahmadiyya-muslimene presiserer at Ahmad er underordnet Muhammed som profet. De blir systematisk forfulgt og drept, og blir med hjemmel i Pakistans blasfemilov ansett som en gudsbespottende sekt.

I 2009 ble minst 50 ahmadiyya-muslimer tiltalt på dette grunnlaget i Pakistan. Samme år ble totalt elleve ahmadiyya-muslimer drept på grunn av sin tro. Staten gjorde svært lite for å etterforske drapene. Staten gjør heller ikke noe for å sikre ahmadiyya-muslimene mot nye angrep.

Sterk fordømmelse

Menneskerettighetsgrupperinger som Human Rights Watch og Amnesty fordømmer angrepene i forrige uke på det sterkeste. De protesterer også mot den sterkt diskriminerende og menneskerettighetsstridige pakistanske blasfemiloven. De ber landet etterforske religiøst motiverte drap og dømme de skyldige, samt beskytte utsatte grupper.

- Enten fornekter myndighetene overgrepene, eller så ønsker de å diskriminere, sier Ali Dayan Hasan fra Human Rights Watch.

Han oppforder pakistanske myndigheter til å legge fra seg fordommene og beskytte religiøse minoriteter som ahmadiyya-muslimene fra Taliban og andre militante sekter som historisk sett har vært beskyttet av staten.

Kilder: Human Rights Watch og Wikipedia

Siste nytt i Nyheter

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

 
Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

David Silverman sparket fra American Atheists

Beskyldes for seksuelle overgrep.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse