Konspirasjonsteoretikere leser alle slags beskjeder inn i den amerikanske 1-dollarseddelen. Ikke minst det altseende øyet øverst på pyramiden symboliserer at Illuminati styrer verden, mener de. Til høyre: «Det skjulte maktspillet» slik det er visualisert på nettstedet The Globalist Agenda.

Oppdater deg på konspirasjonsteorier

Har du en tenåring som mumler noe om Illuminati eller en nabo som hevder vaksiner forårsaker sykdom? Her er artikkelserien du skal lese – og få dem til å lese.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.06.2017 kl 10:50

I denne serien presenterer John Færseth, forfatter av blant annet «KonspiraNorge», konspirasjonsteoriene du nå risikerer å støte på der du minst hadde forventet det. Selv hos den ganske hyggelige og – trodde du – oppegående naboen.

Serien er først og fremst ment å fungere som et oppslagsverk for de som ønsker å lære mer om konspirasjonsteoriene man gjerne konfronteres med på nettet og ellers i livet.

Artiklene er skrevet med støtte fra Fritt Ord.

Artikkelserie: Konspirasjonsteorier

Del 1: Fra konspirasjonsteorier til super-konspirasjonsteorier
Konspirasjonsteoriene vi møter på nettet opererer gjerne med nærmest allmektige aktører som kontrollerer både finans, politikk og media. Superkonspirasjonsteorier inkorporerer ofte de mer spesifikke konspirasjonsteoriene, som ideen om at vaksiner er en metode for å spre sykdom og holde befolkningen under kontroll. Vi ser nærmere på opprinnelsen til disse «superkonspirasjonsteoriene».

Del 2: Vaksiner, autisme og befolkningskontroll
Dagens vaksinemotstand har klare røtter i konspirasjonskulturen. Det handler ikke bare om «sunn skepsis mot en mektig legemiddelindustri».

Del 3: Barnevernet – et komplott mot familien?
Mye av den organiserte motstanden mot barnevernet ser ut til å komme fra miljøer som også er negative til vaksiner og som har et generelt konspiratorisk syn på samfunnet. De ser barnevernet som et skjult styringsredskap for staten.

Del 4: Antisemittisme – alle konspirasjonsteoriers mor
Antisemittiske forestillinger om «jødemakt» er blitt stadig mer synlige i konspirasjonsverdenen. Men mens åpen antisemittisme er mindre utbredt nå enn før andre verdenskrig, brukes i dag ofte omskrivninger.

Del 5: Det «totalitære» Arbeiderpartiet
At Arbeiderpartiet har satt seg suverent over lover og regler er en tanke som går igjen i en ganske stor undergrunn av nordmenn. Om man setter seg til å lese avisenes kommentarfelter skal man ikke lete lenge før man finner beskyldninger om at Arbeiderpartiet oversvømmer Norge med muslimske innvandrere, har ødelagt Norge innenfra siden før krigen og sørger for at avvikende stemmer ikke kommer til orde.

Del 6: Konspirasjonsteorier som business – og propaganda
Ikke alle som sprer konspirasjonsteorier gjør det av ren idealisme. Enkelte har faktisk greid å gjøre konspirasjonsteorier til et levebrød på heltid.

Del 7: Federal Reserve – en sentralbank til besvær
Visste du at USA, Norge og de fleste andre land i stor grad kontrolleres av banker? Ikke det? Da kan det tenkes du ikke følger så mye med på diverse konspirasjonsnettsteder og kommentarfelt.

Del 8: Konspirasjonsteorier blant muslimer
Konspirasjonstenkning blant europeiske muslimer har røtter i skjæringspunktet mellom tradisjonelle forestillinger, moderne konspirasjonskultur og dagens politiske situasjon.

Del 9: Når ideer blander seg
Internett har skapt en ny virkelighet der konspirasjonsteorier med forskjellig opphav blander seg på en helt annen måte enn før.

Siste nytt i Bakgrunn Vis flere

Mill – friheten og kvinnesakens førstemann

Humanismens moderne tenkere:

Mill – friheten og kvinnesakens førstemann

Filosofen John Stuart Mill synliggjorde at individets frihet også kan trues av et tyrannisk flertall. Og han var blant de første menn som propaganderte for kvinners likeverd og stemmerett på like vilkår som menn.

Quislings konspiranoia

Quislings konspiranoia

For å forstå Quislings antisemittisme, må man forstå Nasjonal Samlings antisemittiske konspirasjonstenkning, fastslår Kjetil Simonsen, forsker ved Jødisk museum i Oslo.

Darwins farlige idé

Humanismens moderne tenkere:

Darwins farlige idé

Med Charles Darwins evolusjonsteori ble det slutten på at Gud vant på «walkover» i spørsmålet om menneskets og andre arters tilblivelse.

Den store britiske kulturkrigen om påskeegg

Den store britiske kulturkrigen om påskeegg

I fjor klaget til og med statsminister Theresa May over at ordet «påske» ikke ble framhevet prominent nok av landets godteriprodusenter.

Menn som har gitt opp kvinner

Menn som har gitt opp kvinner

I protest mot en kultur de mener er ødelagt av feminismen, unngår en del menn aktivt romantiske forhold med kvinner. De går mig-tow.

Stiftet en sekulær religion som tilba Menneskeheten

Humanismens moderne tenkere:

Stiftet en sekulær religion som tilba Menneskeheten

NY SERIE OM HUMANISMENS TENKERE: Auguste Comte var ateist og så teologi som lite annet enn dårlig vitenskap. Han ønsket en ny, positivistisk religion – med eget presteskap og kirkebygg – som tilba Menneskeheten.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon