Human-Etisk Forbund

Se bildet større

- Land med statsreligion må være mer forsiktig med minoritetene sine, sier Njål Høstmælingen.

Nylig ble det kjent at den norske domstolsadministrasjonen ikke går inn for noe direkte forbud mot "religiøst og politisk betingede plagg og symboler", eller som det kalles på folkemunne: hijab. De mener det gjeldende regelverket holder. Dette regelverket pålegger dommere å "opptre slik at det ikke med rimelighet kan stilles spørsmål ved dommerens nøytralitet".

I sin høringsuttalelse i forkant av vedtaket skriver Senter for menneskerettigheter (SMR) at den norske statskirkeordningen og tradisjonen for kristne formålsparagrafer kan gjøre det vanskeligere for Norge å få medhold i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD), hvis noen skulle anmelde Norge for å nekte bruk av hijab for dommere.

"Nøytralitet" i Norge blir kristendom

SMR viser blant annet til at Tyrkia har fått medhold fra EMD i å nekte bruk av hijab på universiteter. Dette er begrunnet i Tyrkias grunnlovsfestede prinsipp om sekularisme og livssynslikestilling.

I Norge blir det imidlertid annerledes. Her har vi tradisjon for statskirke og kristne formålsparagrafer i skole, barnehage og grunnlov. Dermed er ikke utgangspunktet sekulært, men religiøst. Et forbud mot hijab i Norge vil dermed ikke sikre livssynslikestilling og sekularitet, men i større grad kunne tolkes som en befesting av statsreligionen i strid med den enkeltes religionsfrihet, mener SMR.

De skriver i høringsuttalelsen at et betydelig antall av avgjørelsene der EMD har godkjent hijabforbud gjelder formelt sekulære stater.

- Her er situasjonen og utfordringene en annen enn i Norge der man har statskirkeordning og kristen formålsparagraf i Grunnloven, skriver SMR.

Senteret nevner en sak der legestudenten Leyla Sahin saksøkte Tyrkia for å nekte henne å bruke hijab på universitetet. Hun tapte i EMD.

- Hijabforbundet var her begrunnet i prinsippet om sekularisme og nøytralitet for å oppnå en reell religionsfrihet. I en norsk kontekst vil ikke et hijabforbud i domstolene bidra til et pluralistisk samfunn, snarere tvert imot, skriver Senter for menneskerettigheter.

Minoriteter har sterkere krav på vern

Menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen fra det nystartede International Law and Policy Institute bekrefter at statskirkeordningen og tradisjonen for kristne formålsparagrafer vil gjøre det vanskeligere å få aksept i EMD for å nekte offentlige tjenestepersoner å bruke hijab.

- Ja, man kan godt si at statskirkeordningen gjør det vanskeligere å innføre et hijab-forbud. I Norge har vi, i motsetning til sekulære land som Tyrkia og Frankrike, prioritert en bestemt religion. Da vil EMD være ekstra på vakt i forhold til hvordan vi behandler våre minoriteter, sier han.

I tillegg har også EMD tradisjon for å ta hensyn til hvilken religion som reelt sett dominerer i et land.

- Det vil alltid være vanskeligere å få aksept for begrensende tiltak overfor en minoritet enn overfor en majoritet. I Tyrkia er det islam som dominerer. Dermed er det lettere for dem å legge begrensninger på hijab-bruk enn for Norge, sier han.

Høstmælingen understreker at hele grunntanken med menneskerettighetene er å beskytte mindretallet mot overgrep fra flertallet.

- Da må man nødvendigvis legge til grunn hvem som er i flertall og mindretall i hvert enkelt land. EMD vil alltid vurdere enkeltsaker opp mot tradisjon, lovgiving og befolkningssammensetning i hvert enkelt land. Norge og Tyrkia kan dermed ikke forvente å bli behandlet likt, sier han.