Hva er riktig å gjøre når livet nærmer seg slutten? HEF har ennå ikke tatt stilling. Foto: Istockphoto

Oslo fylkeslag av Human-Etisk Forbund:

Vi må ta debatten om aktiv dødshjelp

DEBATT: Leder og nestleder i Oslo fylkeslag av Human-Etisk Forbund ønsker debatt om aktiv dødshjelp i organisasjonen. Men de utfordrer også norske leger til å dele sine erfaringer med bruken av passiv dødshjelp i norsk helsevesen. (18.01.2012)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.01.2012 kl 16:53

Human-Etisk Forbund har valgt en lav profil i spørsmålet om aktiv dødshjelp, blant annet med henvisning til at det kan virke splittende hvis forbundet tar stilling til om aktiv dødshjelp bør tillates – eller ikke. Dette er ikke nødvendigvis en god begrunnelse, og den står og faller uansett på om dette er en reell trussel: – Har spørsmålet faktisk et (betydelig) potensial for å virke splittende?

Har spørsmålet faktisk et (betydelig) potensial for å virke splittende?

Oslo fylkeslag ønsket å vite mer om medlemmenes holdninger til aktiv dødshjelp – og om deres synspunkter på faren for splittelse. En egen undersøkelse ble derfor gjennomført våren 2011, av Synovate og filosof/rådgiver Norunn Kosberg, på vegne av fylkeslaget. Resultatene og sluttrapporten fra arbeidet er tilgjengelig for nedlasting her. Nedenfor gjengir vi noen resultater fra undersøkelsen. Vi utfordrer også norske leger til å videreformidle sine erfaringer med passiv dødshjelp.

I spørreundersøkelsen ble medlemmer i Human-Etisk Forbund og andre bedt om å ta stilling til flere utsagn, blant annet dette:

«En pasient er døende med store smerter. Hvor enig eller uenig er du i at en lege, etter grundig overveielse, da skal kunne skrive ut en dødelig dose medisin som pasienten selv kan velge å ta for å unngå store lidelser, dersom pasienten selv ber om det?»

87 % av de spurte medlemmene oppgir at de er helt eller delvis enig i dette. I befolkningen for øvrig er det tilsvarende tallet 70 %.

Andre utsagn, f. eks «En pasient har alvorlige psykiske lidelser som medfører store plager. Hvor enig eller uenig er du i at en lege da, etter grundig overveielse, skal kunne sette en dødelig injeksjon dersom pasienten selv ber om det?», fikk betydelig mindre støtte (15 % av medlemmene våre var helt eller delvis enig).

Det er mulig at både Human-Etisk Forbunds medlemmer og andre kan ha helt forskjellige oppfatninger om begrepsinnholdet i «aktiv dødshjelp», og en diskusjon for eller mot blir da av begrenset verdi. Når det gjelder potensialet for splittelse, kan det synes som det er frykten for hva andre kan mene som er hovedforklaringen på bekymringene, ikke det enkelte medlems egen oppfatning av selve saken.

Mye tyder på at vi, ved å ta én viktig sak av gangen, kan bidra til en opplyst debatt.

Mye tyder på at vi, ved å ta én viktig sak av gangen, kan bidra til en opplyst debatt. En av de mest sentrale innvendingene mot enhver form for aktiv dødshjelp, er faren for at pasienten ikke skal være i stand til å ta vare på egne interesser. I et intervju med Aftenposten.no 5. januar sier lederen i Rådet for legeetikk, Trond Markestad:

«En av våre største betenkeligheter er nettopp at gamle, ensomme og syke mennesker skal be om hjelp til å avslutte livet fordi de føler at de er til byrde for andre mennesker og samfunnet. … Hvem kan vite om det ikke ligger en følelse av press bak ønsket om å hjelp til å dø?»

Markestad sier ifølge Aftenposten.no også: «Passiv dødshjelp er noe helt annet – det er vi for. Dette er noe som er helt akseptabelt hos døende.»

Vi ser de tekniske forskjellene på aktiv og passiv dødshjelp, men har vanskelig for å forstå at passiv dødshjelp representerer en mindre utfordring når pasientens interesser skal ivaretas. En pasient kan si nei til livsnødvendig behandling i den hensikt å avslutte livet. Å koble fra apparater og avslutte annen medisinsk behandling vil i slike tilfeller kunne falle inn under begrepet «passiv dødshjelp».

Når Rådet for legeetikk/Den norske legeforening er så fornøyd med dette regimet, må det være på sin plass å spørre: Hvor mange pasienter velger å avslutte sitt eget liv på denne måten? Og hvilke rutiner og regler sikrer at pasientenes beslutninger ikke tas under press av pårørende, sykehuset/behandlerne eller andre?

Et første skritt på veien til et tilsvarende sett av regler for aktiv dødshjelp bør kunne bygge på de som nå benyttes ved passiv dødshjelp. Vi håper derfor at Markestad, legeforeningen og andre i helsesektoren vil dele innsikt og erfaringer med oss, slik at vi kan komme nærmere en konkretisering av hvordan en lovregulering av aktiv dødshjelp kan utformes. Først da kan overlege Morten Horn få respons på sin utfordring i Fritanke.no 21. mai i fjor, der han skriver: «Uansett – skal debatten komme videre, hadde det vært fint om dødshjelpstilhengerne kunne konkretisere hvordan de mener dette skal kunne reguleres i Norge.»

Human-Etisk Forbund bør være en god veileder i viktige etiske spørsmål, både for egne medlemmer og for andre. I spørsmålet om aktiv dødshjelp trenger vi nå mer informasjon fra legestanden for å kunne belyse et av de mest sentrale temaene på området!

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon