Fritanke.no
MENY

Smånytt

Norske katolikker må forklare medlemspraksis

Publisert: 21.10.2014 kl 10:23

Fylkesmannen i Oslo ber nå om en redegjørelse for hvordan katolikker som aldri har bedt om det, har endt opp som medlemmer i Den katolske kirken i Norge.

Bakgrunnen er at Dagbladet torsdag skrev at polsknorske Agnieszka Bryn, som jobber som kommunikasjonssjef i Human-Etisk Forbund, i en årrekke har vært registrert som medlem av St. Olav menighet i Oslo uten at hun selv var klar over det.

Den katolske kirke i Norge har i dag mer enn 120.000 medlemmer, mer enn en fordobling de siste fem årene. Medlemstallet gjør at Den romersk-katolske kirken i Norge vil få 130 millioner kroner i offentlig tilskudd neste år.

Nå må kirken redegjøre for hvordan de fører inn medlemmer i sitt medlemsregister. Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) kommer denne uka til å sende et brev der de ber Oslo katolske bispedømme forklare seg om saken.

– Vi må følge opp denne saken, sier avdelingsdirektør i juridisk avdeling i FMOA, Merethe Helstad til Dagbladet.

Den katolske kirke i Norge kan ikke forklare hvordan Bryn har havnet i medlemsregisteret. For å utløse statsstøtte, må alle som meldes inn i tros- og livssynssamfunn, oppgi personnummer. (©NTB)


– Jødiske barn i Norge er redde

Publisert: 20.10.2014 kl 09:53

Jødiske barn i Norge er redde på grunn av sin trostilhørighet, sier kilder i det jødiske miljøet i Oslo.

– Sammen med «homo» og «hore» er «jøde» det vanligste skjellsordet i norske skolegårder, sier Ervin Kohn, som er leder for Det Mosaiske Trossamfund, til Aftenposten.

Det er i alt 1.300 jøder i Norge i dag. 160 av dem er barn på norske skoler.

– En fersk, global undersøkelse fra Anti-Defamation League viser at 15 prosent av befolkningen i Norge har antisemittiske forestillinger. Det utgjør over en halv million mennesker, og er flere enn i Danmark og Sverige, forteller Kohn, som også er nestleder i Antirasistisk Senter.

Tallene bekrefter dermed en undersøkelse Holocaustsenteret gjorde for to år siden, som viste at 12,5 prosent av nordmenn hadde utpregede fordommer mot jøder.

For noen år siden gjorde Oslo kommune en undersøkelse blant ungdomsskoler der det kom fram av en av tre jødiske elever ble mobbet minst en gang i måneden.

– Hvis du går på skole med et stort muslimsk miljø, tror jeg ikke det første du gjør er å rekke opp hånden og fortelle om din jødiske avstamning, sier en kilde til Aftenposten. (©NTB)


Flere vil få asken sin spredd i naturen

Publisert: 17.10.2014 kl 18:33

Oslo (NTB): Stadig flere ønsker å kremeres og få asken sin spredd. En av ti ønsker asken sin spredd på hav eller fjell.

I en undersøkelse Norstat har utført for Jølstad Begravelsesbyrå, svarer 10 prosent at de ønsker å få asken sin spredd når de dør. Det er 2 prosentpoeng mer enn i en tilsvarende undersøkelse for to år siden.

Blant dem som ønsker asken spredd, vil litt over halvparten få det gjort på fjellet, mens resten foretrekker havet. I 2012 var askespredning på havet mer populært enn på fjellet.

Ifølge undersøkelsen ønsker til sammen 41 prosent å kremeres, en økning fra 39 prosent i 2012. Samtidig har andelen som ønsker å gravlegges i kiste falt fra 36 til 31 prosent.

I fjor fikk 354 personer – 0,9 prosent av alle som døde – asken sin spredd, ifølge Kirkegårdsforeningen. Det er en økning på 100 personer og 0,3 prosentpoeng fra 2012.

Askespredning på fjell og hav må søkes om til Fylkesmannen før man dør, eller av pårørende i ettertid dersom det foreligger et ønske om dette fra den avdøde. (©NTB)


UD utnevner spesialrepresentant for ebola

Publisert: 16.10.2014 kl 14:41

Utenriksdepartementet utnevner en spesialrepresentant for ebola for å koordinere departementets bidrag til den samlede internasjonale responsen.

Assisterende utenriksråd Aud Kolberg ble torsdag utnevnt.

– Epidemien er ikke bare en helsekrise, men en alvorlig trussel mot sikkerhet og utvikling som krever en handlekraftig og koordinert respons, sier utenriksminister Børge Brende (H).

Norge har hittil bidratt med 329 millioner kroner til bekjempelsen av ebola, noe som gjør det mulig å stille både personell og utstyr til rådighet i de rammede områdene. Støtten er blant annet kanalisert gjennom FN, Leger Uten Grenser og Røde Kors.

I tillegg bidrar UDs spesialrådgiver for global helse Tore Godal som en ressurs for Norges innsats. (©NTB)


Naturkatastrofer tok livet av 22.000 i fjor

Publisert: 16.10.2014 kl 09:22

Mer enn 22.000 personer mistet livet i naturkatastrofer i 2013, ifølge Røde Kors. Tyfonen Haiyan på Filippinene var katastrofen som krevde flest liv.

Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) og Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger (IFRC) advarer i sin årlige rapport om katastrofer om dystre utsikter.

– Klimaendringene fører til ødelagte levekår og økt sårbarhet. Naturkatastrofene forekommer også stadig hyppigere og blir mer ekstreme, sier sjef for IFRC, Elhadj As Sy.

Minst 7.986 personer mistet livet i da tyfonen Haiyan slo inn over Filippinene i november i fjor. Tyfonen førte til en kraftig stormflo i byen Tacloban og de omkringliggende samfunnene.

Katastrofen som ble fjorårets nest mest dødelige, var monsunflommen i India i juni som tok livet av 6.054 personer.

Til sammen er 22.452 personer registrert døde som følge av naturkatastrofer i fjor, ifølge IFRC. Det er markant lavere enn antall personer som har mistet livet i gjennomsnitt per år fra 2004-2013.

Antall personer som ble rammet av katastrofer i fjor teller nesten en million, de fleste av dem i Asia. Det er også lavere enn gjennomsnittet for tiåret. (©NTB)


Kirketjener lagde trapp av gamle gravstøtter

Publisert: 14.10.2014 kl 20:48

Det var da kirketjeneren skulle lage ei trapp fra den nye parkeringsplassen ved Harran kirke i Grong og opp til kirkegården han tok i bruk gamle gravsteiner som ingen har påtatt seg eierskapet til. - Jeg blir kvalm og uvel av å tenke på dette. Gravstøtter har ingen ting i ei trapp å gjøre, sier en kvinne Trønder-Avisa har vært i kontakt med.

Les hele saken


Seks av ti svenske moskeer utsatt for hærverk

Publisert: 14.10.2014 kl 13:26

Nesten halvparten av alle muslimske foreninger i Sverige har mottatt trusler, mens seks av ti moskeer i landet har blitt rammet av hærverk, viser en ny studie.

110 av 147 muslimske foreninger har svart i undersøkelsen, som er utført av seks muslimske trossamfunn med støtte fra den svenske nemnda for statlig støtte til trossamfunn.

Blant disse oppgir 44 prosent at de har mottatt ulike former for trusler. Hele 66 prosent har blitt utsatt for skadeverk i form av alt fra skader på dører til mordbrann, skriver nyhetsbyrået TT.

– Vi ser at klimaet er annerledes enn tidligere, sier Mustafa Setkic, leder for Bosniska Islamska samfunnet, en av de seks trossamfunnene bak undersøkelsen.

Han kom til Sverige i 1992, og mener samfunnets syn på islam har forverret seg kraftig.

– Man møtes med mistenksomhet og i noen tilfeller overfall. Vi merker at man må være langt mer våken og forsiktig nå, men man skal ikke trenge å være redd for å gå i guds hus, sier Setkic. (©NTB)


Ingen jubel over ekstra millioner til Human-Etisk Forbund

Publisert: 09.10.2014 kl 17:45

Oslo (NTB): I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget 76 millioner til Kirkevalget. Dermed får også alle andre tros- og livssynssamfunn mer penger. Det inkluderer Human-Etisk Forbund, som får 7 millioner mer fra staten nesten år, men de jubler ikke.

Økte overføringer til Kirken gir tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke en økning i støtten på mer enn 18 prosent neste år. Dette skyldes at de andre tros- og livssynssamfunnene har krav på det samme støttebeløp per medlem som kirken får. Når tallet på medlemmer i Den norske kirke faller, og andre tros- og livssynssamfunn samtidig får flere medlemmer, blir økningen i tilskudd ekstra kraftig.

Rådgiver Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund sier han er bekymret over den totale veksten på livssynsfeltet og han stiller spørsmål ved om utviklingen er bærekraftig for staten, skriver Fri Tanke.

Helgestad viser til at utregningsmodellen med dagens utvikling på tros- og livssynsfeltet over tid vil kunne bli for dyr for staten.

– En økning i statstilskuddet på rundt 7 millioner kroner er langt over lønns- og prisvekst, men det er en naturlig konsekvens av at bevilgningen til Den norske kirke øker. Spørsmålet er om utviklingen er bærekraftig for staten. Når det blir et tydeligere skille mellom stat og kirke bør det kanskje vurderes om Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn i større grad må finansieres av medlemmene selv, og i mindre grad av staten, sier han. (©NTB)


Tidligere styremedlem i Humanisterna blir justisminister i Sverige

Publisert: 03.10.2014 kl 20:15

Representant i den svenske Riksdagen, Morgan Johansson, blir ny justisminister i Sverige. Han har tidligere vært styremedlem i Human-Etisk Forbunds svenske søsterorganisasjon, Humanisterna.

– Jeg er glad for at den nye justisministeren har en tydelig sekulærhumanistisk profil. Mitt håp om et mer livssynsnøytralt Sverige øker nå betraktelig. Vi er der ikke ennå. Det fortsatt mye jobb å gjøre, sier styreleder i Humanisterna, Christer Sturmark i en pressemelding.


Frykt for at IS inspirerer ekstremister i Sørøst-Asia

Publisert: 02.10.2014 kl 18:31

Kuala Lumpur (NTB-AFP): Fremgangen til Den islamske staten (IS) i Midtøsten har skapt frykt for at ekstremister igjen vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i Sørøst-Asia.

Ekstremistgruppa Abu Sayyaf på Filippinene har allerede truet med å halshogge en tysker som ble tatt som gissel tidligere i år. I forrige uka krevde gruppa at Tyskland slutter å støtte angrepene mot IS.

Også i Malaysia og Indonesia har myndighetene fulgt med på utviklingen med stor bekymring ettersom hundrevis av malaysiere og indonesiere nå deltar i IS' kamp for et islamsk kalifat i Syria og Irak.

Terroreksperter mener det er stor fare for at disse tar med seg den voldelige ideologien hjem og forsøker å inspirere andre til å gjennomføre angrep.

– Det er fortsatt mange yngleplasser for militante grupper i deler av regionen, og hvis krigerne kommer tilbake, kan de styrke disse gruppene, sier Bantarto Bandoro ved Indonesias forsvarshøyskole.

På mange måter minner situasjonen om den som oppsto under Sovjetunionens okkupasjon av Afghanistan i 1979-1989 da mange frivillige utlendinger deltok i krigen mot de kommunistiske «hedningene». Dette skapte en generasjon med ekstremister i Sørøst-Asia, noe som blant annet førte til at Jemaah Islamiah vokste fram. Gruppen sto blant annet bak terrorangrepet på Bali i 2002, der 202 personer ble drept, de fleste utlendinger. (©NTB)


Aktivist ber Norge redde iransk kvinne fra henrettelse

Publisert: 29.09.2014 kl 21:51

Norge må bruke alle sine forbindelser til Iran for å redde en 26 år gammel kvinne som skal henrettes tirsdag, ber den norske aktivisten Mahmood Amiry-Moghaddam.

– Internasjonalt press er eneste som kan redde henne nå, sier forskeren og aktivisten, som i en årrekke har kjempet mot dødsstraff i Iran.

26 år gamle Reyhaneh Jabbari er ifølge lokale medier blitt overført til Rajaishahr-fengselet rundt 20 kilometer vest for Teheran, hvor hun er på listen over personer som skal henrettes tirsdag.

Jabbari ble i 2009 dømt til døden for å ha drept en tidligere offiser i den militære etterretningstjenesten i 2007. 26-åringen har tilstått drapet, men hevder det skjedde i selvforsvar, ifølge gruppa Iran Human Rights.

– Hittil i år er 550 personer blitt henrettet i Iran, og situasjonen er nå verre enn den har vært på 20 år, sier Amiry-Moghaddam. (©NTB)


Vil ha museum med kuppel og minaret på Munch-tomten

Publisert: 26.09.2014 kl 11:30

En stiftelse med Høyre-politikeren Aamir Sheikh i spissen ønsker å bygge et muslimsk museum på tomten til Munch-museet på Tøyen i Oslo når museet etter planen flytter til Bjørvika i 2019.

Det er planlagt en liten kuppel og en minaret på bygningen for å gjøre museet godt synlig, skriver Aftenposten.

Stiftelsen for Dialog og fred bruker blant annet terrorangrepet 22. juli som argument for planene overfor Oslo kommune.

«Etter de grusomme hendelsene som fant sted 22. juli, er det et bredt og sterkt ønske om at det norske samfunnet skal svare med mer toleranse, mer kunnskap og større respekt for ulikheter», heter det i søknaden.

– Vi har i all stillhet jobbet for å etablere et muslimsk museum i tre år, og mener at tomten på Tøyen egner seg svært godt til formålet, sier Aamir Sheikh, som leder stiftelsen.

Sheikh sier han vil reise rundt til muslimske land for å samle inn penger til prosjektet.

– Vi har allerede fått signaler fra enkelte land om at de vil bistå. Vi har også sendt en søknad til Kulturdepartementet, sier Sheikh.

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik sier han er positiv til planene.

– Jeg kommer til å reise med Sheikh hvis jeg har tid og mulighet, sier Bondevik.

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) er også positiv til initiativet.

– Men det er flere planer for tomten. Det er for eksempel snakk om å bygge et vitensenter der. Derfor kan jeg ikke si om kommunen vil si ja eller nei til å bygge der, sier Røsland. (©NTB)


Læstadianere varsler protest mot kvinnelig biskop

Publisert: 25.09.2014 kl 10:07

Hvis domprost Herborg Oline Finnset blir utnevnt til biskop, vil ikke læstadianerne godta henne. Finnset er en av tre kandidater til stillingen.

Utnevnelsen av ny biskop i Nord-Hålogaland skjer torsdag formiddag, og de to andre kandidatene er prost Olav Øygård og Hans Arne Akerø, som i dag er seksjonssjef i Kirkerådet.

Ifølge avisa Dagen har Nils Einar Samuelsen og Hans Nic. Nilsen – ledere for hver sin retning av læstadianere i Lyngen i Troms – sendt et brev til bispedømmet. De gjør det klart at de ikke vil betrakte Herborg Oline Finnset som biskop dersom hun blir utnevnt.

– Det er ganske enkelt. Ut fra Paulus sine brev i Bibelen ser vi ikke at kvinnelig prestetjeneste kan la seg forsvare. Vi har valgt å verdsette Paulus mer enn andre teologer i dag gjør, sier Nilsen til Dagen.

Han har ikke tatt stilling til om han vil melde seg ut av Den norske kirke hvis Finnset blir biskop, men tror mange læstadianere vil holde seg borte fra gudstjenestene.

Læstadianisme er en luthersk kirkelig vekkelsesbevegelse som ble startet av den svenske presten Lars Levi Læstadius på 1800-tallet. (©NTB)


Historiker: -Et spørsmål om tid før KrF snur om homofili

Publisert: 24.09.2014 kl 08:44

KrF-historiker Kåre Olav Solhjell sier homostriden i KrF var mye tøffere før. Han tror det kun er et tidsspørsmål før KrF følger de andre partiene i dette spørsmålet.

Solhjell tror KrF er inne i en prosess hvor de prøver å redefinere hvor skjæringspunktet går mellom politikk og teologi.

– Utviklingen går én vei og det er det vanskelig å stå imot, både med bibelske argumenter og med andre, sier historiker Kåre Olav Solhjell til Vårt Land.

Han forteller at konflikten rundt homofilt samliv var mye skarpere for 20 år siden.

– Utviklingen har gått i én retning, både i samfunnet ellers og i KrF. Oppslutningen om likestilt ekteskap er styrket, konkluderer historiker Kåre Olav Solhjell, som i 2008 ga ut boken «Tru og makt. Kristelig Folkepartis historie 1933-2008».

Denne helgen var homo­spørsmålet oppe til debatt på landsmøtet i KrFU. Striden sto om ungdomspartiet skulle styrke en formulering i programmet om at ekteskapet er «en ordning mellom mann og kvinne». Forslaget ble avvist med én stemmes overvekt etter at én delegat stemte blankt.

Solhjell tror det kan gå noen år, kanskje tiår, før partiet snur.

– Debatten har vært levende i 25 år og kommer vel til å vare en stund til. KrF har alltid vært en brems i moralkristelige spørsmål, det er en del av partiets profil, sier historikeren. (©NTB)


Politikk mindre viktig for religiøse holdninger

Publisert: 23.09.2014 kl 09:24

Tidligere var folk på den politiske høyresiden mer opptatt av å formidle religion i barneoppdragelsen enn foreldre som sto til venstre. Nå er det ikke lenger noen forskjell mellom de røde og de blå.

– De som stemmer på partiet på venstresiden oppgir at religion har vært mindre viktig i deres egen oppdragelse enn nordmenn som stemmer på høyresiden. Dette gjelder de over 45 år. For de yngre er det ingen tydelige forskjeller, sier Pål­Ketil Botvar, forsker ved Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) til Vårt Land.

Botvar har gått gjennom tallmateriale fra KIFOs Tros- og livssynsundersøkelse for Vårt Land. Tallene viser at sammenhengen mellom nordmenns politiske orientering og synet på religion i oppdragelsen har endret seg. I Norge er det hittil forsket lite på sammenhengen mellom religion i oppdragelsen og politisk standpunkt, men Botvar finner resultatene av gjennomgangen interessante.

Religion ser tidligere ut til å ha betydd mer i oppdragelsen for nordmenn som stemmer til høyre politisk. Men her har det skjedd et generasjonsskifte, sier Botvar-

– Nå er religion like viktig, eller uviktig, for høyre- og venstresiden.

Han legger til at Senterpartiet her er regnet til «venstresiden», Venstre til «høyresiden», mens Kristelig Folkeparti er skilt ut i en egen kategori. (©NTB)