Torgrim T. Storvik: Didrik Søderlind og rasespørsmålet

Jeg har med interesse og stigende forundring, forbauselse, forvirring og til slutt fortvilelse lest Didrik Søderlinds utlegninger vedrørende rasespørs...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
10.08.2010 kl 20:20

Jeg har med interesse og stigende forundring, forbauselse, forvirring og til slutt fortvilelse lest Didrik Søderlinds utlegninger vedrørende rasespørsmålet og hans svar til Ole Jørgen Anfindsen.

Publisert: 10.8.2010

I sitt første innlegg åpner Søderlind for at det bør være lov til å diskutere en mulig forskjell i IQ mellom folkegrupper og er åpen for at en slik forskjell finnes. Han sier også at dette er uten betydning for menneskeverdet. Jeg og alle som jeg kjenner er enige i dette.

I sine tilsvar til Anfindsen anklager Søderlind (slik jeg oppfatter det) Anfindsen for å mene at folkegrupper/mennesker med lav IQ har mindre menneskeverd enn de med høyere IQ. Dette gjør meg trist fordi jeg ikke kan se at det det stemmer med
Anfindsens syn slik det er framlagt.

Hvor hevder OJA at menneskeverd avhenger av IQ? Gi en dokumentasjon!

I sitt første svar til meg godtar Søderlind at Anfindsen "oppfyller krav om saklig diskusjon hvor fakta og analyser brytes mot hverandre." Men nå later det til at dette ikke stemmer lengre og han vil ikke diskutere, ja ikke engang slippe Anfindsen til i
debatten, fordi: "Jeg er nå engang sånn at jeg ikke savner gamle Ku Klux Klan-ledere i diskusjonen om raseforskjeller eller fascister i diskusjonen om innvandring."

Generelt i logikken og argumentasjonslæren gjelder at det er uinteressant
hvem som fremsetter en påstand eller hvilke motiver vedkommende har for
å fremme en påstand. En skal bare stille 3 spørsmål når en tar stilling til en påstand

Er argumentene:
1. Relevante
2. Gyldige
3. Tilstrekkelige

Jeg har tidligere utfordret Søderlind på om han er enig i dette. Han har ikke svart
direkte på dette spørsmålet. Ut fra hans siste innlegg har jeg forstått det
som om han mener at det viktigste i en diskusjon er hvem som fremsetter
en påstand og hvilke motiver Søderlind mener at vedkommende har for å fremme
påstanden. Hvis denne personen har mistenkelige motiver etter Søderlind sine
vurderinger, bør han etter beste evne diskrediteres og utelukkes. Jeg mener
at dette er en uholdbar holdning og praksis, men synes å være vanlig i
Human-Etisk Forbund (Jfr. Hr. Brun Pedersens eksempel).

Hva mener Didrik Søderlind om disse helt grunnleggende kravene til saklighet i argumentasjonslæren.

I valget mellom sannhet og lykke, bør man alltid velge sannheten. Å leve på en løgn fører neppe til lykke i det lange løp.

Siste nytt i Debatt

Hvor er Human-Etisk Forbund?

DEBATT: Aktivist Paul Omar Lervåg synes Human-Etisk Forbund har bidratt for lite til eks-muslimenes kamp.

 – Jeg vil være med i en organisasjon som fremmer noe eget

DEBATT: Jeg er medlem i Human-Etisk Forbund for å være en del av den organiserte livssynshumanismen i Norge, og for å videreutvikle den virksomheten som allerede eksisterer, skriver HEF-medlem Haakon Gunleiksrud.

Vi kan da virkelig bedre enn dette?

DEBATT: Nestleder i Humanistisk Ungdom synes Hedningsamfunnet bør ha annet å gjøre enn å gå etter ateistiske politikere som sier en bønn.

 
Biskop svarer Sandvig: Kirken og skolegudstjenestene

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin mener seg misforstått i Vårt Land-artikkelen Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund, siterer.

Skolegudstjeneste = gudstjeneste minus kristendom?

– Skolegudstjenester kan uansett tilpassing aldri bli inkluderende, skriver nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Grue har misforstått kampen for aktiv dødshjelp

– Vi kjemper ikke for et samfunn der staten skal hjelpe alle til å dø hvis lykkeindeksen ikke holder mål, skriver Ole Peder Kjeldstadli, styreleder i Foreningen Retten til en verdig død.