Amerikanske humanister mener man har like stor rett til å praktisere humanisme i fenglser som religion. FOTO: Even Gran

Humanisme ikke anerkjent i amerikansk fengsel, tross forlik

I 2015 inngikk American Humanist Association et forlik med fengselsmyndighetene i USA om at humanisme skal likebehandles med religionene. Likevel fikk Benjamin Espinosa nei.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
12.12.2017 kl 13:39

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

For ett år siden saksøkte American Humanist Association den amerikanske delstaten Nevada på vegne av Benjamin Espinosa, en innsatt i et fengsel i Carson City som ikke fikk praktisere sitt humanistiske livssyn på samme måte som troende innsatte.

Espinosa, som medlem i American Humanist Association, ønsket blant annet å arrangere møter for innsatte med et humanistisk livssyn.

Kommer trolig til å anke

I 2015 ble American Humanist Association og den nasjonale fengselsmyndigheten i USA enige om et forlik som sier at humanisme skal likebehandles med religiøse livssyn i fengselssystemet.

Likevel tapte Benjamin Espinosa saken sin i forrige uke. Dommer Robert C. Jones konkluderte med at Espinosa ikke hadde argumentert godt nok for hvordan hans humanistiske livssyn skilte seg fra vanlig sekulær moralfilosofi. Espinosa hadde kalt livssynet «religiøs humanisme» og dommeren kunne ikke se at dette på noen måte kunne sies å være en religion. Derfor ble det avslag.

American Humanist Association har ikke kommet med en offisiell uttalelse om tapet ennå, men David Niose ved den amerikanske humanistorganisasjonens juridiske avdeling sier ifølge Friendly Atheist at de kommer til å anke dommen på bakgrunn av forliket fra 2015 som nettopp anerkjente at humanisme skal likebehandles med religionene i fengselsvesenet

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse