Det er ikke slik at det å si nei til nasjonalt forbud, innebærer at det er fritt fram for burkaer og niqaber på elever og lærere, understreker HEFs fagsjef Bente Sandvig i denne kommentaren. Foto: NTB-Scanpix/Shutterstock

Nei, HEF gjør ikke knefall for niqab-bruk i skolen

KOMMENTAR: Det er ikke slik at det å si nei til nasjonalt forbud, innebærer at det er fritt fram for burkaer og niqaber på elever og lærere, understreker Human-Etisk Forbunds fagsjef Bente Sandvig.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 21.09.2017 kl 13:44

I kjølvannet av at styreleder Tom Hedalen kommenterte Human-Etisk Forbunds vedtak på sin egen Facebookside og i oppfølgende intervju med Fritanke.no, har det vært en viss temperatur på diskusjonen i ulike Facebook-tråder. Noen truer med å melde seg ut av Human-Etisk Forbund fordi forbundet nå visstnok gjør knefall for bruk av niqab og burka i skole og på universitet og høyskoler, mens andre roser Human-Etisk Forbund for å være prinsipielle og ryddige og ikke la seg bruke i et betent politisk spill.

Ut fra den pågående diskusjonen er det uansett ikke helt lett å kjenne igjen verken vedtaket eller diskusjonen fra hovedstyrets behandling av regjeringens forslag om et nasjonalt forbud mot plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i utdanningsinstitusjoner.

Human-Etisk Forbund mener at politikk skal lages på et best mulig kunnskapsbasert grunnlag.

Ikke minst gjelder det på områder som handler om å begrense noens menneskerettigheter, og derfor forberedte generalsekretæren et bredt anlagt drøftingsnotat før sommeren, deretter behandlet hovedstyret saken på sitt møte 10. september. Fritanke.no har tidligere redegjort for voteringer og flertall og mindretall.

Behov for regulering

Nå er høringssvaret ferdigskrevet og sendt til Kunnskapsdepartementet, og alle kan selv lese forbundets vurderinger.

Kort oppsummert:

Human-Etisk Forbund ser behovet for å regulere bruk av ansiktsdekkende plagg i undervisningsforløpet. Spørsmålet er hvilke virkemidler som best tjener formålet: Dagens lokale regulering eller et nytt nasjonalt forbud? Det er altså ikke slik at det å si nei til nasjonalt forbud, innebærer at det er fritt fram for burkaer og niqaber på elever og lærere.

Utdanningsinstitusjoner har i dag anledning til å regulere eller helt forby slike plagg på elever/studenter gjennom sine ordensreglement, mens det ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett å bestemme at ansatte i barnehage og skole ikke kan bære slike plagg. I Kunnskapsdepartementets gjennomgang slås det fast at det er svært få som bruker slike plagg, og at lokal regulering har vist seg å fungere godt. Med andre ord er det vanskelig å se behovet for et nasjonalt forbud.

De som argumenterer for det, er mest opptatt av å sende et tydelig signal om at her møter vi hverandre uten å dekke til ansiktet og at det å kunne se hverandre er en viktig forutsetning for kommunikasjon, mens de som er skeptisk er opptatt av at forbud i lovs form bare bør brukes der det er strengt nødvendig og man ikke har andre virkemidler til rådighet.

Hensyn til læringsmiljø, kommunikasjon og sosialisering

Den saklige begrunnelsen – hensyn til læringsmiljø, kommunikasjon og sosialisering ivaretas godt slik dette reguleres i dag, og det er altså vanskelig å se hva et nasjonalt forbud skal bidra mer og bedre til utover en slik signaleffekt som mindretallet ønsket.

Human-Etisk Forbund er opptatt av at de virkemidlene utdanningsinstitusjonene har til disposisjon tydeliggjøres, og oppfordrer til at flere kommuner og fylker bør følge Østfolds eksempel og ta inn en formulering som: «Bruk av plagg som helt eller delvis dekker elevens ansikt er ikke tillatt i undervisningssituasjoner.»

I tillegg foreslår Human-Etisk Forbund at man følger opp den lokale reguleringen med en plikt til å ha en samtale med vedkommende som dukker opp med ansiktsdekkende plagg for å kunne fange opp den enkelte kvinnens situasjon: Det gjelder bruk av tvang, i forhold til klesbruk og ekteskap og eventuell kjønnslemlestelse, og det gir også en mulighet til å fange opp signaler om radikalisering.

Positiv til lokale forbud

Videre stiller Human-Etisk Forbund seg positiv til å hjemle adgangen til lokale forbud dersom det er nødvendig eller ønskelig for de lokale instanser. Så langt har de som selv har skoen på uttrykt at dette klarer de fint å håndtere selv, og det har forbundet tatt til etterretning.

Human-Etisk Forbunds standpunkt enda kortere oppsummert:

1. HEF mener det er på sin plass å regulere bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehage og utdanningsinstitusjoner

2. HEF mener dagens ordning med lokale forbud ivaretar dette på en god måte i dag

3. HEF mener de lokale aktørene har de virkemidler de trenger, men at disse kan tydeliggjøres

4. HEF mener at en ny plikt til å gjennomføre en samtale med den som møter opp med ansiktsdekkende plagg er et godt supplement til dagens regulering

5.
HEF mener det ved behov kan innføres en hjemmel for lokale forbud

6. HEF mener ikke at ansiktsdekkende plagg er ok – verken på elever, studenter eller lærere

7. HEF mener nasjonalt forbud ikke er veien å gå når andre virkemidler fungerer

Forskjellen mellom flertallet og mindretallet i hovedstyret handler om valg av strategi og virkemidler for å oppnå det samme. Verre er det egentlig ikke.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon