Valget av guvernør i Jakarta handler også om hvilken form indonesisk islam skal ha og hvilken rolle religion skal spille i det pluralistiske indonesiske samfunnet. Fundamentalistiske krefter er mot at en kristen kineser, Ahok (innfeldt), skal styre en overveiende muslimsk befolkning som den i Jakarta. På bildetIstiqlal-moskeen, den største i sørøst-Asia. Foto: VanderWolf Images/Shutterstock/NTB scanpix//ahokfornobel.com

Indonesia: Pluralisme og toleranse testes i verdens tredje største demokrati

I dag velges ny guvernør i hovedstaden Jakarta. Valget handler også om hvorvidt konservative og intolerante krefter klarer å sikre seg ytterligere fotfeste i landet som er hjem til verdens største muslimske befolkning.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.04.2017 kl 08:41

JAKARTA: Indonesia blir gjerne holdt frem som eksempel på at islam kan gå hånd i hånd med demokratiske verdier. Med sine over 260 millioner er landet verdens tredje største demokrati. Omtrent 90 prosent av befolkningen er muslimer.

Indonesia har hatt tradisjon for pluralisme og toleranse, og folk med ulik etnisk og religiøs bakgrunn lever stort sett fredelig sammen. Men de siste årene har det vært en økning i forfølgelsen av minoriteter. Mange er blitt fordrevet fra hjemmene sine og flere har mistet livet. Ofte er det religiøse fanatikere som står for ugjerningene, og stadig kommer de unna forbrytelsene ustraffet.

Menneskerettighetsorganisasjoner og liberale indonesere er bekymret over utviklingen. Når innbyggerne i Jakarta nå går til valgurnene for å velge leder, handler det om også om verdier som ytringsfrihet, religionsfrihet og toleranse for ulikhet. Og det handler om hvilken form indonesisk islam skal ha og hvilken rolle religion skal spille i samfunnet.

Ahok – mangfoldets representant

Indonesere som setter pris på mangfold er stolte og glade over å ha en guvernør som har dobbel minoritetsbakgrunn. Bashuki Tjahaja Purnama, med kallenavnet Ahok, er kristen med kinesisk bakgrunn. Han er en kontroversiell figur ikke bare på grunn av sin etniske og religiøse tilhørighet, men også fordi han har vist seg å være nådeløs mot korrupsjon og har et tidvis heftig temperament. Stadig har diskusjon om politikken hans kommet av skyggen av bakgrunnen og karakteren hans. I løpet av sin tid i toppolitikken i landet har han pådratt seg mektige religiøse og politiske fiender som gjentatte ganger har forsøkt å svekke ham.

Inntil i fjor høst var Ahok likevel soleklar favoritt i årets guvernørvalg, med oppslutning på opptil 75 prosent. Nå er han tiltalt for blasfemi og kan tape for en kandidat som er støttet av radikale islamister.

Hva skjedde?

Blasfemianklager og massedemonstrasjoner

I september begynte det å sirkulere en video på nettet der Ahok snakker om et vers fra Koranen. Utsagnene hans er blitt redigert ut av kontekst, slik at det høres ut som om han sier at Koranen er misvisende. MUI, Indonesias islamske råd, var snar med å utlyse en fatwa som krevde at myndigheten skulle rettsforfølge Ahok for å ha fornærmet Koranen. Motstanderne til Ahok brukte saken for hva den var verdt.

Blasfemibeskyldningene ga resonans i befolkningen, og fikk kritiske følger. Radikale krefter lyktes med å mobiliserte hundretusenvis i massive demonstrasjoner mot Ahok, der det ble krevd strenge reaksjoner. Rizieq Shibab, Ahoks erkefiende og lederen av den beryktede organisasjonen Islams forsvarsfront, har vært blant de mest uttalte provokatørene. Han har til og med truet med å drepe Ahok hvis ikke politiet arresterte ham. En massedemonstrasjon i begynnelsen av november endte med et voldsomt kaos, der biler ble satt fyr på og politiet brukte tåregass mot demonstrantene. En person omkom og over to hundre personer ble skadet. Noen dager senere erklærte politiet Ahok som mistenkt for blasfemi, og i desember startet rettsaken mot ham. Avgjørelsen i saken kommer ikke før etter valget.

I tillegg til demonstrasjoner har det pågått rene svertekampanjer mot Ahok, som spiller på at det skal være haram for muslimer å stemme på en ikke-muslim. Blant annet er det hengt opp plakater i flere av byens moskeer med advarsler om at de som støtter Ahok ikke er velkomne. Det rapporteres også om at Ahok-tilhengere er blitt nektet seremonier for sine døde, og at lærere har oppfordret barn til hat.

– Sint

Risma (31) ser på seg selv som en moderat muslim og er provosert over hva som foregår.

– Jeg er blir så sint over å se hvordan skitne triks brukes for ødelegge for Ahok. Jeg håper at valget vil gå skikkelig for seg, at folk begynner å tenke mindre snevert igjen så dette landet på ny kan blir trygt.

Hun forteller at mange av vennene hennes som bor utenbys føler det samme, og at de skal dra hjem til Jakarta for å stemme på Ahok.

Den største demonstrasjonen fant sted 4. desember i fjor og gikk fredelig for seg. Antall rapporterte deltagere varierer fra 200 000 opp til 700 000. Demonstrasjonen sies være den største siden diktatoren Suharto ble tvunget til å gå av i 1998. Mange mener demonstrasjonene handler om mer enn bare religion, men de en del av en politisk maktkamp på høyt nivå der politiske oligarker spiller bevisst på religiøse følelser for å hindre gjenvalg av Ahok og fremme sine egne interesser.

Blasfemi

I mange land i verden er det en økende tendens til bruk av blasfemilover, blant annet i Pakistan og Egypt. Blasfemibeskyldninger blir ofte brukt for å kneble kritikk og knuse politiske motstander, det hele i fromheten og rettroenhetens navn.

I Indonesia har en gammel blasfemilov fått en renessanse, med rekordhøyt antall saker. Blir Ahok dømt risikerer han fengsel i opptil fem år. Selv mener han og mange av hans støttespillere det ligger politiske agendaer bak blasfemisaken. Politiet har arrestert flere for sammensvergelser for å styrte regjeringen i forbindelse med demonstrasjoner. Alle de mistenkte er medlemmer av ulike religiøse organisasjoner. Uansett hva som ligger bak, har bevegelsen lyktes i å mobilisere urovekkende mange, og det er grunn til å spørre hva som skjer med Indonesias tolerante versjon av islam.

Manglende utdanning

En 32 år gammel lærer fra Jakarta, som ikke ønsker navnet sitt publisert, ser på utviklingen som et resultat av manglende utdanning.

– Så mange som kanskje 75 prosent av befolkningen er uutdannet. Derfor blir de lett manipulerte og brukt for å angripe Ahok bare fordi han er kristen og har kinesisk opphav.

Han forklarer antipatien mot kinesere som en del av arven fra Suharto-regimets institusjonaliserte diskriminering av indoneser med kinesisk bakgrunn.

– Da regimet falt på slutten av 90-tallet så ropte folk på demokrati, men med en slags idiotisk idé om at bare etnisk indonesiske muslimer kan styre landet. Litt på samme måte som vi ser skje i USA i dag.

I et større globalt perspektiv kan tendensen kjennes igjen; også i Indonesia har det vært økende nasjonalisme de siste årene. Politikere bruker ofte nasjonalistisk retorikk i sine populistiske prosjekter, og det treffer strenger i befolkningen.. Når det i tillegg settes likhetstegn mellom nasjonal identitet og religion og etnisitet, er det grobunn for polarisering av samfunnet.

Kritiske røster

Selv om de fleste av landets største og såkalte moderate muslimske organisasjoner har oppfordret medlemmene sine til ikke å delta i demonstrasjonene, er kritiske stemmer skuffet over at ikke flere har vist mer integritet og mot i Ahok-saken.

Syafiq Hasyim, som underviser på et muslimsk universitet og er leder for International Center for Islam and Pluralism i Jakarta, skriver i The Strait Times at kun en liten minoritet av muslimske intellektuelle tør si at Ahok er uskyldig i blasfemi. De fleste våger ikke si sin mening i frykt for å bli tatt for å forsvare Ahok, som er kristen og kinesisk-indoneser.

Lederne i Ansor, ungdomsorganisasjonen til landets største muslimske forening, har gått ut offentlig og støttet Ahok i valgkampen. De kritiserer sine trosfeller for å være for nølende til å granske elementer i islam som kan være kilde til konflikt, og de oppfordrer muslimer til å tenke alternativt om sin religionen.

– I ortodoks forståelse er det fastslått at ikke-muslimer er fiender, eller i hvert fall at vi ikke kan stole på dem. Men vi kan ikke leve med den type tolkning fordi vi nå lever vi i et mangfoldig samfunn, sier Ansors formann, Yaqut Cholil Qoumas, til The Jakarta Post, og viser til hvordan religiøs vold i land som Pakistan og Bangladesh kan ødelegge fremtiden til disse nasjonene.

Likestillingsforkjempere er også bekymret for utviklingen, og mange har samlet seg og vist sin støtte til Ahok.

Nifse allianser

Valget denne gang er andre runde. I februar fikk Ahok 43prosent av stemmene, men valgloven krever at en kandidat må minst halvparten av stemmene for å vinne. Nå står det mellom Ahok og Anies Baswedan. Baswedan er kjent som en innflytelsesrik moderat muslimsk intellektuell, som blant annet har vært rektor ved et muslimsk universitet og utdanningsminister. I det siste har han nærmet seg en mer konservativ islam, og er blitt beskyldt for å flørte med skumle krefter. Baswedan er offisielt støttet av flere ytterliggående grupperinger som er assosiert med vold og trusler. «Politics makes strange bedfellows», heter det. Barna til diktatoren Suharto har også stilt seg bak Baswedan. På nettet sirkulerer det bilder av Baswedan sammen med ekstremistiske ledere og den beryktede Tommy Suharto, som tidligere er dømt for både mord og korrupsjon. De poserer smilende sammen hånd i hånd, alle kledd i samme puritanske stil. Flere undersøkelser har vist at religion er hovedmotivasjonen til Baswedans velgere.

Utviklingen går heldigvis ikke bare en vei. Det kan virke som om motstanden mot Ahok har mistet litt av sitt momentum. Demonstrasjonene har hatt mindre oppslutning sammenlignet med i fjor. Myndighetene har tatt grep, flere provokatører er blitt arrestert, og sjefsbøllen Rizieq Shibab er selv også mistenkt i ulike saker.

På meningsmålingene ligger de to kandidatene svært tett. Uansett utfallet av både valget og rettsaken, har liberale indonesere fått enn skremmende og ubehagelig påminnelse om hva som står på spill i det unge demokratiet. Dessuten sier de siste månedenes hendelser noe om hva slags krefter som vil være sving i presidentvalget i 2019.

OPPDATERT 19.04.17 kl 15.30: Baswedan ligger an til seier – Ahok erkjenner valgnederlag

Artikkelforfatter Clea Johnsen er sosialantropolog og har lang fartstid i Indonesia.

Siste nytt i Bakgrunn Vis flere

Mill – friheten og kvinnesakens førstemann

Humanismens moderne tenkere:

Mill – friheten og kvinnesakens førstemann

Filosofen John Stuart Mill synliggjorde at individets frihet også kan trues av et tyrannisk flertall. Og han var blant de første menn som propaganderte for kvinners likeverd og stemmerett på like vilkår som menn.

Quislings konspiranoia

Quislings konspiranoia

For å forstå Quislings antisemittisme, må man forstå Nasjonal Samlings antisemittiske konspirasjonstenkning, fastslår Kjetil Simonsen, forsker ved Jødisk museum i Oslo.

Darwins farlige idé

Humanismens moderne tenkere:

Darwins farlige idé

Med Charles Darwins evolusjonsteori ble det slutten på at Gud vant på «walkover» i spørsmålet om menneskets og andre arters tilblivelse.

Den store britiske kulturkrigen om påskeegg

Den store britiske kulturkrigen om påskeegg

I fjor klaget til og med statsminister Theresa May over at ordet «påske» ikke ble framhevet prominent nok av landets godteriprodusenter.

Menn som har gitt opp kvinner

Menn som har gitt opp kvinner

I protest mot en kultur de mener er ødelagt av feminismen, unngår en del menn aktivt romantiske forhold med kvinner. De går mig-tow.

Stiftet en sekulær religion som tilba Menneskeheten

Humanismens moderne tenkere:

Stiftet en sekulær religion som tilba Menneskeheten

NY SERIE OM HUMANISMENS TENKERE: Auguste Comte var ateist og så teologi som lite annet enn dårlig vitenskap. Han ønsket en ny, positivistisk religion – med eget presteskap og kirkebygg – som tilba Menneskeheten.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon