En gudstjeneste er, ifølge kirken, «stedet der de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud, og Jesu Kristi oppstandelse». Ikke akkurat en treffende beskrivelse av en skoleklasse. FOTO: muratart/Shutterstock/NTB scanpix

Skolegudstjeneste = gudstjeneste minus kristendom?

DEBATT: Skolegudstjenester kan uansett tilpassing aldri bli inkluderende, skriver nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
29.11.2016 kl 13:49

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Øistein Sommerfeldt Lysne er nestleder i Humanistisk Ungdom.

Etter at Trondheims menigheter tidligere i høst kom med tiltak for å beholde passiv påmelding til skolegudstjenester, har denne eviglange debatten blusset opp igjen. Det at kirken ønsker å beholde privilegier er jo ikke noe nytt, men det bispedømmet gjør her er noe jeg til nå ikke har vært borti. Forslaget går nemlig kort oppsummert ut på at skolegudstjenestene ikke skal være fullt så mye gudstjenester.

Vil beholde privilegier

Trondheim bispedømme virker å ha innsett at tiden der man kunne forvente at alle elever skal delta i religionspraksis snart vil være forbi. Staten gikk nemlig i fjor omsider inn for aktiv påmelding istedenfor passiv. Selv om dette ikke blir praktisert over alt helt enda, er det fortsatt et solid steg i riktig retning. Men istedenfor å akseptere at mennesker aktivt må velge å delta i religionsutøvelse har bispedømmet altså prøvd å finne en måte å beholde privilegiene på. Her virker det ikke helt som om bispedømmets folk har oppfattet hva saken egentlig handler om. Det er nemlig så mange merkelige sider ved denne uttalelsen at jeg ikke helt vet hvor jeg skal starte.

Mer inkluderende gudstjeneste

Ifølge kirken selv er en gudstjeneste «stedet der de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud, og Jesu Kristi oppstandelse». Spør du meg er ikke dette noen treffende beskrivelse av en skoleklasse. Dette ser bispedømmet allikevel ikke som noe hinder for fortsatt å kunne ha passiv påmelding, man må bare gjøre skolegudstjenesten mer inkluderende.

De ønsker for eksempel å endre formuleringene som brukes og ta ut sentrale deler av en vanlig gudstjeneste. Man skal altså skape et skille mellom vanlige gudstjenester (der disse endringene ifølge dem selv er uaktuelle) og skolegudstjenester. Alt for at mennesker som ikke er kristne skal kunne delta i kristen religionsutøvelse. Det at elevene faktisk deltar på en reell gudstjeneste er visst ikke like viktig lenger.

Annenrangs gudstjeneste for skolebruk?

Med unntak av «ingen har vondt av litt kristendom», er nok det vanligste argumentet for skolegudstjenester at elvene lærer om kristendom og norsk-kristen kultur ved å oppleve en gudstjeneste. Men staten har jo vært helt klar på at skolegudstjenestene ikke under noen omstendigheter skal være en del av livssynsundervisningen. Om dette allikevel skulle være aktuelt, ville man da uansett lært mer av å delta på en fullverdig gudstjeneste, ikke en som er tilrettelagt spesielt for de som ikke er kristne. Og akkurat det samme gjelder vel om poenget er å forstå norsk kristen kultur.

Bispedømmet beskriver den foreslåtte formen for skolegudstjenester som en slags annenrangs gudstjenester som kun er ment for elever. Men dersom man først er der for å lære er det da mye bedre om samlingen faktisk viser frem en reell gudstjeneste?

Igjen gir dette lite mening.

Skolegudstjeneste er problematisk i prinsippet

Ved å skulle myke opp gudstjenestene og gjøre dem mer inkluderende hjelper man ikke egentlig på det som er problemene med skolegudstjener overhodet. For det er jo ikke sånn at en skolegudstjeneste begynner å bli problematisk idet man ber deltakerne om å be. En skolegudstjeneste er problematisk allerede idet man lar religionsutøvelse og misjon være en del av skolen overhodet. Bare det at man i prinsippet kan forvente at norske elever skal delta i religionsutøvelse organisert av staten er helt feil på så utrolig mange måter. Det å gjøre en religiøs samling mer åpen gjør den ikke mindre religiøs av den grunn.

Dersom man ønsker mindre religiøse samlinger som flere kan delta på før jul finnes det egentlig en veldig enkel løsning: Ikke ha samlingen i kirken!

For helt ærlig, dersom man ikke lenger vil holde på religiøsiteten i disse samlingene, hva er da poenget med å ha dem i et gudshus?

«Light-versjon» gjør ingen forskjell

For meg virker dette nærmest å være en slags innrømmelse fra bispedømmets side av at det å forvente at elever skal drive religionsutøvelse ikke egentlig er greit allikevel. Jeg tror at uansett hva man mener om skolegudstjenester kan vi hvert fall kan være enige om at en «light-versjon» ikke egentlig vil gjøre noen forskjell. Det er for så vidt fint at deler av kirken er blitt bevisst på at gudstjenester ikke passer alle, men her blir tiltaket deres skivebom. Skolegudstjenester blir ikke inkluderende uansett hvordan man vrir og vender på dem, for til syvende og sist er religionsutøvelse kun for de som tror.

Siste nytt i Debatt

Vet HU-lederen hva et overgrep er?

– Jeg anbefaler HU-lederen å lytte til stemmene til menneskene som har blitt frarøvet deres kroppslige autonomi, skriver Paul Omar Lervåg.

Mindretallsvern og den farlige menneskeflokken

DEBATT: – Vi trenger å snakke om både populismen, det liberale demokrati, demokratiets skyggesider og vår sivilisasjons fremtid, ikke stikke noen av disse temaene under stol.

Noen tok til vettet

DEBATT: Jens Brun-Pedersen mener HEF bør tenke nøye gjennom Abbas og Fozia Butt-saken før de bestemmer seg om kirkeasyl. – Den viser at vi trenger sikkerhetsventiler i samfunnet, mener han.

 
Ronnie Johanson: Svar til Per Bjarne Ravnå om den historiske Jesus

DEBATT: Ronnie Johanson takker for fair behandling i Per Bjarne Ravnås bokanmeldelse og svarer på noe av kritikken.

Kirkeasyl – en nødvendig sikkerhetsventil

DEBATT: Jeg er prinsipielt enig i argumentene mot kirkeasylordningen. Likevel er jeg imot at Human-Etisk Forbund skal engasjere seg for å avskaffe kirkeasylordningen nå, skriver hovedstyremedlem i HEF, Christian Lomsdalen.

Ble møtt med råtne tomater i Norge - var en samlende skikkelse i USA

KOMMENTAR: Nylig avdøde Billy Graham var en randskikkelse i norsk kristenliv. For amerikanerne var han samlende. Det sier noe om kulturforskjellene mellom norsk og amerikansk kristenliv.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse