– For læringens del er det bedre å dra på én skikkelig gudstjeneste én gang i løpet av grunnskolen, enn å kjøre kvasiløsningen på Voss hvert år, mener HEFs organisasjonssekretær i Bergen. (Illustrasjonsfoto) FOTO: Den norske kirke

– Hvorfor er det nødvendig å «lære» dette ti ganger?

– Kirkens framstilling av «julesamlingen» på Voss er ikke troverdig, sier Magnhild Marie Bøe-Hansen, organisasjonssekretær for Human-Etisk Forbund i Hordaland.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.12.2017 kl 16:50

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Organisasjonssekretær for Human-Etisk Forbund i Hordaland, Magnhild Marie Bøe-Hansen, synes Den norske kirke burde være ærlig om hva som er hensikten med «julesamlingene» på Voss. FOTO: Even Gran

Se bildet større

I år som i fjor, samles elevene til «ikke-forkynnende julesamling» i Voss kirke, eller Vangskyrkja som den også kalles. Opplegget er en del av KRLE-faget. FOTO: Google street view

Se bildet større

Her er opplegget for årets julesamlinger på Voss. Kateket Rønnaug Skjeldal fra kirken i Voss understreker at det er feil når det står i skjemaet at "alle" skal delta i salmesang. – Kirken har den nødvendige avstand til alle innslagene, understreker hun.

Se bildet større

Kateket Rønnaug Skjeldal ber om å bli trodd på at kirken ikke ønsker å forkynne.

Da Fritanke.no skrev om den framforhandlede «julesamlingen» på Voss i forrige uke – et alternativ til den tradisjonelle skolegudstjenesten før jul – understreket kateket i kirken på Voss, Rønnaug Skjeldal, at kirken ikke ønsker å forkynne når de synger salmer og ber bønner, men at hensikten bare er kunnskapsformidling.

– Når vi kommer til punktet med bønnen Fader vår for eksempel, så sier jeg at dette er en bønn som alle kristne kirkesamfunn har til felles, og så leser jeg den opp. Ingen oppfordres til å delta. Det samme gjelder trosbekjennelsen, juleevangeliet, salmene og velsignelsen. Hensikten med samlingen er kun å formidle kunnskap om kristendommen som en del av KRLE-faget, understreket hun.

– Hvorfor må dette «læres» hvert eneste år?

Organisasjonssekretær for Human-Etisk Forbund i Hordaland, Magnhild Marie Bøe-Hansen, synes ikke kateketens framstilling er troverdig.

– Hvis dette bare handler om kunnskapsformidling, så er det jo merkelig at den samme kunnskapen må repeteres hvert eneste år før jul gjennom hele grunnskolen. Det er ikke faglig rettferdiggjort at det er nødvendig med så mange repetisjoner. Det svekker troverdigheten til kirkens framstilling, sier hun.

Hvis elevene skal lære hva som skjer på en gudstjeneste, mener Bøe-Hansen det hadde vært bedre hvis de heller hadde dratt på en ekte gudstjeneste på en vanlig søndag.

– Dette kunne kanskje skje én gang i løpet av grunnskolen, for eksempel i sjette eller sjuende klasse. Så kunne skolen ha supplert med arbeidsoppgaver etterpå for å sette det hele i kontekst. Det hadde gitt mye bedre læringseffekt, sier hun.

Bøe-Hansen oppfordrer kirken til å være ærlig på hva deres intensjoner er, istedenfor å gi noe som i realiteten er forkynnende et skall av «nøytral kunnskapsformidling».

– Ja, jeg synes dette er uredelig av dem. Alle skjønner hva kirken driver med her. De prøver å tilpasse seg slik at de kan fortsette å forkynne evangeliet for skolene. Det hadde vært mye bedre om de bare innrømte det, sier hun.

Sendt til lovlighetskontroll

Bøe-Hansen forteller at opplegget på Voss nå har blitt oversendt til Fylkesmannen i Hordaland og Utdanningsdirektoratet for lovlighetskontroll.

I et brev fra en forelder på Voss argumenteres det med at opplegget er klart forkynnende, og at kommunalsjefen i Voss kommune sier at opplegget er obligatorisk og at det ikke er samme fritaksordning som ved en gudstjeneste. Det klages videre over at foreldrene kun har fått beskjed om at elevene «skal i kirken», uten noe informasjon om fritak og alternativ undervisning.

Et annet poeng i brevet er at flere av elevene i 2. klasse skal framføre en salme i kirken og at de har øvd på dette på skolen – en aktivitet det også skal være informasjon og fritaksrett fra.

Brevet med krav om lovlighetskontroll trekker også fram menneskerettighetsdommen mot KRL-faget i 2007 der det fra domstolens side ble oppfordret til å være ekstra forsiktig når det gjelder de minste barna.

– Hvis de overliggende instansene konkluderer med at dette er lovlig, synes jeg de skal trekke en klarere grense for hva forkynnelse er. Slik det er i dag, legges hele denne definisjonsmakten over på tilhørerne, og da sier det seg selv at det ikke blir noen klare regler, understreker Magnhild Marie Bøe-Hansen på Human-Etisk Forbunds kontor i Bergen.

– Ulike tema hvert år

Kateket i Den norske kirke på Voss, Rønnaug Skjeldal, har forståelse for at julesamlingen på Voss kan oppfattes som en slags fordekt forkynnelse etter at den tradisjonelle julegudstjenesten forsvant, men ber samtidig om å bli trodd på at dette ikke er hensikten.

– Folk oppfatter dette så forskjellig. Det hadde vært mye lettere for meg å ha en vanlig gudstjeneste enn hele tiden å måtte holde innholdet i religionen min på en armlengdes avstand, sier hun.

Hun understreker at det skal være ulike tema hvert år.

– Hvis samlingen hadde hatt samme innhold hvert år, kan jeg forstå at det stilles spørsmålstegn ved hvor mange repetisjoner som er nødvendig. Men innholdet skal altså være forskjellig hvert år slik at man sikrer en progresjon i læringen, sier hun.

Skjeldal er enig med Bøe-Hansen i at det hadde vært bedre hvis elevene fikk lov til å gå på en ekte gudstjeneste.

– Det måtte jo isåfall ha blitt på en fridag, men det er klart at det ville ha gitt elevene bedre læring om hva som foregår under en gudstjeneste, sier hun.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse