ANNONSE
Annonse

Jusprofessor Eivind Smith hadde flest spørsmål å by på, og ikke så mange avklaringer. Foto: Even Gran

Ingen vet egentlig hva «folkekirke» betyr

Heller ikke en av landets mest skarpskodde jusprofessorer.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.01.2017 kl 15:20

I Grunnlovens §16 står det følgende:

  • «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten»
  • «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje».

Hva betyr dette i praksis? Hva vil det si at noe er «en folkekirke» og hva må til for at den skal slutte å være det?

Det var tema for et ettermiddagsmøte i Oslo i går ettermiddag. Det var det ikke så mange som greide å svare.

Vil man ha rett til å saksøke ved brudd på §16?

Professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Eivind Smith, ble svar skyldig da han fikk et konkret spørsmål om i hvilken grad Grunnlovens bestemmelser legger føringer på den prosessen staten nå er midt oppe i med å utarbeide en ny finansieringsordning for alle tros- og livssynssamfunn i Norge, inkludert Den norske kirke.

– Det kan godt være den legger begrensninger, men det kan også være den ikke gjør det. Det spørs hvordan man tolker begrepene i bestemmelsen, sa Smith uten å tilby noen svar.

Avslutningsvis fikk vi imidlertid en avklaring fra Smith om at det er stor forskjell på om bestemmelsen i paragraf 16 i juridisk forstand forstås som en plikt for staten, eller som en rettighet for tros- og livssynsorganisasjonene.

– Hvis det først og fremst kan oppfattes som en pliktbestemmelse for staten, er det Stortinget som må stille staten for riksrett hvis plikten ikke oppfylles, og det kan jo tenkes blir vanskelig når det er de selv som er ansvarlig for politikken. I dette tilfellet har ikke Human-Etisk Forbund eller andre anledning til å saksøke. Det har de bare hvis paragrafen juridisk sett forstås som en rettighetsbestemmelse, presiserte Smith.

Han la til at departementet så langt ser ut til å ha lagt seg på at paragrafen utgjør en plikt for staten, og at den således ikke representerer en rettighet for Den norske kirke og tros- og livssynssamfunnene.

– Jeg mener det ikke er urimelig å argumentere for at det bør være en rettighetsbestemmelse, og dette er jo ikke avklart rettslig, konstaterte han.

Smith var også klar på at han ikke synes det er rimelig å oppfatte begrepet «folkekirke» som i Danmark, der det er bakt inn en bestemmelse som sier at Folkekirken slutter å være en «folkekirke» hvis mindre enn halvparten av befolkningen er medlem.

Mener særkrav borger for fortsatt særbehandling

Foruten Smith, fikk forsamlingen høre innledninger fra:

  • Peter Wille, Direktør for Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
  • Ole Inge Bekkelund fra Den norske kirke
  • Dag Nygård fra Norges kristne råd.

Innleggende handlet mye om det samme. Det ble gjentatte ganger stilt spørsmål om hva som egentlig ligger i begrepet «folkekirke» og hvor langt staten kan gå i å særbehandle Den norske kirke uten å bryte mot likebehandlingsprinsippet, men det var ikke så mange forsøk på å komme med svar.

Wille trakk fram at det ikke er noe menneskerettighetsstridig i seg selv å ha en statskirke, men at det trolig vil stille seg annerledes hvis et land som ikke har tradisjon for dette plutselig innfører det i dag.

Ole Inge Bekkelund fra Kirkerådet argumenterte hvorfor Den norske kirke fortsatt står i en særstilling, og at man noen ganger må forskjellsbehandle for å få likhet. Han presiserte at Den norske kirke har en rekke særkrav på seg som de andre ikke har, for eksempel når det gjelder tilstedeværelse i hele landet, åpenhet til hele befolkningen og demokratisk styring. Disse særkravene mener han borger for at Den norske kirke fortsatt må særbehandles av staten.

– Hvem som helst kan si at de er til «for folket»

Dag Nygård fra Norges Kristne Råd trakk fram et kirkelig utvalg ledet av Trond Bakkevig som har presisert at begrepet folkekirke betyr at kirken har en målsetning om å være «en folkekirke for medlemmene sine». Det synes Nygård var en fin definisjon.

– Det er helt greit at Den norske kirke sier at de er til for folket, men det kan alle andre si også, slo han fast.

Nygård konstaterte som de fleste andre at det er svært åpent hvordan man skal tolke formuleringene i Grunnlovens §16.

– Loven gir oss lite å gå på. Det er et stort tolkningsrom. I praksis blir det derfor opp til den til enhver tid sittende politiske ledelse å bestemme hva de vil legge i begrepene, sa han.

Nygård problematiserte også de statlige kravene til kirkens utbredelse og hvordan den skal styres.

– Det siste kravet er det lett å oppfatte som et «vern mot mørkemenn», slo han fast.

Nygård mente at oppslutningen til Den norske kirke må ha en betydning for hvorvidt de fortsatt kan sies å være en folkekirke i lovens forstand.

– Det må være noen grenser for hvor lav oppslutningen kan bli før det blir urimelig å kalle det en folkekirke, sa han.

Nygård minnet om at bare 62 prosent av landets befolkning under 45 år nå er medlemmer i Den norske kirke, og at det ikke er usannsynlig at oppslutningen vil falle under 50 prosent i løpet av de nærmeste tiårene.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Humanistisk sjelesørger leder presteteam på engelsk sykehus

Humanistisk sjelesørger leder presteteam på engelsk sykehus

På 25 prosent av sykehusene i Storbritannia har de nå ansatt en eller flere samtalepartnere som ikke er religiøse.

Gleder seg til landsmøte i Humanistisk Ungdom

Gleder seg til landsmøte i Humanistisk Ungdom

Til helga reiser Veronika Antonsen hele den lange veien fra Øst-Finnmark til Oslo, blant annet for å være med på å diskutere om HU skal gå inn for forbud mot omskjæring.

Hvorfor protesterer ikke muslimer mot omskjæringforbud?

Hvorfor protesterer ikke muslimer mot omskjæringforbud?

Et forbud mot nikab vekker engasjement blant muslimer selv om det vil ramme svært få. Et forbud mot omskjæring vil ramme nesten alle muslimer, men da er det taust. Hvorfor?

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.