- Jo, det finnes kvinner i marokkansk politi. Vi legger ved et snapshot vi tok av en av dem på gata i El Jadida, skriver Johansson og al-Kubaisi.

Walid al-Kubaisi og Ronnie Johanson: Politihijab og kvinnens pryd

Sett fra Casablanca og Rabat virker den norske debatten om politihijab lett absurd, skriver Walid al-Kubaisi og Ronnie Johanson. Publisert: 23.2.200...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.02.2009 kl 12:51

Sett fra Casablanca og Rabat virker den norske debatten om politihijab lett absurd, skriver Walid al-Kubaisi og Ronnie Johanson.

Publisert: 23.2.2009

Vi befinner oss for tiden i Marokko. Sett fra Casablanca og Rabat virker den norske debatten om politihijab lett absurd. De siste par ukene har vi hatt lange samtaler med tre universitetsprofessorer (alle med arabisk kultur som fagfelt), to ledende forleggere, en billedkunstner, en dataingeniør, to forfattere samt en fylkesmann.

Halvparten av dem var kvinner, en av dem var den første kvinne som stilte som kandidat ved parlamentsvalg. Samtlige anså bruk av hijab i enhver form som tilbakestående, og de kunne fortelle at her i landet er hijab forbudt i politiet.

Dette i kontrast til situasjonen i Norge, hvor det kan virke som man føler seg progressiv når man mener at hijab må tillates i politiet. Og av enhver annen arbeidsgiver. I Marokko nekter f.eks. TV-selskapene alle ansatte å bære hijab, i likhet med mange andre arbeidsgivere.

«Ordet «hijab» er nevnt bare ett sted i Koranen (sure 33.53), og da ikke som et plagg. Ordet betyr her «dekke» eller «forheng», og det ser man også lett av sammenhengen. Det dreier seg nemlig om en instruks for menn som besøker profeten Muhammed i hans hjem. Hvis de ønsker å be profetens koner om noe, skal de gjøre dette bak et forheng (en hijab). Altså et temmelig tid- og stedbundet påbud. Og et påbud som var mannens ansvar, ikke kvinnens.

Så hvorfor hører vi stadig fra islamister at det er en religiøs plikt for kvinner å bære hijab? Her har de to andre koranvers å vise til: «de troendes kvinner skal svøpe om seg kledningen» ('djilbab', sure 33.59), og de skal «trekke skautet ('khimar') over sitt bryst og skjule sin pryd» (sure 24.31).

Opp gjennom historien har muslimske kvinner skjult sin pryd på ulike måter, fra heldekkende niqab til moderne kvinners bluse. De siste tre tiårene har imidlertid islamister (dvs. folk som vil innføre sjarialovgivning) klart å få mange muslimske kvinner til å gå med islamismens symbol, en ny type hijab som er den samme overalt. Og forskjellig fra det kulturelt betingede skautet (kalt hijab) som disse kvinnenes bestemødre brukte - eller ikke brukte.

Lovforbud mot hijab i visse sammenhenger er innført i muslimske land som Tyrkia og Tunisia. Samt i et vestlig land som Frankrike. Forbudet i franske skoler blir støttet av det store flertall av landets muslimer, som med god grunn frykter fanatikerne blant sine trosfeller.

Det samme gjør mange norske muslimer, i den grad at de er skremt til taushet. Mens prektige, rotnorske intellektuelle stort sett ikke har skjønt filla (les: hijaben). Som Fosnes Hansen skriver: «Min mor brukte også skaut.»

Walid al-Kubaisi og Ronnie Johanson

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon