Trond R. Larsen: Det offentlige kan gjøre gravferdsforvaltningen bedre

Publisert 12.3.2007 Naomi Lousie Wilde gir oss i et intervju med Fritanke.no noen gode poeng i debatten om kirkens rolle i kirkegårdsforvaltningen. ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.03.2007 kl 11:11

Publisert 12.3.2007

Naomi Lousie Wilde gir oss i et intervju med Fritanke.no noen gode poeng i debatten om kirkens rolle i kirkegårdsforvaltningen.

Etter å ha avviklet et ett og et halvt års vikariat som avdelingsleder hos kirkevergen i Narvik, var jeg snar med å melde meg ut av statskirken og inn i Human-Etisk forbund. En ting er at jeg ikke jeg føler at jeg har noen tilknytning til kirken, en annen ting er at jeg opplevde at kirken fortier en rekke fakta når det gjelder forhold der kirken og den sekulære del av befolkningen kan ha ulike oppfatninger av tingenes tilstand.

Når kirkerådets leder kan påstå at det ligger noen spisskompetansen i fellesrådene for drift av kirkegårder mener jeg at mannen ikke tar høyde for virkeligheten i de fleste kommuner. I kommunene ligger det allerede betydelig kompetanse og ressurser tilgjengelig som kirkegårdsdriften kan dra nytte av, for et eksempel i tilknytning til parkvesen og teknisk etat.

Kanskje det er på tide å bekjentgjøre for folk hva felles- og menighetsråd egentlig er,- i alle fall der jeg kommer fra. Tillater meg derfor å henge på en redigert utgave av et avisinnlegg jeg hadde i lokalpressen rett før jul:

De aller fleste av oss går til stemmeurnene hvert annet år for å kunne velge de politikerne vi vil ha til å ivareta våre interesser innen statlige og kommunale
prioriteringer. Stemmeoppslutningen kan nok variere, men gir, stort sett, et riktig bilde av hvilke parti vi vil ha til å fatte ulike beslutninger som angår fellesskapet.

Sist høst var det valg av menighetsrådene her i soknet. Valgoppslutningen i Narvik var da rundt 1 %, jada en prosent. I en hver annen demokratisk sammenheng ville et slikt valg blitt underkjent, vil jeg tro. I landsmålestokk har jeg grunn til å tro at tallene for avgitte stemmer i forhold til medlemmer av Statskirken er så lav at valgene skulle ha vært underkjent og erklært ulovlige.

Til å ivareta kirkelige spørsmål i vår kommune har vi tre menighetsråd, ett i Bjerkvik, ett i Ankenes og ett i Narvik. Disse tre menighetsrådene består selvfølgelig av folk som har tro og politisk oppfatning som er forenlig med statskirken og ikke minst prosten (en prost er en slags sjefsprest for alle prestene i nærområdet, også kalt prostiet).

Disse tre menighetsrådene utgjør igjen det som kalles Fellesrådet, og det er disse som egentlig styrer alt som har med kirkelige forhold i kommunen vår.

Her er de ansatt, kirkevergen med sin stab, kirketjenere og ikke minst gravlundsansatte. I Fellesrådet sitter også en representant fra bystyret, naturlig utvalgt med sin tilhørlighet til, og med oppfatninger som deles av Fellesrådets medlemmer.

Det blir derfor lett å regne seg til at statskirken (Kirkerådet, biskoplosjen - kall det hva du vil) slik den fungerer i dag, de respektive menighetsrådene og Fellesrådene har samme agenda, nå når det er på tale å skille stat og kirke. Bukken og havresekken med andre ord.

Kirkens folk, herunder menig- og fellesråd har en vedtatt målsetting om å drive forkynnende aktivitet for å kristne landet, - nok en gang. Her kan det lett bli en rekke prioriteringer som går på tvers av det folk som mer tilhører den sekulære skare egentlig ønsker. Drift og forkynning betales til slutt over det kommunale budsjettet, og her er mye å hente.

Tro er en privatsak, ett menneskes tro er jo gjerne oppfattet av et annet menneske som ren overtro.

Som det framgår ovenfor er det svært liten, prosentvis, interesse og politisk kontroll på hvordan skattebetalernes penger blir forvaltet innen den kirkelige sfæren. Dagbladets førsteside, tirsdag 28. november, ga oss også et eksempel på hvordan kirkens lokale krefter kan diktere hva som er egnet som spillbar musikk i kirkebyggene. At representanter fra kirken i etterkant av denne hendelsen kan være så frekk å uttale i media at det er slike ting som kan skje når kirken og staten skiller lag, blir ganske latterlig. Det er jo slik det fungerer i dag. Normalt er det kantoren (organisten) som på vegne av menighetsrådet som sensur på dette feltet. Et menighetsråd valgt av en prosent av innbyggerne.

Kirkebyggene og gravlundene er viktige bærere av vår historiske arv og må ivaretaes, men ikke av kirken, slik jeg ser det. Gravlundene kan overdras til parkvesenet og kirken som institusjon må ikke tro at de fritt kan overta byggverkene som fellesskapet har bygd opp igjennom tidene. Her har egentlig ikke kirken noen historisk eiendomsrett annet enn de til alle tider har tatt seg til. Kirker kan avkristnes og bli flotte kulturhus. Det er ikke mye demokrati under hvelvingene slik kirken blir drevet i dag.

God bedring!

Trond R. Larsen, Narvik

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon