ANNONSE
Annonse

– Alle har godt av å være med på julegudstjeneste, mener statsminister Erna Solberg. Foto: Stortinget

Erna Solberg:

– I Norge har jula primært dreid seg om Jesus og Gud, ikke om nisser og juletrær

Full støtte til KrF fra statsministeren i Stortinget. Enigheten var massiv. Human-Etisk Forbund er skuffet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.11.2016 kl 18:14

KrF-leder Knut Arild Hareide tok opp skolegudstjenester i spørretimen på Stortinget i dag. Han ville vite hva statsminister Erna Solberg mente om skolegudstjenester, spesielt nå før jul.

Hareide understreket flere ganger gjennom innlegget sitt hvor viktig denne tradisjonen er for røttene våre, norsk kultur og tradisjon osv. Han trakk også fram eksempelet fra Voss kommune, der det i forrige uke kom fram at samtlige rektorer har sagt nei til julegudstjeneste.

– Jeg tror rektorene er redde for å støte noen bort, mente Hareide, samtidig som han også presiserte at det skal være full fritaksrett.

Hareide understreket at Norge ønsker å være et livssynsåpent samfunn, og at det da er viktig å løfte religionen fram, og ikke gjemme den bort ved for eksempel å si nei til skolegudstjenester.

Han ville vite hvilket verdibudskap statsministeren ønsket å sende i debatten.

Solberg: «Norske barn skal også lære om de andre»

Erna Solberg svarte med å si seg helt enig med Hareide, og slo fast at man blir mer trygg og åpen ved å være trygg på sin egen historie.

– I Norge har julefeiringen primært dreid seg om Jesus og Gud, og ikke om nisser og juletrær. Hvis vi mister dette båndet, vil det være et brudd med den historiske tradisjonen vi har, konstaterte hun.

Solberg mente det ville være en unnlatelsessynd «hvis vi skal tilpasse oss så mye at vi unnlater å ta med oss den viktigste delen av hvorfor vi feirer jul og hvorfor vi har denne tradisjonen i vår del av verden».

Hun mente alle har godt av å være med på julegudstjeneste, også barn fra ikke-kristne familier:

– Jeg vil håpe at flest mulig med en annen religiøs bakgrunn og vil synes det er viktig å utøve nysgjerrighet, kunnskap og lære om hva dette er, på samme måte som det er utrolig viktig at norske barn og norske ungdommer lærer om jødedom, islam, hinduisme, og buddhisme, og kanskje også få oppleve noen av tradisjonene som finnes der, sa hun fra talerstolen.

Hun mener det blir et historisk brudd hvis man nå blir redd for å ha skolegudstjenester av frykt for å støte noen eller lage forskjeller mellom barn.

– Dette er en del av vår kulturhistorie, slo statsministeren fast.

Solberg uenig i aktiv påmelding

Hareide takket for «det tydelige budskapet statsministeren sender», og fulgte opp med å be Solberg klargjøre det han beskrev som en «uklarhet i om det skal være aktiv påmelding eller avmelding til skolegudstjenester».

Han satte Utdanningsdirektoratets formelle anbefaling om dette opp mot uttalelser i pressen fra kulturministeren om at bør være en avmeldingsordning, noe Hareide naturlig nok også er enig i.

Erna Solberg presiserte i sitt svar at dette kanskje blir litt detaljstyring, men sa seg likevel enig med KrF-lederen.

– Hvis skolen lager et arrangement, så er det mer naturlig at man melder fra om at man ikke skal delta, enn at man gjør dette til et frivillig arrangement som man kan melde seg på. Da kan det være mye annet som er gøy, svarte hun.

Mener elever bør delta i religiøse handleringer fra ulike religioner

I den følgende replikkvekslingen tok Anders Tyvand (KrF), Hadia Tajik (Ap) og Anne Tingelstad Wøien (Sp) ordet.

Alle var enig om at julegudstjenester er veldig viktig for den norske kulturen og tradisjonen.

Solberg svarte på spørsmål fra Anders Tyvand at hun er bekymret for at stadig flere sier nei til å delta, «fordi vi da mister noe av den felles kulturen og tradisjonen vår». Det samme gjelder å fjerne religiøse sanger fra skolen, mente hun.

Hun presiserte også at det å delta og oppleve er en viktig del av det å lære, og synes elever bør få tilsvarende opplevelser med andre religioner også.

– Det å si nei til skolegudstjenester er å ta bort muligheten til å lære hva en gudstjeneste faktisk er. Med utgangspunkt i dette, er det faktisk viktig å delta på religiøse handlinger i ulike religioner, sa hun.

Ingen av Stortingets representanter tok ordet og argumenterte for et annet syn.

– Splittende og konfliktskapende

Livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, er skuffet over svarene til statsministeren.

– Hun hopper over at store deler av den norske juletradisjonen fra gammelt av ikke har noe med kristendommen å gjøre. Ordet «jul» har et norrønt opphav for eksempel. Man kan trygt feire tradisjonell norsk jul uten å involvere kristendom, sier han.

Helgestad reagerer også på at Solberg i sterk grad setter likhetstegn mellom det å være kristen og det å være norsk.

– Når hun snakker om at «norsk barn og ungdom» skal lære om jødedom, islam osv. så er det underforstått at det mest «norske» er å være kristen. Det blir en oppstilling av «oss norske og kristne» på den ene siden, i kontrast til «de andre». Dette er en splittende og konfliktskapende språkbruk som lager et skille mellom oss og dem, sier han.

Helgestad er bekymret for hvordan disse sterke signalene fra landets statsminister kan bli brukt rundt om i Norge.

– Hvor lett tror statsministeren det er å være den eneste familien i bygda som ikke deltar på skolegudstjenester når landets statsminister går ut på denne måten? Hun bidrar ikke å fremme den frivilligheten hun for skams skyld sørger for å nevne. Jeg er redd Solbergs holdninger vil bidra til å øke det sosiale presset om å bli med i kirken rundt, samt å skjerpe de sosiale sanksjonene mot de som ikke ønsker å delta, sier han.

Livssynsrådgiveren reagerer også på Solbergs antydning om at skolen også bør delta på religiøse handlinger i andre religioner.

– Hvis vi skal ta henne på ordet, mener hun altså at norske elever for eksempel bør dra i en moske og delta aktivt i fredagsbønn. Det skulle i så fall blitt litt av et rabalder, sier han.

Han synes det er synd at statsministeren ikke vil støtter Utdanningsdirektoratets anbefaling om å ha aktiv påmelding, og minner om Den norske kirkes egen definisjon av hva en gudstjeneste er:

«Gudstjenesten er det viktigste møtestedet for kristne. Den er stedet der de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud, og Jesu Kristi oppstandelse. Den er et sted der mennesker møter hverandre, og sammen trer frem for Gud».

– Bare 14 prosent er opptatt av julas kristne innhold

Pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen, presiserer at det bare er et lite mindretall som setter de kristne tradisjonene sentralt i julefeiringen.

– Kun 14 prosent av den norske befolkningen anser juleevangeliet og kirkebesøk som viktig del av jula, viser en fersk undersøkelse. Undersøkelsen ble presentert av den kristne avisa Vårt Land, som åpenbart har gått god for den, sier han.

Han synes det er nedslående at Solberg ikke ser nødvendigheten av å skille mellom deltakelse i religiøse handlinger og kunnskapsformidling om religioner i en offentlig fellesskole.

– Kanskje statsministeren kunne forklare oss som ikke er kristne logikken i at det ikke er tillatt med forkynnelse i KRLE-timen, men i øvrig skoletid? spør han.


Se debatten fra Stortinget
(starter etter 22:47)

Siste nytt i Nyheter Vis flere

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Men flertallet på helgens landsstyremøte i Human-Etisk Forbund var likevel positive til tankegangen bak endringene generalsekretæren vil innføre.

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

HEF vil fortsatt ha forbud mot omskjæring av gutter. Det bestemte landsstyret i helga.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.