ANNONSE
Annonse

Staffan Gunnarson: Samme vilkår kan aldri bli undertrykkende

- Om konsekvensen av en politikk blir ikke-humanistisk må humanister tenke seg om, skriver Staffan Gunnarson. Publisert 25.9.2007 Lars Gule skriver ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.09.2007 kl 13:14

- Om konsekvensen av en politikk blir ikke-humanistisk må humanister tenke seg om, skriver Staffan Gunnarson.

Publisert 25.9.2007

Lars Gule skriver i debatten om religiøse skoler blant annet at "vi må gjerne mene... at barnekonvensjonen legger et moralsk press på foreldre om å gi sine barn en pluralistisk oppdragelse...". Her er vi veldig enig. Spørsmålet er dog om den obligatoriske skolen skal garantere pluralisme og objektivitet i undervisningen av alle barn eller bare håpe at foreldrene og/eller forskjellige livssynssamfunn vil gi dem det?

Dette dreier seg jo ikke om en privatsak, men om en uhyre viktig felles samfunnsinteresse: den skoleplikten som omfatter alle. Verken elevenes eller foreldrenes religions- og livssynsfrihet vil på noen måte bli truet, hvis man garanterer konfesjonsløs undervisning. Barn må få en plattform slik at de selv kan vurdere ulike livssyn og ideologier de vil tilslutte seg. Skolen skal være en nøytral arena, med et felles samfunnsideal om demokrati og pluralisme.

Vi bør stå for en sekularisme som ser religionsfriheten som en meget stor verdi, både for alle samfunnsborgere og for barna i skolen. Dette er sann demokratisk humanisme, som ikke kan sies å skade noen. Det er faktisk veldig galt å se disse prinsippene som en slags fundamentalistisk sekularisme. De likestiller nemlig mennesker uavhengig av tro eller ikke-tro og gir dem de samme grunnforutsetningene i livet. Å kalle dette for en form for undertrykkelse er ganske bisarrt og er feilslått som humanistisk argumentasjon. Det er da forskjell på permanent å ta barn fra sine foreldre og kun å ville sikre dem en allsidig undervisning.

Hvis det hadde vært sånn at humanister og sekularister hadde ønsket å skape en skole for den "vitenskapelige ateismen" a-la Sovjetunionen, så kunne man ha skjønt advarslene. Nå er hele poenget at ateisme og humanisme må granskes og vurderes nøye, sammen med andre ideologier og religioner, så det er ikke aktuelt å diskriminere noen.

Det blir meningsløst å betegne svenske Humanisternas konsekvente sekularisme som "de gode hensikters tyranni", slik Gule har gjort ved en tidligere anledning. I Sverige har Humanisterna for eksempel, som en naturlig del av religionsfriheten, støttet muslimers rett til å bygge moskeer. Noe som ikke har ført til en samtidig støtte for representanter for ulike livssyn å styre innholdet i den obligatoriske undervisningen for barn. Denne holdningen krenker ikke noen, tvert imot forhindrer den intellektuelle overgrep på barn. Humanisters frihet blir da heller ikke krenket bare fordi de ikke får lov til å starte skoler får egne barn?

Foreldre har et ansvar for å oppdra sine barn, noe ingen vil ta fra dem når det gjelder hjem og fritid. Poenget er bare at barn skal få en motvekt, et vindu mot verden, særlig når foreldrene mangler evne eller lyst til å gi dem det. Det gjelder både troende og ikke-troende. Uansett hvem som holder i undervisningen - det offentlige eller det private - bør humanister kreve at den skal være ikke-konfesjonell. I et moderne demokrati skal skolen være sekulær og formidle kunnskap om, ikke oppdragelse i, religion og livssyn. Dette skal alle barn ha rett til.

Svært overraskende er Gules parafrasering av Voltaire: "jeg vil forvare inntil døden din rett til å tro og praktisere slik du vil og til å oppdra dine barn slik du vil - også i religiøse friskoler om du så vil". Dette avslører en kollektivistisk tilnærming som burde være fremmed for humanister og viser frem et lett skremmende syn på barn som nærmest rettsløse i forhold til et så avgjørende spørsmål som utdanning. Barn er også individer, de tilhører ikke bare en eller annen livssynsgruppering. De må kunne få støtte og finne en vei ut, når de trenger det. Det har vi mange eksempler på, fra dem som lever i lukkede miljøer Det hadde vært bedre om vi inntil døden kunne forsvare barns rett å bli oppdratt i et skolemiljø der kunnskap går foran tro.

Om konsekvensen av en politikk blir ikke-humanistisk må humanister tenke seg om. En enkel regel er hele tiden å bruke de grunnleggende sekulære prinsippene. De som handler om et skille mellom stat og kirke, mellom skole og religion. Dette bør kreves av staten og av hver enkelt lærer i skolen at man følger disse. Når staten ikke klarer dette kan det være fristende å bruke foreldreretten, men det leder fort til verre problemer enn dem man først ville løse. Livssynsfriheten er det eneste holdbare motivet på lang sikt, for et demokratisk og pluralistisk samfunn for alle borgere.

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.