Torleif Dønnestad: ateist = humanist?

For meg er humanisme toleranse og saklig debatt om meningsforskjeller, skriver Torleif Dønnestad. Publisert: 17.12.2008 Dette regnestykket får jeg i...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.12.2008 kl 11:00

For meg er humanisme toleranse og saklig debatt om meningsforskjeller, skriver Torleif Dønnestad.

Publisert: 17.12.2008

Dette regnestykket får jeg ikke til å gå opp. Jeg mener, ateismen slik den leves av enkelte, passer nok inn under humanismen. Men omfatter ikke humanismen noe mer, og tillater i større grad egne refleksjoner om den delen av bevisstheten som foreløpig ikke er eksplorert og uomtvistelig vitenskapelig dokumentert?

Ateismebegrepet forvirrer meg veldig. For ganske mange av de som kaller seg selv ateister, får det til å virke som om ateismen handler om å drøvtygge vitenskapelige rapporter, quizze om hvem som husker mest faktabasert teori, og forsømme ens personlige undring og nytenkning. Kan det hende at endel ateister er så travelt opptatt med å ta avstand fra alt som de analytisk sett forbinder med noe som de personlig mener at de ikke står for, at kapasiteten sprenges, og undersøkelsestrangen dermed svekkes/fortrenges? Det er ihvertfall utfordrende å kommunisere med dogmatiske ateister som ser "Gud" i annenhver setning (og som samtidig hevder at begrepet overhodet ikke er av interesse).

Det å sno seg i en dogmatikers tankefelt, kjennes generelt tungt og begrensende. Man må forholde seg til et fremmed og trangt tankekonsept som er personlig og sårt for den enkelte, og man vet aldri hva slags reaksjon det man sier kan fremprovosere. Reaksjonen avhenger nemlig av hvorledes budskapet tolkes, og om det inneholder noe som mottakeren opplever som en idé eller tanke som faller utenfor dogmet (og som derfor skal stemples som forbudt eller vrang/vantro).

Fins det ateister som samtidig ikke er dogmatikere? Greg Graffin i "Bad Religion" (Fri tanke 3-08) fremstår som en fritenkende ateist, som med utgangspunk(t) i naturen kaller seg naturalist. Han tar avstand fra dogmatisk ateisme, og sier det er greit å søke personlig bekreftelse i naturen/i menneskene. Han utvider på en måte ateismen til å bli en form for panteisme - men fristilt fra teismen. "Panateisme" - i grenseland mot agnostisismen? Spennende.

Det neste jeg vil ta opp, handler om toleranse. Forbundets pressesjef, Jens Brun-Pedersen, er tydelig i media, og det er forsåvidt greit - men er det greit at talspersonen for et forbund fundamentert på menneskerettighetene og retten til religionsfrihet, håner/hoverer overfor religiøse? Er det etisk riktig av en humanetisk talsperson/leder å bruke sarkasme? Mener mine forbundsfeller flest at pressesjefen - som for mange oppleves som forbundets leder - opptrer humanistisk og greit?

Er det kult/ukult å være humanist/udogmatisk (evt å være homofil/heterofil), eller er det bare naturlig/unaturlig? For meg er humanisme toleranse og saklig debatt om meningsforskjeller. Og det finnes kun ett Human-Etisk Forbund i Norge. Slik bør det også være. Men forbundet bør nok ha en frontfigur og talsperson som biter i seg sin personlige sårhet, og utviser toleranse - selv når talspersonen/forbundet er uenig. Slikt blir det livssynshumanisme og stolte medlemmer av. Sannsynligvis mange medlemmer også. Husk at forbundet identifiseres gjennom sin praksis, og ved det ansiktet som oftest fremtrer i media - ikke gjennom en prisverdig formålsplakat på nettstedet human.no.

Torleif Dønnestad

(Innlegget er tidligere publisert i Fri tanke 4-08. I papirutgaven snek det seg dessverre inn en feil, hvor "panateisme" (i grenseland til agnostisisme) er blitt til panteisme.)

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon