ANNONSE
Annonse

Venstre må regne med å miste all tillit i livssynspolitikken hvis de fortsetter å stemme for kirkeprivilegier slik de gjorde i forrige uke, mener Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.

Venstre stemte mot eget partiprogram i Stortinget

– HEF-medlemmer som stemte Venstre i siste stortingsvalg har grunn til å føle seg lurt, mener livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.12.2015 kl 18:39

KOMMENTAR: Venstre har pleid å være et av de partiene som har ligget tettest opp til den politikken Human-Etisk Forbund ønsker for religion og livssyn i samfunnet og staten.

De siste ukene har imidlertid Venstres stortingsgruppe beveget seg bort fra denne posisjonen.

Samtidig som «alle» fulgte med da regjeringen i rekordfart foreslo og fikk vedtatt endringer i utlendingsloven på en uke, var det nesten ingen som fulgte med da Stortinget i forrige uke skrotet Grunnlovens prinsipp om likebehandling ved finansiering av religioner og livssyn.

Millioner holdes utenfor

I Venstres prinsipprogram heter det at «staten må bidra til rause finansieringsordninger for tros- og livssynssamfunn». Når målet er å være raus, skulle man anta at Venstre ville gå mot endringer som gir mindre penger til tros- og livssynssamfunn.

I Norge nyter vi alle godt av en stat som gir økonomisk støtte til alt fra omreisende punkband og trebåtfestivaler til frivillige hjelpekorps og religiøse aktiviteter. Selv om støtteordningen for tros- og livssynssamfunn nesten er enestående i verden, har Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn slått fast at den slett ikke er raus. Dette skyldes at blant andre staten og kommunene gir en rekke tjenester gratis til Den norske kirke, og at en rekke kostnader som staten dekker for Den norske kirke holdes utenfor kirkebudsjettet.

Siden støtteordningen for andre tros- og livssynssamfunn er basert på hva som bevilges over kirkebudsjettet, holdes flere hundre millioner kroner utenfor beregningen av hvor mye det koster å drive Den norske kirke. Når dette beløpet deles på antall kirkemedlemmer, kommer man frem til hvor mye andre tros- og livssynssamfunn har krav på for hver av sine medlemmer.

Venstre bryter med eget valgprogram

I Stortingsvalgprogrammet sitt skriver Venstre om tros- og livssynssamfunn at partiet vil ha «finansieringsordninger som ivaretar prinsippet om likebehandling». Dette er egentlig ikke et kontroversielt standpunkt. Alle partiene stemte for, da dette prinsippet ble skrevet inn i Grunnloven i 2012. Men ved første anledning når en sak om finansiering av tros- og livssynssamfunn kommer opp i Stortinget, løper Venstre fra sin egen politikk.

Det er de ikke alene om. I regjeringsplattformen har Høyre og Frp selv skrevet at «Regjeringen vil (…) basere de økonomiske tilskuddene til tros- og livssynssamfunn på prinsippet om likebehandling». Kulturdepartementet nevner ikke engang denne målsettingen da de presenterte saken om å holde penger til Den norske kirke utenfor beregningen av den kompensatoriske støtten til andre tros- og livssynssamfunn.

Rause Venstre vil bare gi mer til kirken

Det er ikke vanskelig å forstå at staten synes det går mye penger med til Den norske kirke samt andre tros- og livssynssamfunn. Dette har Human-Etisk Forbund pekt på i mange år. Årsaken er enkel. Et synkende medlemstall i Den norske kirke påvirker ikke politikerne, som finner stadig mer penger til Den norske kirke.

I Statsbudsjettet for 2016 får Den norske kirke mange millioner i økt støtte. Dette gjør at støtten til kirken per medlem øker langt ut over ordinær lønns- og prisvekst. Kombiner dette med at medlemstallet i andre tros- og livssynssamfunn er økende, så er det lett å se at de offentlige utgiftene øker ukontrollert.

Løsningen rause Venstre nå støtter, er å øke forskjellsbehandlingen ved å gi mer penger til Dnk uten å kompensere andre tros- og livssynssamfunn for dette.

Venstre gjemmer seg bak den tynneste begrunnelsen de kunne finne. Siden økningen er knyttet til en økning i prestenes lønn, hevder Venstre at det er prestene, ikke kirken, som tjener på den økte bevilgningen. Prestene har jo ikke noe med Dnk å gjøre, liksom.

Venstre vil gi hundrevis av millioner til kirken årlig uten å kompensere

Frem til nå har andre tros- og livssynssamfunn fått kompensasjon for kostnadene staten har hatt ved å tilby presteskapet uvanlig rimelige boliger (husleie på under 5000 kr. måneden). Når denne ordningen nå fjernes, forsvinner også kostnadene som staten har med disse boligene.

Det vil gi lavere støtte til andre tros- og livssynssamfunn, uten at disse får kompensert for den nye ordningen hvor prestene får økt sin lønn med 50.000 i året. Det er dette Venstre kaller «finansieringsordninger som ivaretar prinsippet om likebehandling.»

Verre er det at Venstre fra Stortingets talerstol på fredag forteller at de heller ikke vil kompensere andre tros- og livssynssamfunn for de andre skjulte subsidiene som Dnk i dag mottar, som er verd flere hundre millioner kroner. Det er ikke i strid med menneskerettighetene å ha en statskirke, men å drive utstrakt forskjellsbehandling av religioner og livssyn er det. Venstre legger seg nå på en svært uheldig linje, som kler det tidligere så prinsipielle partiet dårlig.

HEF-medlemmer har grunn til å føle seg lurt

Før Stortingsvalget i 2013 fikk Venstre skryt for livssynspolitikken sin. Men medlemmer i HEF som stemte på dem har grunn til å føle seg lurt. Først gikk Venstre med på KRLE, et nytt kristendomsfag uten støtte i faglige miljøer. Og nå stemmer de altså mot likeverdig behandlingen av tros- og livssynssamfunn.

Heldigvis har Stortinget i denne saken også enstemmig vedtatt at regjeringen må legge frem en sak med forslag til nytt finansieringssystem for tros- og livssynssamfunn, sett i lys av endringer i Den norske kirke og prinsippet om likebehandling. Det kan legge opp til en grundigere behandling av de prinsipielle sidene enn denne hastebehandlingen har gjort.

Kan miste all tillit

Venstre har kanskje oppdaget konsekvensene av det de har blitt med på? Samme dag som de stemte for forskjellsbehandling av tros- og livssynssamfunn, fremmet de et nytt forslag om at regjeringen må levere en stortingsmelding om religions- og livssynspolitikk. Forslaget kan samle flertall på Stortinget, og tvinge regjeringen til å forklare mer sammenhengende sin politikk for kirke, religion og livssyn.

Men å utarbeide en slik Stortingsmelding tar lang tid, og regjeringen rekker neppe å legge frem en helhetlig livssynspolitikk før 1. januar 2017, da Den norske kirke etter planen overtar 1600 statlig ansatte prester og kirkebyråkrater, samt alle de skjulte bevilgningene Den norske kirke får per i dag.

Om kirkeprivilegiene da videreføres med Venstres velsignelse, må partiet regne med å miste all tillit i livssynspolitikken.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Det er vinklingen, stupid!

Det er vinklingen, stupid!

KRONIKK: Fortell meg hvilke medier du leser, så skal jeg fortelle deg hvem du er.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.