Humanistforbundet:

– Trosgrunnlaget var ment som en ironisering og provokasjon

– At opplysningene om Trossamfunnet Selv «kommer ut» oppfatter vi hverken som slemt, eller som en pinlig avsløring, da det aldri har vært en hemmelighet, skriver representanter for Humanistforbundet i dette innlegget, hvor de også utdyper sin kritikk av HEF.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.06.2013 kl 10:52

I lys av det som har kommet fram på Fritanke.no de siste månedene ønsker vi i Humanistforbundet å komme med en oppklaring og presisering av vårt ståsted som en humanistisk verdiorganisasjon både overfor Human-Etisk Forbund (HEF) og i et større perspektiv.

Forsvar - ikke angrep

Ja, vi valgte å gå sterkt ut mot human-etikerne etter det vi oppfatter som en ensidig og lite nøytral fremstilling av vår bakgrunn og organisasjon i en artikkel på Fritanke.no, publisert 2. april. Pressemeldingen vår fikk dermed tittelen “Human-etikere angriper Humanistforbundet”. At Fri Tanke nå snur det i sin siste artikkel (datert 14. mai) til at vi angriper Human-etisk forbund blir en smule ironisk.

Feilaktig fremstilling

I overskriften til den første artikkelen kobler journalist Even Gran Humanistforbundet med «trosparagrafen» til Trossamfunnet Selv, før han senere tilkjennegir at denne ikke har noe som helst med Humanistforbundet å gjøre.

Det har aldri vært snakk om at vi forventer at human-etikerne skal være «greie med oss».

I den nyeste artikkelen understreker generalsekretær i HEF, Kristine Mile, at «Human-Etisk Forbund absolutt ikke har noen intensjoner om å diskreditere Humanistforbundet, og kan heller ikke se at den aktuelle artikkelen i Fritanke.no gjør dette». Videre spør ansvarlig redaktør i Fri Tanke, Kirsti Bergh, om de skulle unnlatt å skrive om trosgrunnlaget for å være greie. Det har aldri vært snakk om at vi forventer at human-etikerne skal være «greie med oss». At opplysningene om Trossamfunnet Selv «kommer ut» oppfatter vi hverken som slemt, eller som en pinlig avsløring, da det aldri har vært en hemmelighet. Vi gjentar gjerne at trosgrunnlaget var ment som en ironisering og provokasjon for å belyse hvor unaturlig det var å ha et skille mellom tros- og livssynssamfunn. HEF burde i så måte heller takke oss for å ha bidratt til å bryte ned dette skillet.

Vi gjentar gjerne at trosgrunnlaget var ment som en ironisering og provokasjon for å belyse hvor unaturlig det var å ha et skille mellom tros- og livssynssamfunn.

Det vi derimot reagerer på er journalistens partiske fremstilling av vår organisasjon som liten, ubetydelig og useriøs, samtidig som han gjemmer seg bak redaktørplakaten og argumentet om at HEFs medlemsavis Fri tanke er uavhengig. «Trosgrunnlaget kan minne om noe studenter gjerne finner på etter en fuktig kveld på byen» og overskriften «nachspiel-idé?» taler sitt eget tydelige språk om journalistens elleville spekulasjoner og agenda i artikkelen. At Gran bevisst(?) velger å tolke trosgrunnlaget som fanden leser Bibelen, evner ikke annet enn å vekke hoderystelse hos den oppvakte leser. Det er ikke urimelig at vi forsvarer oss mot slike påstander.

Da vi i anledning den første artikkelen konfronterte Gran med at det er han, ikke oss, som karakteriserer informasjonen som pinlig, medgir han i en e-post følgende: «Jeg ville ha syntes det var veldig pinlig hvis noe slikt kom fram om en organisasjon jeg var medlem i, men jeg kan selvsagt ikke projisere dette over på dere.» Det er nettopp det han gjør.

At Even Gran nå prøver seg igjen, og påstår at det vi i Humanistforbundet reagerer på, er at Fritanke.no valgte å offentliggjøre en historisk parentes, viser at han fortsatt ikke har skjønt, eller vil skjønne, poenget.

Ulikheter kan føre til berikende debatt

Vår kritikk av HEF i pressemeldingen var som nevnt et motsvar til det vi oppfattet som et urettferdig og feilaktig angrep. Vi innser nå at vi kanskje har stukket hånden inn i et vepsebol, men tror nok at en debatt kan være et friskt pust i livssynsrommet HEF lenge har tatt monopol på. Blant annet ønsker vi å stille spørsmålstegn ved at Human-etisk forbunds human-etikk er nærmest sidestilt med det humanistiske livssynet i skoleelevers pensum. Skal det å tegne Happy-human-logoen virkelig være en del av elevers RLE- undervisning? Kristendommen gjorde selv hevd på humanisme-begrepet, og det skal godt gjøres å ikke se ironien i at begrepet stjeles på nytt.

...den kjølige mottakelsen vi har fått av våre såkalte meningsfeller tyder på at HEF nødig ønsker mer mangfold velkommen.

Videre kan det synes håpløst å krangle om hvilken organisasjon som er mest åpen og tolerant, men den kjølige mottakelsen vi har fått av våre såkalte meningsfeller tyder på at HEF nødig ønsker mer mangfold velkommen. At HEF i tillegg har strenge regler og krav som brudepar må forholde seg til for å få lov til å vigsles human-etisk ser vi på som ekskluderende. Her finner vi til forskjell et eksempel på Humanistforbundets rommelighet. Vi stiller med nøytrale rammer, og brudeparet står fritt til å utforme innholdet. Vi har viet flere religiøse par og vi har viet par i kirker. Humanisme handler om respekt for andre mennesker og andre meninger, og det er det vi utviser.

Det er også godt kjent at HEFs religionskritikk ofte er både kontroversiell og generaliserende. Fremtredende HEF-figurer har flere ganger vist sin aggresjon mot religion i offentligheten, blant annet har Levi Fragell tidligere uttalt at: «det er skremmende å se veksten til den protestantiske evangeliske trosretningen. Den forsøpler og ødelegger lokal kultur verden over». I Vårt Land 29. mai går religionshistoriker Torkel Brekke til det skritt å si at HEF lever av å kritisere kirken. Selv om påstandene er satt på spissen, gjenspeiler nok dette en oppfattelse flere deler. Vi deler derimot ikke HEFs redsel for å komme i kontakt med religiøs kulturarv.

Vi og mange av våre medlemmer har aldri følt oss hjemme i Human-etisk forbund.

La det til slutt være sagt at Humanistforbundet har stor respekt for mye av det arbeidet HEF har gjort siden sin oppstart, og det er klart at det garantert finnes saker vi er enige i, og kan samarbeide om. På samme tid eksisterer det klare forskjeller mellom våre forbund, og det er noen av disse vi forsøkte å sette fingeren på i vår pressemelding. Der HEF er et Livssynssamfunn med stor L, ser vi på oss selv som en verdiorganisasjon – et breddeforbund for alle humanister. Vi og mange av våre medlemmer har aldri følt oss hjemme i Human-etisk forbund. Dette tar vi på alvor, og gir oss mer enn nok grunnlag for å si at vi fyller et stort tomrom.

Les kommentar til denne artikkelen fra Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund.

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon