Svein Bøhn: Steinerskolens naturfagsundervisning uvitenskapelig?

- Dersom elevene straks møter ferdig utviklede modeller, vil nysgjerrighet og forskertrang forsvinne. Dette elementet i vår skoleplan er vi særlig sto...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
02.06.2010 kl 14:49

- Dersom elevene straks møter ferdig utviklede modeller, vil nysgjerrighet og forskertrang forsvinne. Dette elementet i vår skoleplan er vi særlig stolte av.

Publisert: 2.6.2010

En kommentar fra Steinerskoleforbundet til Fritanke.nos oppslag Steiner-læreplan: - Det finnes ikke bevis for atomlæren:

o En helt sentral side ved steinerskolens læreplan er undervisningen i naturfag. Den kan i korthet beskrives som fenomenologisk: fenomenet, gjerne slående eller overraskende fremstilt, presenteres for elevenes øyne. Lærer og elever arbeider så i en aktiv undersøkelsesfase for å finne en naturvitenskapelig, lovmessig forklaring. En slik metode er i beste overensstemmelse med moderne tilnærming til naturfagsundervisningen, genererer engasjement og interesse, stimulerer kreativ tenkning og skaper respekt for naturvitenskapelig forskning. Dersom elevene straks møter ferdig utviklede modeller, vil nysgjerrighet og forskertrang forsvinne. Dette elementet i vår skoleplan er vi særlig stolte av.

o For eksempel har Oslo By Steinerskole i inneværende semester fire elever i 3. videregående som har skrevet fordypningsoppgaver i fysikk med glimrende karakterer, gitt av ekstern sensor. Det skulle tyde på at steinerskolens fysikkundervisning skaper forskertrang i tillegg til å gi et adekvat faglig grunnlag.

o I Steinerskolens tidligere læreplan, kalt Idé og innhold, utarbeidet etter 1997, (vår "L97") overlevert Departementet 2002 og trykket i 2004, finnes det en bred fremstilling av naturfagene fysikk, kjemi og biologi på over 20 sider. Siden Steinerskolens nye, godkjente læreplan (2007-2010) i likhet med Kunnskapsløftet ikke inneholder beskrivelse av metode, fungerer Idé og innhold som en slags oppslagsbok i metode og innhold. Et arbeid med å nyredigere Idé og innhold er igangsatt og ventes avsluttet i 2011. Idé og innhold har ikke lenger status som læreplan.

o I Idé og innhold er det også tatt inn enkelte mer overordnede utsagn. I kapitlet om fysikk har Fri tanke hentet ut dette avsnittet: "I virkeligheten finnes det ikke noe bevis for atomteorien. Moderne fysikk er fullt forenlig med begreper om at materien i utgangspunktet ikke er atomisert eller elektrifisert. Atomfysikken kan forklares ved at bestemte prosesser atomiserer materien". Presentert løsrevet fra sammenhengen ser vi klart at dette kan fremstå som både uklart og uvitenskapelig. Men den kan også leses som en vitenskapsteoretisk ytring som tar på alvor den kjensgjerning at alle vitenskapelige teorier hele tiden utvikles videre. Men atomteorien er en viktig og selvsagt del av fysikkundervisningen ved Steinerskolen.

o Steinerskoleforbundet oppfatter det ikke som utidig å stille spørsmål til formuleringen i avsnittet ovenfor. Vi ser at foreliggende sitat gjerne kunne vært formulert annerledes og mindre bastant, slik at den bedre kunne siteres fristilt fra sin sammenheng. - Vi ser også at det absolutt kan være et spørsmål om ytringer av dette mer filosofiske slag overhodet har noe i en læreplan å gjøre. Den er da heller ikke tatt med i vår nye læreplan.

Svein Bøhn

Rådgiver, Steinerskoleforbundet

Siste nytt i Debatt

Biskop svarer Sandvig: Kirken og skolegudstjenestene

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin mener seg misforstått i Vårt Land-artikkelen Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund, siterer.

Skolegudstjeneste = gudstjeneste minus kristendom?

– Skolegudstjenester kan uansett tilpassing aldri bli inkluderende, skriver nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Grue har misforstått kampen for aktiv dødshjelp

– Vi kjemper ikke for et samfunn der staten skal hjelpe alle til å dø hvis lykkeindeksen ikke holder mål, skriver Ole Peder Kjeldstadli, styreleder i Foreningen Retten til en verdig død.

HEF-medlem Åsne Tveito er kritisk til at Human-Etisk Forbund ga seminarplass til filosof Ole Martin Moens tankegods om forbedring av menneskerasen.

Morten Horn framstår selv som en humanistisk «yppersteprest»

Anniken Fleisje mener Morten Horn selv postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme. OPPDATERT: Les Morten Horns svar.

DEBATT: Morten Horn svarer på Anniken Fleisjes utspill om at Horn selv «forteller oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke».

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!