Presteforeningen vil at all finanisering av Den norske kirke skal komme fra staten, ikke fra kommunene.

Presteforeningen vil at kommunene skal slutte å finansiere Den norske kirke

Dermed er de på kollisjonskurs med Den norske kirke. Presteforeningen vil også fjerne kirkens trumferett når det gjelder hvem som skal ha ansvaret for gravplassene.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.12.2017 kl 10:24

Det har kommet inn mange høringssvar til den nye samlede loven for tros- og livssynssamfunn. Høringsfristen er 31.12. Vi har tidligere omtalt Human-Etisk Forbunds kritiske høringssvar.

Presteforeningen, som er landets største fagforening for prester og den største av to arbeidstakerorganisasjoner i kirken, har levert en høringsuttalelse som skiller seg fra Den norske kirkes høringsuttalelse på to sentrale punkt:

  • Skal staten ta over alt ansvar for finansiering av Den norske kirke, eller skal man beholde dagens todelte finansieringsløsning mellom staten og kommunene
  • Bør kirkens enerett på å forvalte gravplassene for alle innbyggere videreføres, eller bør dette bli et kommunalt ansvar.

Mener statliggjøring er best for likebehandlingen

Det er et stort flertall i Den norske kirke for at kirken fortsatt bør finansieres både av staten og kommunene. Hovedbegrunnelsen er at de ønsker å bevare kirkens lokale forankring.

Presteforeningen bryter med dette i sitt høringssvar. De synes staten bør overta ansvaret.

Hovedbegrunnelsen til Presteforeningen er at det i dag er store forskjeller på hvor mye penger kommunene bevilger til kirken. Dette kan avhjelpes hvis alt går gjennom staten, mener de. Da kan kirken selv fordele midlene rettferdig til sine underliggende bispedømmer og sogn ut fra behov. En sentralisering av støtten vil også gjøre drift og administrasjonen av kirken enklere, argumenterer Presteforeningen.

En annen fordel med statliggjøring som Presteforeningen påpeker, er at dette vil være en prinsipiell likebehandling av Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene.

– At Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene har den samme offentlige finansieringskilden gjør det lettere å se til at statens støtte til andre tros- og livssynssamfunn er «på lik linje» slik det står i Grunnloven paragraf 16, heter det i Presteforeningens høringsuttalelse.

Den norske kirke ville beholde kommunekoblingen i 2015

Den norske kirkes holdning i samme spørsmål er mer konservativ. Kirkens øverste organ, Kirkemøtet, gikk i 2015 gikk inn for at kommunene fortsatt skal ha ansvar for å finansiere kirken lokalt, og følgelig at alt ikke skal legges på staten.

I kirkens ferske høringsuttalelse, datert 12. desember, tar ikke Kirkerådet i Den norske kirke stilling til saken, men overlater den til neste kirkemøte.

Departementet gir ikke et råd i denne saken, men ber høringsinstansene ta stilling til to alternativer:

  • Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre.
  • Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke.

Kirken vil beholde eneretten selv

Presteforeningen står også nærmere Human-Etisk Forbund i et annet spørsmål, nemlig om gravplassforvaltning. Også her har Den norske kirke en konservativ holdning. Kirken mener de selv bør få beholde dagens lovfestede rett til å drive gravplassforvaltning på vegne av alle.

Presteforeningen støtter isteden departementets forslag der Fylkesmannen etter søknad fra kommunen kan overføre ansvaret til kommunen, uten at kirken nødvendigvis må være enig.

Den norske kirke advarer mot dette.

– En ordning som den som er foreslått, vil i realiteten avskjære soknet fra noen innflytelse på hvorvidt organet for soknet skal videreføre gravferdsmyndigheten eller om den skal overføres til kommunen, skriver Den norske kirke.

Kirken ønsker derfor å videreføre dagens ordning, hvor alle parter må være enige før en eventuell overføring skal skje, og der Den norske kirke i praksis har vetorett.

Håper de vil lytte til Presteforeningen og Human-Etisk Forbund

Livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, synes det er gledelig at det også er noen fra kirkelig hold som ser at en fellestjeneste som gravplassforvaltning ikke kan være forbeholdt ett trossamfunn.

– Det bør være kommunene som bestemmer hvem som skal ta seg av offentlige fellestjenester. Gravplassene er jo for alle i kommunen, ikke bare for kirkens medlemmer. Det er bra Presteforeningen ser dette, sier han.

Han synes det er bra at Presteforeningen ser at det beste for alle er at man får samlet finansieringen av tros- og livssynsorganisasjoner ett sted.

– Det vil definitivt være det beste for likebehandlingen, og det vil også være en fordel for kirken selv. Men en slik løsning kan se selv vurdere hvordan de skal prioritere pengene side og ikke la saken være opp til landets mange kommunestyrer. Det vil gi dem større større selvråderett.

Han håper politikerne vil lytte til Presteforeningen og Human-Etisk Forbund på disse to punktene når den nye loven skal vedtas.

Vi har ikke fått noen kommentar fra Presteforeningen i dag.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon