Fra nå av blir det høyst trolig kommunene som skal ta seg av dette. De kommunale giftemålene kan skje hvor som helst i landet. FOTO: Wikimedia commons @ Albin Olsson

Kommunene overtar trolig ansvaret for borgerlig vigsel

I dag skjer borgerlig vigsel på tinghuset. Det vil regjeringen ha en slutt på.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
02.05.2017 kl 15:59

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

I dag har det vært høring om denne saken i Stortinget, samt om andre saker som har med overføring av oppgaver til kommunene å gjøre.

I juni skal Stortinget behandle et forslag fra regjeringen om å flytte ansvaret for borgerlig vigsel fra domstolene og over til kommunene.

Det betyr at kommunene får en lovfestet plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere, og for personer som ikke er bosatt i Norge. Regjeringen foreslår at kommunens vigselstilbud skal være gratis til disse gruppene, mens folk som bor i andre kommuner eller som ønsker vigsel utenom de ordinære åpningstidene, må betale til selvkost.

Både Ekteskapsloven og Lov om notarius publicus må endres for å få til denne endringen.

Du kan bli kommunalt gift hvor som helst i landet

Ifølge forslaget skal ordfører og varaordfører automatisk ha vigselsmyndighet. I tillegg kan kommunestyret utnevnte vigslere blant kommunalt ansatte og folkevalgte. Departementet mener kommunen også bør tilby vigslere som er politisk nøytrale, og kan godt ansette noen til å ta seg av det, hvis de ønsker.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker en fleksibel løsning. De kommunale vigslerne skal ikke være bundet til å vie folk bare i sin egen kommune, men skal kunne vie folk hvor som helst i landet. De må imidlertid forholde seg til regelverket i sin kommune.

I høringsrunden var 52 kommuner positive til forslaget, eller hadde ingen innvendinger mot det, mens 16 kommuner var imot. De høringsinstansene som støttet forslaget, mente det ville gi bedre tilgjengelighet og økt mulighet for lokale og individuelle tilpasninger.

De som var negative mente det ville øke presset på kommunene og at slike ekstraoppgaver ikke styrker lokaldemokratiet. Flere var også bekymret for om kommunene har egnede lokaler for borgerlig vigsel.

Les utredningen her (side 15-22)

En del av kommunereformen

Det er viktig å påpeke at dette ikke har noe med debatten om hvorvidt alle vigsler i Norge bør bli borgerlige å gjøre, noe en rekke politiske partier, samt Human-Etisk Forbund, går inn for.

Saken som skal opp i Stortinget i juni handler bare om hvordan borgerlig vigsel skal organiseres. Vigselsretten til tros- og livssynssamfunn har ikke noe med dette å gjøre.

Hvis regjeringen får flertall på Stortinget for dette, vil det imidlertid gjøre en overgang til obligatorisk borgerlig vigsel for alle enklere, ettersom det borgerlige vigselstilbudet vil bli mer fleksibelt enn i dag.

Saken som skal opp i Stortinget i juni er en del av regjeringens kommunereform, der målet er at flere oppgaver skal overføres til kommunene.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse