Trond Bakkevig skriver om sitt syn på begrepet «folkekirke» i boka Folkekirke Nå, utgitt på Verbum forlag i 2015. FOTO: Til høyre: Wikimedia commons @Consecutiosykkelisten

Bakkevig: – Den norske kirke har aldri kjempet for begrepet «folkekirke»

– Det var noe politikerne diktet det opp i en sen nattetime, sier prost Trond Bakkevig.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
15.06.2016 kl 11:31

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Trond Bakkevig (t.h.) var sentral i de kirkelige markeringene etter terrorangrepet den 22. juli 2011. Her under minnegudstjenesten sammen med biskop Ole Christian Kvarme. FOTO: Faksimile fra NRK

Se bildet større

Grunnlovens §16 slår fast at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke».

Kirken har aldri ønsket å bli kalt «folkekirke» i Grunnloven, sier prost Trond Bakkevig.

Trond Bakkevig er prost i Vestre Aker prosti. Han er en av kirkens tydeligste profiler i debatten rundt stat og kirke. Bakkevig ledet blant annet arbeidet med utvalgsrapporten Samme kirke – ny ordning (2002) og NOU-rapporten Styrket demokrati i Den norske kirke (2008).

Misbrukt av nazistene

Bakkevig sier til Fritanke.no at han ikke er spesielt begeistret for begrepet «folkekirke», slik det er formulert i Grunnlovens §16: «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke».

Han forklarer synet sitt i detalj i boka «Folkekirke Nå», som ble gitt ut i 2015.

– Begrepet kom opp på slutten av 1700-tallet. Det ble lansert som en slags romantisk størrelse der det folkelige og det religiøse smeltet sammen. Begrepet ble også misbrukt av nazistene, så det har en problematisk historie, sier han.

I dag brukes imidlertid begrepet på en annen måte, mener han.

– Nå handler det om å inkludere folk i et fellesskap. Slik sett er det et godt retorisk begrep, men det er ikke stort annet det duger til, sier han.

– Opplever du at begrepet brukes som et maktmiddel, som fremmedgjør nordmenn som ikke er del av Den norske kirke?

– Jeg ser selvsagt at det kan brukes slik. Store deler av «folket» er jo ikke en del av denne «folkekirken». Det at du spør er jo også et tegn på det. Men det er ikke et slikt maktmiddel, og jeg vet at det i hvert fall ikke er ment slik. Grupper som «Åpen folkekirke» har for eksempel ingen intensjoner om å ta noe slags eierskap til «folket». Det vet jeg, sier han.

Det blir det samme som «Kristelig folkeparti»

Bakkevig mener det hele kan sammenlignes med politiske partier og andre organisasjoner som også bruker begrepet «folk», selv om de på ingen måte representerer noe flertall.

– Vi har jo for eksempel Kristelig folkeparti eller det gamle Sosialistisk folkeparti. Frp sier de er «for folk flest». Vi heter jo også Den norske kirke. Andre organisasjoner har tilsvarende navn; «Den norske redningstjenesten» for eksempel. Slike navn er ikke ment å bli tolket bokstavelig. Det er mer et uttrykk for at man ønsker å være for alle, sier Bakkevig.

– Blir det ikke litt annerledes når det står i Grunnloven at Den norske kirke skal være Norges «folkekirke»?

– Jo det kan du si, men her er det viktig å presisere at Den norske kirke aldri presset på for å få dette inn i Grunnloven. Ingen foreslo det, og vi bruker aldri dette begrepet om oss selv. Formuleringen «folkekirke» var noe politikerne fant på i en sen nattetime på Stortinget. Vi har ingen tradisjon for dette i Norge. Begrepet er importert fra Danmark.

– Du har tidligere antydet at den lave dåpsandelen gjør at Den norske kirke ikke lenger kan kalle seg «folkekirke». Mener du at begrepet bør avvikles hvis medlemsandelen i befolkningen synker under et visst nivå?

– Det har jeg ingen synspunkter på. Jeg liker ikke begrepet, men det er ikke så nøye fordi begrepet uansett ikke er ment å blir tolket så bokstavelig, sier Trond Bakkevig til Fritanke.no.

Siste nytt i Nyheter

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

 
Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

David Silverman sparket fra American Atheists

Beskyldes for seksuelle overgrep.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse