Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
14.09.2017 kl 15:50

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Livssynsrådgiver Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund vurderer hva valgresultatet kan bety for livssynspolitikk-feltet. FOTO: Human-Etisk Forbund

Det pågår selvransakende møter og ulike sonderinger rundt omkring i det politiske Norge i dag, men det synes klart at dagens regjering fortsetter som før inntil videre. Fritanke.no spør: Hva betyr det for livssynspolitikken framover?

Rådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, vurderte partienes valgprogram for Fritanke.no i forkant av Stortingsvalget. Det er selvfølgelig helt umulig utfra programmene å spå hva som kommer til å skje, men vi har utfordret ham til noen kvalifiserte gjetninger.

Den viktigste konsekvensen av valgresultatet vil ifølge Helgestad antagelig være at prosessen med ny lov om tros- og livssynssamfunn fortsetter videre.

– Departementet har sagt at forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn skal sendes ut på høring kort tid etter valget. Ved regjeringsskifte måtte vi ha regnet med at en ny regjering ville brukt kanskje et år eller to på å gjøre forslaget til sitt eget, slik vi opplevde etter framleggingen av Stålsett-utvalgets rapport på tampen av Stoltenberg-regjeringens tid, sier han.

Lovarbeidet inkluderer finansiering, gravplassforvaltning og spørsmålet om lovreguleringen av Den norske kirke.

– Når det gjelder finansiering er det særlig Venstre som har vært med regjeringen på å sikre brudd med likebehandlingsprinsippet i foregående periode. Den nye mandatfordelingen innebærer at regjeringen vil trenge støtte fra flere parti. Kanskje kan det føre til at likebehandlingsprinsippet vil stå sterkere. Jeg håper i hvert fall at regjeringen vil søke bred enighet om hvordan tros- og livssynsfeltet skal finansieres de neste tiårene, understreker Helgestad.

Endelig skille av stat og kirke

Regjeringspartiene ønsker å skille stat og kirke, men:

– Denne regjeringen har gjort det klart at de er ferdig med den oppgaven. Regjeringen har laget det de mener er et tydelig skille mellom stat og kirke, og er fornøyd med det. Det som gjenstår nå er å gjøre noe med tilskuddsordningen. Så har de sagt at de vil se på hvem som skal ha ansvar for gravplassforvaltningen. Det betyr kanskje at vi endelig får vite hva Høyre mener om det, for det sier ikke partiprogrammet deres noe om.

Helgestad forklarer at det er helt umulig å vite hva partiene egentlig mener når det kommer til gravplassforvaltning.

– Her mener partiene enten veldig ulne ting eller ingenting. De tre største partiene har ikke tenkt veldig nøye gjennom hva de mener om dette. Det betyr at de ikke har lovet sine velgere noe heller. Så da gir jo det muligheten for gode, fremtidsrettede løsninger for hele befolkningen i framtida. De er ikke låst i at det skal fortsette som i dag i partiprogrammene sine.

Han har tro på at noe kan skje:

– Jeg tror at vi på gravforvaltningsfeltet etter hvert får kompromisset at kommunene får større bestemmelsesrett, slik at de kommunene som ønsker det kan overta forvaltningen. Det innebærer et brudd med dagens standard, der kirkelig fellesråd har ansvaret med mindre det gir det fra seg til kommunen. De aller fleste kommuner kommer til å vedta at dette ivaretas av kirken, mens de store bykommunene kan vedta at dette angår så mange forskjellige folk at det må kommunen selv ta ansvar for.

Religion i skolen

– Religion i skolen er vanskeligere å gjøre noe med. Vi må regne med at min sønn, som begynte på skolen i høst, kommer til å ha KRLE til han er ferdig på barneskolen. Men regjeringen har satt i gang en annen prosess, «Fagfornyelsen», hvor alle fag i grunnskolen skal gjennomgås, spisses og slankes. Det gjelder også dagens KRLE-fag. Det sitter en faggruppe og finner ut hva som skal være med videre og hvilke fagpunkter osv som er for detaljerte. Her kan det komme endringer i faget vi kjenner som KRLE. Med den sittende regjeringen er det mindre sannsynlig at det kommer så store endringer som for eksempel Arbeiderpartiet ga ønske for på sitt landsmøte, men hva Fagfornyelsen vil føre til av endringer, er for tidlig å si. Hadde det kommet til et regjeringsskifte tror jeg vi ville sett større endringer her. Høyre og Frp har gitt uttrykk for at de er fornøyde med faget slik det er i dag.

Helgestad lover at Human-Etisk Forbund skal bruke de muligheter som kommer:

– Vi kommer selvsagt til å benytte denne fagprosessen til å komme med våre innspill til endringer i faget.

Niqab i skolen

Spørsmålet om niqab/maskering er ikke et rent livssynspolitisk spørsmål, men det tangerer. Regjeringen har for tiden et forslag om å forby niqab i alle utdanningsinstitusjoner ute på høring.

– Venstre og KrF har vært skeptiske til et forbud, mens for eksempel Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter et nasjonalt regelverk mot ansiktsdekkende plagg i utdanningssektoren. Det er tilsynelatende flertall for en eller annen form for regulering. Uten en samarbeidsavtale som i forrige periode, er det ikke sikkert at Venstre og KrF vil få noen innflytelse på den saken.

Siste nytt i Nyheter

Skuffet over svar fra Utenriksdepartementet om Egypt

– Hvorfor snakker UD om religionsfrihet og beskyttelse av religiøse, når saken handler om et mulig forbud mot ateisme? spør Kristin Mile i Human-Etisk Forbund.

Fri tanke og Humanist fusjonerer

Fra 2018 har Human-Etisk Forbund ett nettsted for uavhengig journalistikk. Fritanke.no styrkes med ressursene til tidsskriftet Humanist.

Human-Etisk Forbund positivt overrasket over regjeringserklæringen

«Folkekirke»-referansene er borte. Den nye regjeringen vil ikke rokke ved prinsippet om likebehandling.

 
KA bekymret over regjeringens «radikalt endrede religionspolitikk»

KA, arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter, er ikke like begeistret for den ferske regjeringserklæringen som Human-Etisk Forbund.

Den norske kirke og Human-Etisk Forbund sammen i protest mot Egypt

Ber Utenriksministeren gjøre hva hun kan.

Egypt vurderer å totalforby ateisme

Blir loven vedtatt, må alle egyptere tro på Gud. Hvis ikke kan de bli straffet.