To av paneldeltagerne på et møte i Oslo torsdag denne uka ber om å få være anonyme av frykt for represalier.

Human-Etisk Forbund inviterer til møte om sosial kontroll i innvandrermiljø

Akin Düzakin i Oslo HEF mener forbundet bør engasjere seg mer for ungdom med muslimsk bakgrunn. - Den sosiale kontrollen har blitt mye verre siden jeg var ung, sier han.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.11.2017 kl 11:23

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Akin Düzakin i Internasjonalt utvalg i Oslo og Akershus HEF vil gjerne støtte ungdommer i innvandrermiljø som opplever livsbegrensende sosial kontroll.

Se bildet større

Human-Etisk Forbund inviterer til møte om sosial kontroll i innvandrermiljø.

Human-Etisk Forbund, Oslo fylkeslag, inviterer til et møte på Litteraturhuset i Oslo. Det er Secular forum som arrangerer møtet i samarbeid med forbundet. Tittelen er «Den skjulte sosiale kontrollen».

Det har vært mye snakk om at jenter fra innvandrermiljøer blir utsatt for sosial kontroll. Men hvordan er det med guttene? spør Human-Etisk Forbund i invitasjonen til møtet.

Anonyme gutter med masker i debattpanelet

Secular Forum har fått to gutter til å stille opp i paneldebatten under forutsetning av at de forblir anonyme. Begge er født i Norge og vil stille med lånte klær og masker fordi de er redde for represalier fra familien og miljøet de tilhører.

Den tredje debattdeltageren er Angelica Kjos (tidl. Michelle Angelica Johansen). Hun har tidligere stått fram og fortalt om en oppvekst preget av ekstrem omsorgssvikt og overgrep, uten at det offentlige grep inn.

Den siste paneldeltageren er Jan Bøhler, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Han er kjent for sitt engasjement for innvandrermiljøene i Oslo.

Mener HEF bør engasjere for ungdom mot sosial kontroll

Akin Düsakin er aktiv i Human-Etisk Forbund og sitter i internasjonalt utvalg i Oslo og Akershus. Han synes det er viktig at forbundet begynner å engasjere seg mer i situasjonen til innvandrerungdom, både jenter og gutter, som får sine livsvalg innsnevret av sosial kontroll og trusler.

Düzakin (56) er oppvokst i Tyrkia, og har nå bodd i Norge i rundt 30 år. Han er ellers kjent som illustratør og barnebokforfatter.

- I min familie var noen troende muslimer mens andre var ikke-troende. Det var helt greit. Da jeg var ung kunne du tro hva du ville i Tyrkia. Landsfader Mustafa Kemal Atatürks ide om et tydelig skille mellom stat og religion levde i beste velgående.

Men siden 2001, da president Recep Tayyip Erdoğan tok over, har det blitt gradvis verre.

- Tyrkia har gradvis gått over til å bli «en muslimsk republikk» under Erdogan, med stadig mindre toleranse for annerledes troende og ikke-troende, sier han.

Düzakin sier at han selv aldri har opplevd fordømmelser, trusler eller utestenging på grunn av sitt ikke-religiøse livssyn. Nettopp derfor ønsker han å støtte ungdom, og mener dette også bør være en viktig oppgave for Human-Etisk Forbund.

- Det er trist å se at det går feil vei - at norsk ungdom rapporterer om stadig strengere sosial kontroll. Human-Etisk Forbund har en klar oppgave i å støtte disse ungdommene - å gi dem en trygg havn. Det er det vi ønsker å bidra til ved å være med på å arrangere møter som dette, sier han.

Ungdommene er lei av å late som de er muslimer

Ungdom med innvandrerbakgrunn vet generelt sett lite om Human-Etisk Forbund, kan han fortelle.

- De er litt skeptiske, men jeg tror at hvis Human-Etisk Forbund engasjerte seg mer i dette så ville forholdet blitt tettere. Ungdommene er lei av å late som de er muslimer. Human-Etisk Forbund kan komme inn og skape et en felles møteplass for dem, sier Akin Düzakin i Oslo Human-Etisk Forbund.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse