LIVSSYNSDIALOG: Fra en debatt i 2013 mellom kirkehistoriker Dag Thorkildsen, daværende generalsekretær i Islamsk Råd, Shoaib Sultan, fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig og daværende kommunikasjonsdirektør i Den norske kirke, Trude Evenshaug. FOTO: Arnfinn Pettersen

Folk som melder seg ut av HEF vil ha mer toleranse for andre livssyn, ikke mindre

2015 ble et rekordår både for innmeldinger og utmeldinger av Human-Etisk Forbund. Medlemstallet fortsetter å stige.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
12.01.2016 kl 13:10

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Medlemstallet i Human-Etisk Forbund fortsetter å stige. Nettoøkningen i 2015 ble omtrent som i foregående år. Totalen ligger nå på 85.298 medlemmer.

Ikke siden rekordårene midt på åttitallet har flere mennesker meldt seg inn i Human-Etisk Forbund. 4355 personer meldte seg inn i forbundet i 2015.

Samtidig ble 2015 et rekordår for utmeldinger. 2164 meldte seg aktivt ut av organisasjonen. I tillegg kommer 506 døde. Nettoøkningen ble dermed 1685. Det er en litt svakere nettoøkning enn året i forveien, da medlemstallet økte med 1785, men det er høyere enn de fire foregående årene, 2010-2013.

Oppgangen på 1685 medlemmer førte til at totaltallet på medlemmer i Human-Etisk Forbund ble liggende på 85.298 medlemmer pr. 1.1.16.

Utmeldte vil ha mer toleranse for andre livssyn

Human-Etisk Forbund har en løpende undersøkelse blant de som melder seg ut. Alle blir bedt om å svare på hvorfor de ikke lenger ønsker å være medlem.

De fleste oppgir at utmeldingen skyldes kontingentkravet - dvs. økonomi. Dette vises også tydelig i statistikken. Det kommer desidert flest utmeldinger i mars, rett etter at kontingentkravet er sendt ut.

Ser vi bort fra dette, og kategorien «andre grunner», er den viktigste grunnen til at folk melder seg ut at de opplever forbundet som for lite tolerant.

16,2 prosent av de utmeldte oppgir at de melder seg ut fordi «HEF er ikke tolerant nok når det gjelder andre livssyn». Bare tre prosent har krysset av for den motsatte utmeldingsgrunnen: «HEF er for tolerant når det gjelder andre livssyn».

Det viser seg også at mange av de utmeldte har vært medlemmer ganske kort tid. Rundt 11 prosent prosent av de utmeldte har vært medlemmer under ett år. 41 prosent har vært medlem fra ett til fem år.

Se oversikt over oppgitte utmeldingsgrunner her:

Se bildet større

16,2 prosent begrunner sin utmeldelse med at HEF ikke er tolerant nok når det gjelder andre livssyn, mens bare tre prosent melder seg ut på grunn av for mye toleranse.

Melder seg inn på grunn av seremoni, og deretter ut igjen

Spørreskjemaet ber også de utmeldte om å komme med skriftlige begrunnelser i fritekst for hvorfor de melder seg ut. Vi har gått gjennom dem.

Det ser ut til at mange melder seg inn i forbundet på grunn av en seremoni, der medlemmer får lavere pris, og så melder de seg ut igjen etterpå.

Ellers er det ingen vesentlig misnøye med forbundet å spore i utmeldingsgrunnene. Det er ihvertfall ikke det som dominerer. Mange uttrykker sympati med Human-Etisk Forbund, men oppgir at de ønsker å stå fritt.

Her er de begrunnelsene i oppsummert form, rangert etter hvor mange som har oppgitt dem:

  • 15 begrunnelser: Jeg støtter HEF, men vil stå fritt evt. vil/kan/prioriterer ikke å være medlem lenger.
  • 13 begrunnelser: Meldte meg inn på grunn av seremoni. Nå har jeg ikke lenger dette behovet.
  • 12 begrunnelser: Har ikke lenger bruk for tilbudet til HEF (seremoni nevnes ikke, men kan i realiteten være samme begrunnelse som over).
  • 9 begrunnelser: Har annet/endret livssyn eller er uenig i grunnleggende prinsipper.
  • 5 begrunnelser: HEF er for kritisk mot andre religioner/lite tolerant.
  • 4 begrunnelser: Har blitt dårlig behandlet av HEF i forbindelse med seremoni eller annet.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse