Du har en moralsk plikt til å bruke hodet

GMO – genmodifiserte organismer – og det multinasjonale såfrøselskapet Monsanto er blitt et hatobjekt for en del miljø- og antiglobaliseringsaktivister. Motstanden mot GMO-mat er velment, men hvor kunnskapsbasert er den? FOTO: Wikimedia commons @ Rosalee Yagihara

Du har en moralsk plikt til å bruke hodet

Det er ikke nok å være en godhjertet person med velmente intensjoner. For å kunne ta gode moralske valg er det også nødvendig å være etterrettelig og sannhetssøkende.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
31.01.2017 kl 10:15

Se bildet større

Norunn Kosberg er filosof og har siden 2014 vært ansatt i Forsvaret for å utrede den nye felthumanistordningen. Hun har skrevet flere bøker om etikk.

KOMMENTAR: Etikken blir mer komplisert når verden blir mer kompleks. For å ta gode moralske avgjørelser kreves det at vi setter oss inn i kompliserte problemstillinger.

Hva skal vi for eksempel mene om genredigert mat, terapeutisk kloning og genterapi på embryo? Er det uetisk og risikabelt, og derfor best å forby? Eller er det omvendt: – Er det uetisk ikke å bruke genterapi på et embryo hvis dette kan forhindre alvorlige sykdommer hos barnet det skal bli? I dag kreves det mer av oss enn før for å kunne ta moralsk gode avgjørelser. Og det ikke å ta stilling kan bli like galt. Det er ikke nok lenger å være en godhjerta person med gode intensjoner.

En moralsk person bør også være redelig, etterrettelig og sannhetssøkende

På mange måter vil den som ikke er redelig, etterrettelig og sannhetssøkende – vi kan kalle det smart eller intelligent – også være umoralsk. Derfor skremmer det oss når den som skal lede verdens mektigste land virker fullstendig uinteressert i kunnskap og sannhet. Han er blitt tatt i løgn etter løgn, men nekter for å ha sagt ting, selv når det finnes lydopptak. Han unnlater å ta på alvor viktige moralske utfordringer i tiden, blant annet har han avvist at klimaendringer er en trussel, og har sagt at han vil vrake alle klimaavtaler som ikke er fordelaktige for USA.

Har vi fått en «postfakta-verden» når mektige personer kommer med utsagn som beviselig er løgner? I så fall er verden også blitt post-moral. Når det er over og ut med sannhet og etterrettelighet, er det også ute med moralen.

I skarp motsetning til dagens statsledere mente Platon at de som skal styre må være «filosof-konger». Definisjonen på en filosof i Platons forstand er en som elsker kunnskap; en venn av visdom; en som søker kunnskap. For å kunne leve gode liv, må menneskene styres av sannhetssøkerne, de som er i stand til å få innsikt i det gode – altså må vi styres av filosofene. Platon formulerte dette prinsippet slik: «Enten må kongene bli filosofer, eller så må filosofene bli konger.» Det er den som søker og elsker kunnskap som skal herske over de andre.

Kritisk tenkning krever bevissthet og utdanning

Vi er for tiden svært langt unna å bli styrt av filosofikonger, men vi må likevel ikke gi opp å insistere på kunnskap og sannhet. Som Aristoteles understreket er tenkeevnen eller intellektet vår fremste menneskelige kvalitet. Og fordi mennesket, ifølge Aristoteles, er det eneste vesenet i naturen som har tenkeevne eller rasjonalitet, er denne egenskapen det genuint menneskelige som må dyrkes. For å utvikle oss med de evner vi er utstyrt med, kreves det utdanning og selvutvikling.

Imidlertid har ikke alle ideologier og strømninger i tiden vært like positivt til kunnskap og refleksjon. Kristen tro innebærer tradisjonelt i større grad å godta uten å stille kritiske spørsmål, å akseptere uten å vurdere om det man skal godta er sant eller usant, for det å tro uforbeholdent er en moralsk dyd.

Jesus sier ifølge Bibelen: «Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket» (Matt 18,3), og små barn tror jo gjerne det de blir fortalt uten å stille kritiske spørsmål. På dette punktet skiller kristendom seg fra human-etikk. Human-etikken ser det som en forpliktelse å søke kunnskap og å gjøre egne vurderinger. Human-etikken krever at vi er etterrettelig, sannhetssøkende, hvor en religiøs etikk tradisjonelt i større grad har betonet lydighet og underkastelse som en målestokk på hengivenhet til Gud.

Det såkalte postfaktuelle samfunnet er livsfarlig og umoralsk

Human-etikken må insistere på sannheten, fordi det såkalte postfaktuelle samfunnet er livsfarlig og umoralsk. Det nye Nordisk humanistmanifestet 2016 understreker også kritisk undersøkelse og kunnskapsbasert argumentasjon som humanismens idémessige fellesgrunnlag, og oppfordrer til «kritisk granskning av alle ideer og oppfatninger, også våre egne». Skal vi ta dette må alvor må vi alle vokte oss for mekanismene bak dumskapen.

Vi er for eksempel alle mer eller mindre utsatt for «bekreftelsesskjevhet» (på engelsk: confirmation bias) – det at vi søker informasjon som bekrefter antakelser vi har i utgangspunktet. Sosiale medier, som for mange nå er den primære nyhetskilden, fungerer som ekkokammer av mennesker lik oss selv som forer oss med slikt som gjør at vi føler oss bedre, uavhengig av om dette er sant eller ikke.

Klimafornekterne velger å lytte til dem som sier det de liker, i stedet for å endre adferd. Når vi lever og forbruker, liker store hus og raske biler, flyreiser og forbruk, vi vil fortsette med dette. De som sier at dette ikke kan fortsette ønsker vi ikke høre å på. Det er fordi det oppstår et ubehag når verdiene våre ikke samsvarer med de faktiske handlingene våre.

Kognitiv dissonans er det psykologiske fenomenet som forklarer at disharmonier mellom handling og verdier søkes utjevnet: Hvis vi ikke endrer vår handling i tråd med de verdiene vi forfekter, må vi finne måter å forsvare handling vår på. En metode er å bestride fakta. Når vi kan tenke at klimaproblemene ikke skyldes vår levemåte, vil ikke vår levemåte være noe problem. Å benekte fakta fjerner ubehaget.

Sett deg inn i sakene. Gå inn i din tid!

Så hva skal du mene om genredigert mat eller terapeutisk kloning? Sett deg inn i de vanskelige problemstillingene! Gå inn i din tid! Visste du at kloning av celler kan være svært nyttig i arbeidet med å utvikle nye behandlingsformer mot enkelte sykdommer? Eller at bruk av genmodifisert (GMO) mat kan hjelpe fattige land hvis de kan dyrke genmodifiserte planter som er resistente mot sykdom og skadedyr? For eksempel kan den genmodifiserte, vitamin A-berikede rissorten Golden Rice bli en av de mulige løsningene på problemet med vitamin A-mangel. Mellom 250 000 og 500 000 barn blir blinde hvert år på grunn av vitamin A-mangel, og halvparten av dem dør, ifølge Verdens helseorganisasjon.

Hvis det er riktig at utviklingen av Golden Rice vil redde millioner av barn, er det da motstanden mot genmodifisert mat som er skadelig? Eller er genmodifisering av mat livsfarlig tukling med naturen, siden det ikke er klart om bruken er skadelig for miljøet og folkehelsa på lang sikt, som motstanderne mener? Selv om et fenomen er komplisert og omstridt kan vi ikke bare avvise det. Vi må sette oss inn i problemstillingene.

Så komplisert har verden blitt at vi alle må bli filosofikonger for å ta gode informerte valg.

Denne artikkelen er også publisert i Fri tanke nr. 1-2017

Se bildet større

MØT OPP: Den 8. februar starter Human-Etisk Forbund i Oslo en møteserie om det postfaktuelle samfunn på Litteraturhuset i Oslo.

Siste nytt i Kommentar

Ny Tids avskjed med mainstream-virkeligheten

KOMMENTAR: Månedens utgave av Ny Tid ser ut til å være et temanummer om konspirasjoner. Dette har nok skadet avisens omdømme alvorlig. Men vil det nødvendigvis ødelegge omsetningen?

Er «konsensus» et meningsfylt begrep innen vitenskap?

Når mange vitenskapsfolk sier det samme, når konsensus hersker, betyr det strengt tatt ikke annet enn at en masse vitenskapsfolk sier det samme.

Gravøl for kommentarfeltet

Fra og med i dag stenger vi kommentarfeltet. Vi trodde det ville bidra til debatten, men i de fleste tilfeller har det jo ikke gjort det.

 
Hijab-hysteriet og NRKs prinsipper

KOMMENTAR: – Vi må være ærlige. Klagestormen mot NRK handler i virkeligheten om å skape en front mot islam. Det bør mane til ettertanke for politikere som stadig kommer med dulgte advarsler om «press mot norske verdier», skriver Jens Brun-Pedersen.

Når nazistene kommer til byen

KOMMENTAR: – Hvis Motstandsbevegelsen skal marsjere i gatene dine, gjør du lurt i å planlegge ut fra et ganske heftig worst case-scenario, skriver Arnfinn Pettersen.

Erfaringene med marginalisering og demonisering er ikke særlig oppløftende

KOMMENTAR: – Det er lett å bli motløs i møtet med strenge dogmatiske ideologier, men løsningen er ikke å bygge murer og forby, skriver Bente Sandvig fra Human-Etisk Forbund.