Gry Folkvord (innfelt) sier ingenting når kollegene begynner å snakke om «human-etikerne som vil ødelegge jula».

Lærer og HEF-medlem:

– Det blir ubehagelig på jobben når det nærmer seg jul

Gry Folkvord opplever at kollegene framstiller hennes julefeiring som en slags «kvasifeiring» som hun har stjålet fra de kristne.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.11.2017 kl 17:40

Gry Folkvord er lærer på en skole i Hordaland. Hun er lei av å bli konfrontert av kolleger og spurt på nedlatende vis om «hvorfor hun feirer jul», noe som gjentar seg hvert år når desember nærmer seg.

«Du feirer vel ikke jul og gir gaver du som er med i Human-Etisk Forbund», kan være en typisk slengbemerkning.

– Det er ubehagelig og slitsomt å måtte forsvare at jeg feirer jul som humanetiker hvert år. Det ligger under spørsmålene deres at min julefeiring er en slags kvasifeiring – at jeg liksom «låner av dem» og lager en billigere og dårlig kopi, sier Folkvord til Fritanke.no.

– Nedlatende, flåsete og kunnskapsløst

Hun synes det mest provoserende er hvordan kollegene mellom linjene sier at kristendommen har eiendomsrett til alt som har med jul å gjøre.

– De forutsetter at nisser, juletrær og gaver kommer fra kristendommen, og legger med den største selvfølgelighet til grunn at de som kristne har opphavsrett til hele juletradisjonen. Det er nedlatende og flåsete, og ikke minst kunnskapsløst. Jeg legger meg ikke oppi hvordan de feirer jul. Jeg spør ikke hvor ofte de går i kirken. Da trenger ikke de blande seg borti hvordan jeg feirer jul heller, sier hun oppgitt.

Folkvord legger til at det aldri er noen diskusjoner rundt religion ellers på året. Det er bare når det nærmer seg jul det spisser seg til.

Det er alltid «human-etikerne» det går ut over

Folkvord forteller at hun og et par andre kolleger i fjor prøvde å sende ut en epost til de som er mest skeptiske til at human-etikere kan feire jul, for å informere dem om juletradisjonens opphav, de mange elementene i feiringen som ikke har noe med kristendom å gjøre, og hvorfor medlemmer i Human-Etisk Forbund feirer jul.

– Det hjalp ikke stort. Vi fikk lite reaksjoner. Ingen sa «takk for informasjon, det var nytt for meg». De som reagerte var nedlatende og kommenterte at «dette har vi hørt før», sier hun.

Skolen Folkvord jobber på er blant skolene som har fulgt den to år gamle oppfordringen fra Utdanningsdirektoratet om å ha aktiv påmelding til skolegudstjenester. Det har ha bidratt til større spenning enn normalt rundt disse spørsmålene.

– Det bygger seg opp på lærerværelset når det nærmer seg jul. Flere snakker høyt om hvordan «de kristne juletradisjonene blir skrelt vekk» og spør indignert «skal vi ikke gå rundt juletreet og gi hverandre gaver heller lenger??!» og slike ting. Og så kommer det anklager mot «human-etikerne som vil ødelegge jula». Jeg sier ingenting når de begynner sånn. Jeg orker ikke diskutere på det nivået, sier Folkvord.

Hun legger til at det også er ansatte på skolen som tilhører andre trosretninger, men at de aldri får noe kritikk eller nedlatende kommentarer.

– Det er alltid «human-etikerne» det går ut over. Jeg synes de kristne skal slutte å være så sinte på oss. Jeg kjemper for en skole som er åpen for alle der alle blir likebehandlet. Det kan da umulig være noe å bli så sint for, sier hun.

– Hvorfor tror du disse reaksjonene kommer?

– De opplever vel at noen kommer og tar fra dem en enerett de har hatt. Slikt utløser selvsagt følelser. Samtidig tror jeg reaksjonene bunner i usikkerhet og kunnskapsløshet rundt hvordan tradisjoner utvikler seg. De sier gjerne at «sånn har vi alltid hatt det». Men det er jo feil. Det er ingenting som «alltid har vært sånn». Tradisjoner og skikker er i bevegelse, nå som før. Julen er en blanding av kristne og ikke-kristne elementer. Det står selvsagt ingenting i Bibelen om julenissen, juletrær og gaver. Det er ingen som har «opphavsrett» her, sier hun.

Folkvord tror også det gir en ekstra selvsikkerhet å tilhøre majoriteten.

– Det er lettere å være dominerende når du har flertallet i ryggen. Balansen i maktforholdet er ujevn, i hvert fall på jobben hos meg. Det er kanskje fem av rundt 40 kolleger som støtter mitt syn i saken, sier hun.

Vil vise et konkret eksempel

I tillegg til å være lærer, er Gry Folkvord leder for ett av Human-Etisk Forbunds lokallag. Hun går ut med dette i Fritanke.no fordi hun synes det er viktig å vise hvordan motsetninger av denne typen kan utspille seg i et konkret arbeidsmiljø.

– Jeg tror vi er inne i en overgangsfase og jeg tror det går bra til slutt. Vi vil få en mer inkluderende og livssynslikestilt skole. Men før vi kommer så langt må det vel være litt bråk, og det får vi vel kanskje tåle, vi som kjemper for å få til denne forandringen, sier hun.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon