Flertallet av kommunene ønsker ikke å få overført gravferdsansvaret, men vil gjerne ha muligheten til å få det uten at kirken kan nekte. Foto: Even Gran

Stort flertall av kommunene vil frata kirken vetorett når det gjelder gravferd

91 prosent av de kommunene som har svart så langt, mener Fylkesmannen bør ha siste ord i hvem som skal ha gravplassansvaret.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.01.2018 kl 16:59

Ved nyttår gikk høringsfristen ut for det som etter planen skal bli en ny, samlet lov om tros- og livssynssamfunn inkludert Den norske kirke. Ett av spørsmålene som skal avgjøres, er hvorvidt Den norske kirke fortsatt skal forvalte gravplasser på vegne av alle innbyggere, uansett tros- og livssyn.

I dag har Den norske kirke dette ansvaret. Kirken kan etter avtale delegere dette til kommunen, men det er kirken alene som bestemmer om dette skal gjøres eller ikke. Ingen offentlige instanser kan overprøve. Kun i noen få kommuner har kirken delegert hele eller deler av oppgaven til kommunen.

Dette kan det bli en slutt på etter at den nye loven er vedtatt. Lovforslaget som er sendt ut foreslår at kirken fortsatt skal ha gravplassansvaret som en normalordning, men at Fylkesmannen kan overføre dette til kommunen etter søknad fra kommunen, uten av kirken nødvendigvis er enig.

91 prosent mener Fylkesmannen, ikke kirken, bør ha siste ord

I skrivende stund har 53 kommuner fått registrert høringsuttalelsen sin på høringssidene til Kulturdepartementet.

Av de 35 kommunene som mener noe om hvorvidt Fylkesmannen bør få det siste ordet, svarer bare tre kommuner nei. Alle de andre 32 kommunene (91 prosent) svarer ja på spørsmålet. Selv om det ikke sies i klartekst, innebærer dette at de er enig i at Den norske kirke skal miste den lovfestede retten de har i dag til å bestemme hvem som skal forvalte gravplassene på vegne av fellesskapet, og at denne retten skal overføres til fylkesmennene.

De tre kommunene som mener at kirken ikke bør miste denne retten er Herøy, Rødøy og Røyken.

Flertall vil beholde kirkelig gravplassansvar som normalordning

Svarene fra kommunene tipper den andre veien når departementet spør om kirkens ansvar for gravplassene bør videreføres som en normalordning. Her svarer 27 kommuner ja mens 13 er uenig.

Samlet sett betyr dette at flertallet av kommunene gjerne vil beholde kirkelig gravplassansvar som normalordning, men synes det er greit at Fylkesmannen kan overprøve dette hvis kommunen ønsker det, uten å være avhengig av kirkelig aksept.

Samkjørte høringsuttalelser fra Sørlandet

Kristiansand, Lindesnes, Marnadal og Vennesla ser ut til å ha samkjørt høringssvarene sine. De fire sørlandskommunene synes ikke det er riktig at Den norske kirke skal ha gravplassansvaret.

– Forvaltning og drift av gravplasser er en offentlig oppgave som skal dekke alle livssyn. Det er unaturlig at ett trossamfunn gis denne oppgaven på vegne av det offentlige. Følgelig bør kommunen ha fullt forvaltnings- og driftsansvar for disse arealene, skriver de fire kommunene.

De mener også at eiendomsretten til gravplassene, som i løpet av de siste 20 årene blitt overført til kirkesognene i mange kommuner, bør tilbakeføres til kommunene.

Modum kommune i Buskerud presiserer at det er feil å gi ett trossamfunn ansvaret for alle gravplasser, fordi alle, uansett tros- og livssynstilhørighet, skal gravlegges på gravplassene. Modum kommune, som allerede i dag har en avtale med kirken lokalt om kommunal gravplassforvaltning, slutter seg ellers til de fire nevnte sørlandskommunene i at eiendomsretten til gravplassene bør overføres fra kirkesognene til kommunene.

Sandnes kommune ønsker også en overgang til kommunal gravplassforvaltning, og mener at dette må utføres i tett samarbeid med tros- og livssynssamfunnene og Den norske kirke.

Sarpsborg vil snu på det og gi kommunene hovedretten til å drive gravplasser, men frihet til å delegere dette til kirken hvis det vurderes som mest hensiktsmessig fra kommunens side.

Trondheim kommune argumenterer prinsipielt og viser til behovet for en livssynsnøytral, kommunal gravplasstjeneste. Hvis dette ikke skjer, mener kommunen at staten bør skrinlegge forslaget om å avvikle de kirkelige fellesrådene. Da vil det fortsatt vil være behov for et samarbeidsorgan mellom Den norske kirke og kommunen, mener de.

Den norske kirke vil beholde vetoretten

Sentralnivået i Den norske kirke, Kirkerådet, er sterkt uenig i forslaget om at Fylkesmannen skal kunne overføre gravplassansvaret til kommunene uten at kirken skal kunne si nei.

– En ordning som den som er foreslått, vil i realiteten avskjære soknet fra noen innflytelse på hvorvidt organet for soknet skal videreføre gravferdsmyndigheten eller om den skal overføres til kommunen, skriver kirken i sin høringsuttalelse.

De mener det er urimelig at en kommune med fylkesmannens godkjenning ensidig kan frata et kirkelig organ vesentlige arbeidsoppgaver og ansvar.

De kommende dagene vil det trolig bli publisert flere høringssvar både fra kommunene og andre høringsinstanser på departementets nettside.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon