ANNONSE
Annonse

GMO – genmodifiserte organismer – og det multinasjonale såfrøselskapet Monsanto er blitt et hatobjekt for en del miljø- og antiglobaliseringsaktivister. Motstanden mot GMO-mat er velment, men hvor kunnskapsbasert er den? Foto: Wikimedia commons @ Rosalee Yagihara

Du har en moralsk plikt til å bruke hodet

Det er ikke nok å være en godhjertet person med velmente intensjoner. For å kunne ta gode moralske valg er det også nødvendig å være etterrettelig og sannhetssøkende.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 31.01.2017 kl 10:15

KOMMENTAR: Etikken blir mer komplisert når verden blir mer kompleks. For å ta gode moralske avgjørelser kreves det at vi setter oss inn i kompliserte problemstillinger.

Hva skal vi for eksempel mene om genredigert mat, terapeutisk kloning og genterapi på embryo? Er det uetisk og risikabelt, og derfor best å forby? Eller er det omvendt: – Er det uetisk ikke å bruke genterapi på et embryo hvis dette kan forhindre alvorlige sykdommer hos barnet det skal bli? I dag kreves det mer av oss enn før for å kunne ta moralsk gode avgjørelser. Og det ikke å ta stilling kan bli like galt. Det er ikke nok lenger å være en godhjerta person med gode intensjoner.

En moralsk person bør også være redelig, etterrettelig og sannhetssøkende

På mange måter vil den som ikke er redelig, etterrettelig og sannhetssøkende – vi kan kalle det smart eller intelligent – også være umoralsk. Derfor skremmer det oss når den som skal lede verdens mektigste land virker fullstendig uinteressert i kunnskap og sannhet. Han er blitt tatt i løgn etter løgn, men nekter for å ha sagt ting, selv når det finnes lydopptak. Han unnlater å ta på alvor viktige moralske utfordringer i tiden, blant annet har han avvist at klimaendringer er en trussel, og har sagt at han vil vrake alle klimaavtaler som ikke er fordelaktige for USA.

Har vi fått en «postfakta-verden» når mektige personer kommer med utsagn som beviselig er løgner? I så fall er verden også blitt post-moral. Når det er over og ut med sannhet og etterrettelighet, er det også ute med moralen.

I skarp motsetning til dagens statsledere mente Platon at de som skal styre må være «filosof-konger». Definisjonen på en filosof i Platons forstand er en som elsker kunnskap; en venn av visdom; en som søker kunnskap. For å kunne leve gode liv, må menneskene styres av sannhetssøkerne, de som er i stand til å få innsikt i det gode – altså må vi styres av filosofene. Platon formulerte dette prinsippet slik: «Enten må kongene bli filosofer, eller så må filosofene bli konger.» Det er den som søker og elsker kunnskap som skal herske over de andre.

Kritisk tenkning krever bevissthet og utdanning

Vi er for tiden svært langt unna å bli styrt av filosofikonger, men vi må likevel ikke gi opp å insistere på kunnskap og sannhet. Som Aristoteles understreket er tenkeevnen eller intellektet vår fremste menneskelige kvalitet. Og fordi mennesket, ifølge Aristoteles, er det eneste vesenet i naturen som har tenkeevne eller rasjonalitet, er denne egenskapen det genuint menneskelige som må dyrkes. For å utvikle oss med de evner vi er utstyrt med, kreves det utdanning og selvutvikling.

Imidlertid har ikke alle ideologier og strømninger i tiden vært like positivt til kunnskap og refleksjon. Kristen tro innebærer tradisjonelt i større grad å godta uten å stille kritiske spørsmål, å akseptere uten å vurdere om det man skal godta er sant eller usant, for det å tro uforbeholdent er en moralsk dyd.

Jesus sier ifølge Bibelen: «Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket» (Matt 18,3), og små barn tror jo gjerne det de blir fortalt uten å stille kritiske spørsmål. På dette punktet skiller kristendom seg fra human-etikk. Human-etikken ser det som en forpliktelse å søke kunnskap og å gjøre egne vurderinger. Human-etikken krever at vi er etterrettelig, sannhetssøkende, hvor en religiøs etikk tradisjonelt i større grad har betonet lydighet og underkastelse som en målestokk på hengivenhet til Gud.

Det såkalte postfaktuelle samfunnet er livsfarlig og umoralsk

Human-etikken må insistere på sannheten, fordi det såkalte postfaktuelle samfunnet er livsfarlig og umoralsk. Det nye Nordisk humanistmanifestet 2016 understreker også kritisk undersøkelse og kunnskapsbasert argumentasjon som humanismens idémessige fellesgrunnlag, og oppfordrer til «kritisk granskning av alle ideer og oppfatninger, også våre egne». Skal vi ta dette må alvor må vi alle vokte oss for mekanismene bak dumskapen.

Vi er for eksempel alle mer eller mindre utsatt for «bekreftelsesskjevhet» (på engelsk: confirmation bias) – det at vi søker informasjon som bekrefter antakelser vi har i utgangspunktet. Sosiale medier, som for mange nå er den primære nyhetskilden, fungerer som ekkokammer av mennesker lik oss selv som forer oss med slikt som gjør at vi føler oss bedre, uavhengig av om dette er sant eller ikke.

Klimafornekterne velger å lytte til dem som sier det de liker, i stedet for å endre adferd. Når vi lever og forbruker, liker store hus og raske biler, flyreiser og forbruk, vi vil fortsette med dette. De som sier at dette ikke kan fortsette ønsker vi ikke høre å på. Det er fordi det oppstår et ubehag når verdiene våre ikke samsvarer med de faktiske handlingene våre.

Kognitiv dissonans er det psykologiske fenomenet som forklarer at disharmonier mellom handling og verdier søkes utjevnet: Hvis vi ikke endrer vår handling i tråd med de verdiene vi forfekter, må vi finne måter å forsvare handling vår på. En metode er å bestride fakta. Når vi kan tenke at klimaproblemene ikke skyldes vår levemåte, vil ikke vår levemåte være noe problem. Å benekte fakta fjerner ubehaget.

Sett deg inn i sakene. Gå inn i din tid!

Så hva skal du mene om genredigert mat eller terapeutisk kloning? Sett deg inn i de vanskelige problemstillingene! Gå inn i din tid! Visste du at kloning av celler kan være svært nyttig i arbeidet med å utvikle nye behandlingsformer mot enkelte sykdommer? Eller at bruk av genmodifisert (GMO) mat kan hjelpe fattige land hvis de kan dyrke genmodifiserte planter som er resistente mot sykdom og skadedyr? For eksempel kan den genmodifiserte, vitamin A-berikede rissorten Golden Rice bli en av de mulige løsningene på problemet med vitamin A-mangel. Mellom 250 000 og 500 000 barn blir blinde hvert år på grunn av vitamin A-mangel, og halvparten av dem dør, ifølge Verdens helseorganisasjon.

Hvis det er riktig at utviklingen av Golden Rice vil redde millioner av barn, er det da motstanden mot genmodifisert mat som er skadelig? Eller er genmodifisering av mat livsfarlig tukling med naturen, siden det ikke er klart om bruken er skadelig for miljøet og folkehelsa på lang sikt, som motstanderne mener? Selv om et fenomen er komplisert og omstridt kan vi ikke bare avvise det. Vi må sette oss inn i problemstillingene.

Så komplisert har verden blitt at vi alle må bli filosofikonger for å ta gode informerte valg.

Denne artikkelen er også publisert i Fri tanke nr. 1-2017

MØT OPP: Den 8. februar starter Human-Etisk Forbund i Oslo en møteserie om det postfaktuelle samfunn på Litteraturhuset i Oslo.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Det er vinklingen, stupid!

Det er vinklingen, stupid!

KRONIKK: Fortell meg hvilke medier du leser, så skal jeg fortelle deg hvem du er.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.