DEBATT: Alt for mye religionskritikk, HU?

Paul Omar Lervåg og Maja Eline Dahl Sæternes fra Hedningsamfunnets ungdomsgruppe «Unge Hedninger» utfordrer Humanistisk Ungdom.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.05.2016 kl 14:11

På vegne av «de aller fleste i Humanistisk Ungdom» kritiserer Arnlaug Høgås Skjæveland – (i den kristne avisen Vårt Land!) sin moderorganisasjon Human-Etisk Forbund for å drive «alt for mye religionskritikk». Som unge ateister, humanister og hedninger sank haka vår godt ned på brystet.

Human-Etisk Forbund setter mennesket og menneskerettighetene i sentrum. Religionene er en av de største truslene mot menneskerett og menneskeverd. Hvordan kan en sentral representant for unge humanister stå frem og bekjempe religionskritikken?

Kritikk er å tenke, spørre, påpeke, kommentere og motsi. Eller rett og slett bare en tilbakemelding. Skjæveland mener visst at de religiøse er blitt en «minoritet» og må dermed beskyttes mot kritikk. Er det virkelig slik at minoriteters synspunkter skal skjermes mot kritikk av ren medlidenhet? Gjelder det også nynazister og terrorister?

Ikke minst innad i minoritetsgruppene skjer undertrykkelse som må kritiseres. Vi har fremdeles kvinner som ikke har eierrett over egen kropp, og må bære familiens ære. Mange glemmer minoriteten innenfor minoriteten: de som ønsker å bryte med mønsteret. Fritenkere, skeive og feminister.

Ateister/agnostikere er kanskje i flertall i Norge, men dette gjelder ikke hele verden. Når du leser religionskritikk på skjermen din, kritiserer den ofte religion på verdensbasis, og ikke hvordan den praktiseres i Norge. Her i landet hviler vi på våre laurbær og merker lite til bølgeskvulpet i mindre sekulariserte land. Men der ute i verden er det fremdeles en kamp som må kjempes, mot fundamentalistiske og farlige grupper som bruker vold for å få oppmerksomhet og tvang for å få gjennomført det de vil. Skal ikke IS og KKK kritiseres, fordi de er en minoritetsgruppe?

I Bangladesh blir fritenkere hakket ihjel på åpen gate, bare fordi de våger å sette spørsmålstegn ved majoritetens religion.

Flere viktige fritenkere har den siste tiden blitt myrdet i full offentlighet, mens myndighetene virker handlingslammet. Skal disse glemmes? Mange ser ut til å ignorere at selv en minoritet kan stå for undertrykkelse. Ti mennesker kan gjøre mye djevelskap, det samme kan hundre mennesker, eller tusen, eller ti tusen. Deres antall endrer ikke på individets handlinger. Det er fremdeles en dum handling.

"Humanismen er et livssyn som baserer sin virkelighetsforståelse og etikk på menneskelig fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, følelser og medmenneskelighet. Humanismen er uten religiøse forestillinger.» (fra Wikipedia). HU og HEF bør være de første til å kritisere brudd på nettopp menneskerettighetene. Det er reaksjonene mot overgrepene, bruddene på menneskerett som skapte grunnlaget for kritikken og for etableringen av FN og menneskerettighetene.

I dag lar vi fremdeles voksne true barn med evig smerte og pinsler hvis de rører kjønnsorganene sine. I Iran, Saudi-Arabia og Sudan er det fremdeles dødsstraff for å være homofil. Man kan faktisk bli arrestert og henrettet for å elske en av samme kjønn. Skal vi ikke kunne kritisere islam for dette fordi "Islam har bare 1,3 milliarder følgere" og er derfor en minoritet mot 5,7 milliarder ikke-muslimer?

Det påstås at foreldregenerasjonen i HEF henger igjen på 1950-tallet. Et fåtall religionskritikere har hele tiden kjempet for å flytte grenser, mot et «tolerant» og taust flertall. På 1970-tallet avslørte Hedningsamfunnet at Den Norske Kirke drev med demonutdrivelser. På 70, 80 og 90-tallet drev Børre Knudtsen og Ludvig Nessa med en grotesk form for abortmotstand, ved å bruke fosterdukker med falsk blod, som de kastet på kvinner i fødestuer rundt om i landet.

I dag reagerer vi sunt mot prester som nekter å vie homofile, som nekter organister å spille orgel på basis av deres legning. Vi reagerer mot åpen diskriminering av skeive. Nancy Herz ble møtt med hets da hun snakket varmt om frigjøring av kvinner med en arabisk bakgrunn. Vi kan ikke stoppe før alle kan nyte de samme frihetene vi selv tar for gitt.

Religionskritikk er ikke noe vi bør slutte med med det første. Kritisk tenkning må inn som obligatorisk fag i skolen, og gjennomsyre alle fag. Selv om "ateister i dag er flertallet i Norge", så er det viktig å huske at det er antakelig kritikken som gjorde det sånn.

Kjære Humanistisk Ungdom – tenk dere tanken:

Hvis ikke-troende blir minoriteten igjen fordi de kritiske røstene tiet og lot religionene ta overhånd igjen….

Hvis gamle menn igjen skal styre kvinners underliv….

Hvis kjønnslemlestelse blir en del av statens fødestuer…

- får vi lov til å si noe da?

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon