– Jeg reagerer sterkt på at kjøp av en vare – man får faktisk et produkt til rimeligst mulig pris – blir kalt for sniksubsidiering, sier forlagsredaktør Bente Pihlstrøm. FOTO: Arnfinn Pettersen

Mener økonomisjefen tar feil om forlagets økonomi

– Nei, det er ikke på noe tidspunkt tatt ut utbytte av forlagets overskudd. Forlagsredaktør Bente Pihlstrøm i Humanist Forlag reagerer på flere av påstandene fra HEFs økonomisjef.

Tekst:

Publisert:

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Forlagssjef Bente Pihlstrøm i Humanist Forlag reagerer på økonomisjef Harald Massts framstilling av forlagets økonomi, historie og forholdet til majoritets- og minoritetseierne.

– At økonomien er så bra stemmer ikke

– Forlaget har per i dag 1,8 millioner kroner i banken. Summen vil være høyere ved årets slutt, men slett ikke tre millioner. For 2017 er det budsjettert med 3,3 millioner kroner i inntekter, og dette er et ambisiøst budsjett.

– Men Masst påpeker at forlaget har gått med overskudd i åtte av de ti siste årene – stemmer det ikke at forlaget har god økonomi?

– De siste årene har vi bygget opp en viss egenkapital, men denne er ikke større enn det vi trenger for å drive sunt og fornuftig. Ingen seriøse selskap vil legge opp til drift som tærer på egenkapitalen. I en slik sammenheng er tre millioner langt mindre enn det kan se ut som. Et nedleggingstruet forlag er ikke en attraktiv samarbeidsparter. Innsparinger vil bety færre nye prosjekter. Det vil ikke gå lang tid før det utgis færre titler enn i dag, noe som igjen vil føre til at inntektsgrunnlaget blir ytterligere svekket. I tillegg består ikke forlagets egenkapital bare av penger i banken, men også alle bøkene vi har på lager, som ligger der med en viss verdi.

Hun presiserer at forlaget har gått såpass bra de siste årene som følge av flere faktorer, først og fremst raus støtte fra Fritt Ord til enkelte prosjekter, godt salg av et fåtall titler, samt flere innkjøp av Kulturrådet.

– Vi har et ambisiøst budsjett i år, som kommer til å ligge cirka 1,5 millioner kroner under fjorårets driftsinntekter. Med ambisiøst mener jeg at vi må jobbe knallhardt for å nå det, og litt flaks med pressedekning og siste kulturrådspåmelding, men vi legger aldri budsjetter det ikke er mulig å nå. Det er poengløst.

En villet bærebjelke

Pihlstrøm påpeker at den første konfirmasjonsboka bestilt av Human-Etisk Forbund kom i 1994 – før forlaget ble etablert – og er blitt solgt av forlaget siden grunnleggelsen i 1995.

– Boka har vært en villet bærebjelke i forlagets økonomi.

Hun skulle gjerne ønske at det var slik at Humanist forlag skulle ha bedre forutsetninger enn de fleste i forlagsbransjen for å komme seg gjennom endringene som hele bokbransjen står overfor, slik Masst mener.

– Men det er direkte feil. Humanist forlag gir ut smale titler i en smal nisje, og samlet salg i bokhandel de senere år viser at dette ikke er noe å leve av. Det er Kulturrådets innkjøpsordning og støtte fra Fritt ord til enkelte utgivelser som har reddet oss de siste årene.

Det stemmer at Humanist Forlag har tjent penger på konfirmasjonsboka.

– Ifølge aksjeloven er vi forpliktet til å ta markedspris for boken. Det vil si at et konkurrerende forlag ville hatt fortjeneste i lik størrelsesorden. Hadde vi ikke hatt fortjeneste på boka, ville det med andre ord betydd at vi tok en pris som lå langt under markedspris. Dette er ikke lovlig.

Børs og katedral

– Selvstendige bedrifter, og især forlagsvirksomhet, driver gjerne en form for kombinert børs og katedral, der bøker som selger godt og har en god fortjeneste, betaler utgivelser som er ulønnsomme. Humanist Forlags «Pro et contra»-bøker – som er en ønsket utgivelse fra Human-Etisk Forbunds side – er et tydelig eksempel på det siste.

Pihlstrøm reagerer på at økonomisjefen gir inntrykk av at det tas ut fortjeneste fra Humanist forlag.

– Det er ikke på noe tidspunkt tatt ut utbytte av forlagets overskudd. Siden beløpene har vært så små, har det ikke vært aktuelt for verken hovedeier eller medeiere. Da er det vanskelig å forstå at dette er noe argument i det hele tatt. Det er ingen som går og kjøper seg is for det overskuddet som måtte komme i forlaget – dette er blitt og blir fortsatt brukt på andre og mindre lønnsomme utgivelser, blant annet ønsket av vår hovedeier. Skal det tas ut utbytte er dette noe som først og fremst styres av hovedeier, og det er det full anledning til, understreker hun.

– Økonomien de første fem årene i forlaget var katastrofal, til tross for salg av konfirmasjonsbok. Vi overlevde bare på milde gaver fra både store og små aksjonærer, blant annet den dugnadsinnsatsen som aksjonærene Mater A/S og Frederik Hansen har lagt ned i forlagets til sammen 22 år. Om de hadde fakturert det enorme arbeidet de har gjort, ville dette langt overskredet egenkapitalen.

Trenger konkret vedtak

Pihlsrøm slår fast at om den villete bærebjelken i Humanist Forlags eksistens bortfaller, kan ikke forlaget basere driften sin på at det er rimelig å anta at eierne vil bidra.

– Dette er ikke et premiss det går an å drive etter, så dette bør i så fall slås fast i et konkret vedtak.

At Human-Etisk Forbunds kjøp av konfirmasjonsbok fra Humanist Forlag kalles for «sniksubsidiering» reagerer hun på.

– Dette har aldri vært noen hemmelighet, og jeg reagerer sterkt på at kjøp av en vare – man får faktisk et produkt til rimeligst mulig pris – blir kalt for sniksubsidiering, poengterer hun.

– Det er for øvrig overraskende at økonomisjefen i Human-Etisk Forbund ser ut til å mene at han kan mer om norsk bokbransje enn Humanist forlag selv. Vi har ingen annen agenda enn å holde oss flytende ved å utgi bøker som er viktige både for våre eiere og de samfunnsengasjerte leserne vi har der ute. For slik å bidra til en bedre og mer informert samfunnsdebatt, der kritisk tenkning, rasjonalitet og vitenskapelige argumenter er tydelig formidlet.

Siste nytt i Nyheter

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

 
Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

David Silverman sparket fra American Atheists

Beskyldes for seksuelle overgrep.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse