Foto: Montasje: Fritanke.no/Even Gran. Logoen er manipulert.

Morten Horn framstår selv som en humanistisk «yppersteprest»

Anniken Fleisje mener Morten Horn selv postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.11.2016 kl 13:52

«Vi tror ikke på at det finnes noen blant oss med særskilt innsikt i livssynet vårt, noen som er spesielt godt egnet til å fortelle oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke», skriver Morten Horn som et argument mot innføringen av felthumanister – før han gjør nettopp det selv.

Horn er skeptisk til at Forsvaret skal ansette en feltlivssynshumanist for å ivareta sekulære soldaters behov, med Human-Etisk Forbund (HEF) som sendeorganisasjon. Han advarer mot en utvikling i retning av et «humanistisk presteskap» som «får en aura av å være litt mer humanistiske enn oss vanlige dødelige».

I tillegg stiller han spørsmålstegn ved hvorvidt humanismen har noe å bidra med i krigssituasjoner, og om et humanistisk livssyn er forenelig med å støtte militærmakten.

Horn skriver at å bombe motstanderen ikke akkurat er «humanismen på sitt ypperste», og mener konflikt bør løses gjennom diskusjon, forhandling og å sette seg inn i den andres situasjon. Det finnes gode og åpenbare grunner til å foretrekke dialog framfor krigføring, ikke minst ut fra det av det humanistiske livssynet, som framholder at man bør behandle andre mennesker med respekt og empati.

Men akkurat hva dette innebærer i praksis, for eksempel i en krigssituasjon, har ikke humanismen noe klart svar på. Det humanistiske livssynet inneholder ingen konkrete etiske leveregler, og åpner i stor grad for at det enkelte menneske gjennom sin fornuft og samvittighet kan reflektere seg fram til hva som er rett og galt.

Når Horn kritiserer innføringen av en felthumanist i Forsvaret, står han i fare for å gjøre det han selv advarer mot: Han postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme.

Horn har rett i at felthumanistens rolle ikke først og fremst bør være å opptre som humanismeekspert. Felthumanistens oppgave bør snarere være å dekke de livssynsbehov som oppstår i den situasjonen soldatene er. Hun bør ikke bedrive ukritisk forkynnelse av sin versjon av de humanistiske idealer. Derimot vil felthumanisten gjennom samtale og undervisning kunne bidra til at soldater tenker selvstendig og kritisk i etiske og personlige spørsmål. Og hun vil kunne være dialogpartner for soldater som har behov for det – uten selv å fremme akkurat hva hun legger i sitt eget livssyn.

Humanistisk livssynsbetjening trenger ikke å handle om å «lære bort» humanisme. Det handler ikke om hva man skal tenke, men hvordan man kan tenke rundt ulike temaer.

Og det vil kunne innebære samtaler med soldater som i krigssituasjoner, uten at felthumanisten dermed bør trenge å støtte den enkelte krigshandling på humanistisk grunnlag.

Horns bekymring er at hvis felthumanisten sertifiseres av HEF, gir dette henne urettmessig rollen som humanismeekspert. Men hvis dette skal unngås – hvis hun skal fungere som livssynsbetjener uten å opptre som et humanistisk overhode – er det viktig at hun nettopp får opplæring og sertifisering fra sin sendeorganisasjon. Humanister bør være positive til at HEF spiller den rollen.

En ordning med felthumanister er ikke det samme som å opprette et «humanistisk presteskap», slik Horn frykter. Tvert imot kan det bidra med tvil, åpenhet, refleksjon og omsorg for soldater som har behov for det.


Artikkelforfatter Anniken Fleisje er en av søkerne til den utlyste stillingen som feltlivssynshumanist.

Les Morten Horns svar til denne artikkelen.

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon