I Trondheim fjerner menighetene tros- og syndsbekjennelsen fra skolegudstjenestene, slik at de skal bli mer tilgjengelige. Foto: Wikimedia commons @ Einar Fredriksen

Fjerner tros- og syndsbekjennelse for å åpne skolegudstjenesten

... og det er en av grunnene til å avvise aktiv påmelding, mener biskopen i Trondheim.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.09.2016 kl 08:18

I Trondheim bruker de fleste menighetene en forenklet liturgi når det er skolegudstjeneste, kan vi lese i en fersk høringsuttalelse fra Nidaros bispedømme.

«Målet er å sikre at skolegudstjenesten oppleves samlende og ingen skal måtte stå til rette for sitt livssyn. Det er heller ingen som skal oppleve seg krenket eller inkludert i et livssyn de kommer for å observere», heter det i biskopens høringsuttalelse til et forslag om å innføre aktiv påmelding til skolegudstjenester i Trondheim kommune.

For å få til dette, har de fleste av menighetene i byen fjernet den tradisjonelle tros- og syndsbekjennelsen fra gudstjenesten, samt at presten for eksempel ikke sier «La oss alle be», men heller sier ting som «De som vil, kan be nå».

Fra Nidaros bispedømmekontor får vi vite at biskopen anbefaler disse tilpasningene overfor menighetene.

– Vi anbefaler at menighetene legger opp skolegudstjenesten slik at det blir mulig å delta selv om man ikke deler et kristent livssyn. Det skal være helt greit å være tilstede, uten å måtte være aktiv gudstjenestedeltaker. Da må vi tilpasse gudstjenesten slik at det føres et inkluderende språk, sier rådgiver ved bispedømmekontoret Aud Kristin Saltvik Aasen til Fritanke.no.

Ikke så strengt med skolegudstjenester

Seksjonsleder i Den norske kirkes sentrale seksjon for gudstjenesteliv og kultur, Hans Arne Akerø, sier til Fritanke.no at tros- og syndsbekjennelse er nødvendige deler i en hovedgudstjeneste slik den er definert av Den norske kirke. Det er altså ikke greit å ta bort disse elementene.

Men når det gjelder skolegudstjenester er det en annen sak.

– Her snakker vi om to typer gudstjeneste. Det ene er de såkalt forordnede gudstjenestene som er på søndager. Dette kalles hovedgudstjeneste. Det er litt fleksibilitet her også, men det er noen minstekrav, som at vi må ha med Fader vår, tros- og syndsbekjennelse, bønn, bibellesing og salmesang, for eksempel.

Men i andre sammenhenger er det ikke så strengt.

– En skolegudstjeneste regnes ikke som en «hovedgudstjeneste», og da står presten mye friere. Da må man ikke nødvendigvis ta med alle delene i den vanlige liturgien. Her er det ikke noe regelbrudd å kutte ut tros- og syndsbekjennelse, sier Akerø.

Samtidig må ikke det hele vannes ut så mye at det bare blir en kosestund heller, poengterer han.

– Skolegudstjenesten må ikke avvike for mye fra den vedtatte liturgien. En del hovedkomponenter må være med, slik at man får en opplevelse av faktisk å være med på en gudstjeneste. Men det er vanskelig å trekke en klar grense, sier han.

– På Den norske kirkes nettsider står det at en gudstjeneste er «stedet der de kristne blir synlig som en menighet, (…) der mennesker møter hverandre, og sammen trer frem for Gud». Kan man være tilstede på noe slikt, uten å delta?

– Ja, absolutt. Vi har lang tradisjon for at man kan komme og observere også en tradisjonell gudstjeneste uten å delta i selve ritualet, og med den tilpasningen de gjør i Trondheim blir jo dette enda lettere, sier han.

– Har fortsatt ikke noe i skolen å gjøre

Human-Etisk Forbunds motstand mot skolegudstjenester er blant annet begrunnet i at en gudstjeneste handler om forkynnelse, og at liturgien i en vanlig gudstjeneste er lagt opp slik at alle som er tilstede må delta, som for eksempel når presten sier «La oss alle be», eller ber alle om å reise seg for å bekjenne sin tro og sine synder.

Det er med andre ord vanskelig å bare være observatør, slik Human-Etisk Forbund ser det.

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, synes ikke det forandrer stort hvis kirken nå begynner å gå over til en gudstjenesteform som forsøksvis i mindre grad omfavner alle tilstedeværende, og i større grad inviterer de tilstedeværende til selv å velge hvor dypt man vil involvere seg i ritualet.

– Det blir veldig finurlig av kirken å skille mellom «hovedgudstjeneste» og «skolegudstjeneste» på denne måten. Så lenge de kaller det gudstjeneste, er det ikke urimelig at vi fortsetter å legge kirkens egen definisjon til grunn, nemlig at dette er et sted der «menigheten trer fram for Gud». Det ligger jo i ordet også – man skal tjene Gud. Dette endrer ikke vårt syn på at det er feil å ta med seg skolebarn på slikt i skoletiden, sier hun.

Hun mener kirken heller bør være ærlig på hva de prøver å få til.

– Det er opplagt at dette er forkynnende aktivitet, selv om man fjerner noen elementer og ordlegger seg annerledes. Jeg vil anta at det fortsatt skal være preken, bønn og salmesang for eksempel. Disse tingene er klart forkynnende, religionsutøvende elementer, og dermed har en gudstjeneste ingenting i skoletiden å gjøre, sier hun.

Mile synes kirken bør begynne å kalle det noe annet enn gudstjeneste hvis de virkelig ønsker å tilby noe annet enn forkynnelse og tradisjonell religionsutøvelse til skolebarn.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon