Presteforeningen vil at all finanisering av Den norske kirke skal komme fra staten, ikke fra kommunene.

Presteforeningen vil at kommunene skal slutte å finansiere Den norske kirke

Dermed er de på kollisjonskurs med Den norske kirke. Presteforeningen vil også fjerne kirkens trumferett når det gjelder hvem som skal ha ansvaret for gravplassene.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.12.2017 kl 10:24

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Det er ikke alt i Presteforeningens høringsuttalelse som harmonerer like godt med Human-Etisk Forbund. Les hele høringsuttalelsen her.

Se bildet større

Den norske kirke vil ikke ha frihet til å innføre medlemskontingent.

I høringssvaret sitt ber de staten fjerne setningen om at kirkemøtet kan bestemme om det skal innføres medlemskontingent».

Se bildet større

– Jeg håper politikerne vil lytte til Presteforeningen og Human-Etisk Forbund på disse to punktene når den nye loven skal vedtas, sier livssynsrådgiver Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund. FOTO: Human-Etisk Forbund

Det har kommet inn mange høringssvar til den nye samlede loven for tros- og livssynssamfunn. Høringsfristen er 31.12. Vi har tidligere omtalt Human-Etisk Forbunds kritiske høringssvar.

Presteforeningen, som er landets største fagforening for prester og den største av to arbeidstakerorganisasjoner i kirken, har levert en høringsuttalelse som skiller seg fra Den norske kirkes høringsuttalelse på to sentrale punkt:

  • Skal staten ta over alt ansvar for finansiering av Den norske kirke, eller skal man beholde dagens todelte finansieringsløsning mellom staten og kommunene
  • Bør kirkens enerett på å forvalte gravplassene for alle innbyggere videreføres, eller bør dette bli et kommunalt ansvar.

Mener statliggjøring er best for likebehandlingen

Det er et stort flertall i Den norske kirke for at kirken fortsatt bør finansieres både av staten og kommunene. Hovedbegrunnelsen er at de ønsker å bevare kirkens lokale forankring.

Presteforeningen bryter med dette i sitt høringssvar. De synes staten bør overta ansvaret.

Hovedbegrunnelsen til Presteforeningen er at det i dag er store forskjeller på hvor mye penger kommunene bevilger til kirken. Dette kan avhjelpes hvis alt går gjennom staten, mener de. Da kan kirken selv fordele midlene rettferdig til sine underliggende bispedømmer og sogn ut fra behov. En sentralisering av støtten vil også gjøre drift og administrasjonen av kirken enklere, argumenterer Presteforeningen.

En annen fordel med statliggjøring som Presteforeningen påpeker, er at dette vil være en prinsipiell likebehandling av Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene.

– At Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene har den samme offentlige finansieringskilden gjør det lettere å se til at statens støtte til andre tros- og livssynssamfunn er «på lik linje» slik det står i Grunnloven paragraf 16, heter det i Presteforeningens høringsuttalelse.

Den norske kirke ville beholde kommunekoblingen i 2015

Den norske kirkes holdning i samme spørsmål er mer konservativ. Kirkens øverste organ, Kirkemøtet, gikk i 2015 gikk inn for at kommunene fortsatt skal ha ansvar for å finansiere kirken lokalt, og følgelig at alt ikke skal legges på staten.

I kirkens ferske høringsuttalelse, datert 12. desember, tar ikke Kirkerådet i Den norske kirke stilling til saken, men overlater den til neste kirkemøte.

Departementet gir ikke et råd i denne saken, men ber høringsinstansene ta stilling til to alternativer:

  • Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre.
  • Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke.

Kirken vil beholde eneretten selv

Presteforeningen står også nærmere Human-Etisk Forbund i et annet spørsmål, nemlig om gravplassforvaltning. Også her har Den norske kirke en konservativ holdning. Kirken mener de selv bør få beholde dagens lovfestede rett til å drive gravplassforvaltning på vegne av alle.

Presteforeningen støtter isteden departementets forslag der Fylkesmannen etter søknad fra kommunen kan overføre ansvaret til kommunen, uten at kirken nødvendigvis må være enig.

Den norske kirke advarer mot dette.

– En ordning som den som er foreslått, vil i realiteten avskjære soknet fra noen innflytelse på hvorvidt organet for soknet skal videreføre gravferdsmyndigheten eller om den skal overføres til kommunen, skriver Den norske kirke.

Kirken ønsker derfor å videreføre dagens ordning, hvor alle parter må være enige før en eventuell overføring skal skje, og der Den norske kirke i praksis har vetorett.

Håper de vil lytte til Presteforeningen og Human-Etisk Forbund

Livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, synes det er gledelig at det også er noen fra kirkelig hold som ser at en fellestjeneste som gravplassforvaltning ikke kan være forbeholdt ett trossamfunn.

– Det bør være kommunene som bestemmer hvem som skal ta seg av offentlige fellestjenester. Gravplassene er jo for alle i kommunen, ikke bare for kirkens medlemmer. Det er bra Presteforeningen ser dette, sier han.

Han synes det er bra at Presteforeningen ser at det beste for alle er at man får samlet finansieringen av tros- og livssynsorganisasjoner ett sted.

– Det vil definitivt være det beste for likebehandlingen, og det vil også være en fordel for kirken selv. Men en slik løsning kan se selv vurdere hvordan de skal prioritere pengene side og ikke la saken være opp til landets mange kommunestyrer. Det vil gi dem større større selvråderett.

Han håper politikerne vil lytte til Presteforeningen og Human-Etisk Forbund på disse to punktene når den nye loven skal vedtas.

Vi har ikke fått noen kommentar fra Presteforeningen i dag.

Siste nytt i Nyheter

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

 
Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

David Silverman sparket fra American Atheists

Beskyldes for seksuelle overgrep.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse