- Si det som det er, Torbjørn!

Hva med å være med ærlig med oss og innrømme at forholdet til KrF er viktigere enn kunnskapen barna sitter igjen med, kunnskapsminister, spør Christian Lomsdalen. FOTO: Aslaug Olette Klausen

- Si det som det er, Torbjørn!

Kjære Torbjørn, det er på tide å si det som det er. Endringene i KRLE-faget dreier seg om å pleie et stadig skrøpeligere forhold til KrF.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.03.2015 kl 15:26

Kjære Torbjørn, det er på tide å si det som det er. Endringene i KRLE-fager dreier seg om å pleie et stadig skrøpeligere forhold til KrF. Det er for så vidt en ærlig sak, men det er dårlig stil å la det gå ut over barna. Gjennom de siste månedene har det kommet krystallklart frem at KRLE-faget ikke dreier seg om faglighet, samfunnsbehov eller nasjonale interesser. Tvert imot går de foreslåtte endringene mot både kunnskap, faglighet og et nesten samstemt fagmiljø.

Ved flere anledninger har regjeringen og Høyre hevdet at endringen fra RLE til KRLE og fastsettelsen av kravet om rundt 50 prosent kristendom i faget bare er en gjeninnføring av tidligere bestemmelse som er i tråd med de allerede eksisterende kompetansemålene. Det er ikke helt riktig. Det er 29 kompetansemål for 1-4. klasse, 46 kompetansemål for 5-7. klasse, og 54 kompetansemål for 8-10. klasse. Det er henholdsvis 7, 12, og 12 kompetansemål som omhandler kristendommen. Altså ganske langt unna halvparten selv om dette trolig praktiseres ulikt.

Er en naturlig del av mange fag

Torbjørn, du sier også flere steder at det er viktig for elevene å forstå kristendommens plass i norsk historie og samfunn, og her tror jeg ingen er uenig med deg. Det er ikke mulig å unngå å få med seg kunnskap om kristendommens plass i det norske samfunnet. Dette lærer elevene om i og er en naturlig del av mange fag, inkludert i norsk, kunst & håndverk, samfunnsfag, historie, og musikk. Du sier også at du vil at faget skal få mer plass til kristendommens historie i Norge, på tross av at du ikke ønsker å gjøre noen endringer i fagets kompetansemål. Allerede omhandler fem av kompetansemålene Kristendommens historie i Norge.

Samlet fagmiljø er mot

Det er heller ikke kommet noe ønske om en slik fagendring fra det religionsvitenskapelige eller religionsdidaktiske fagmiljøet i Norge. Faktisk er det slik at et samlet fagmiljø stiller seg sterkt kritisk til endringene som er foreslått. For å sitere førsteamanuensis Marie von der Lippe, «[m]an trenger solid kunnskap ikke bare om én religion, men flere». Det blir dessverre ikke tid til å gi elevene informasjon om de andre religionene når så mye av tiden skal brukes bare på en religion. Som førsteamanuensisen sier handler ikke dette faget «om å gi opplæring i en religion, men om å utvikle kulturkompetanse og reelle muligheter for demokratisk medborgerskap i et stadig mer flerkulturelt Europa».

Nettopp her feiler KRLE-reformen ganske tydelig. Favoriseringen av kristendom, og at den markeres som noe norsk og som normalen. Gjennom at man presser tidsrammene for de andre religionene til et minimum. Så mister elevene kunnskapene som er nødvendige for å møte andre kulturer, religioner, og verdensbilder som de vil møte både i Norge og i Europa. Det vil nok også medføre at de som allerede føler seg utenfor i det norske samfunnet vil føle seg enda mer utenfor.

Se også Human-Etisk Forbunds tre nye kortfilmer om KRLE-faget.

Favorisering av kristendom gir mangler

Favoriseringen av kristendommen og den manglende oppfølgningen av de andre religionene i faget betyr at elevene trolig også vil mangle nyttig kunnskap i møte med religiøs radikalisering. Elevene vil også mangle kunnskapen til å se at misforståelsene, halvsannhetene, og løgnene som spres om religioner de kjenner dårlig. Det er dårlig nytt i en tid hvor antisemittismen igjen er på fremmarsj i Europa. Dette vil med andre ord være en endring som rammer elever som i dag står i fare for å falle utenfor i samfunnet, og det vil også ramme de elevene utenfor faresonen som får en manglende kunnskapsbase som verner dem mot nettopp disse misforståelsene, halvsannhetene, og løgnene som spres av mennesker som ønsker ufred og sivilisasjonskamp.

Så hva sier du Torbjørn? Hva med å være med ærlig med oss og innrømme at forholdet til KrF er viktigere enn kunnskapen barna sitter igjen med? Eller enda bedre, skrinlegg KRLE, siden et nær samlet kristen-Norge, kommune-Norge, og et samlet fagmiljø ber deg gjøre det…

Se bildet større

Lektor Christian Lomsdalen har skrevet åpen brev til kunnskapministeren. FOTO: privat

Siste nytt i Debatt

Morten Horn framstår selv som en humanistisk «yppersteprest»

DEBATT: Anniken Fleisje mener Morten Horn selv postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme. OPPDATERT: Les Morten Horns svar.

DEBATT: Morten Horn svarer på Anniken Fleisjes utspill om at Horn selv «forteller oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke».

Vi stiller opp som livssynssamfunn

DEBATT: Det er bedre at Human-Etisk Forbund, og ikke staten, sertifiserer felthumanister, skriver Kristin Mile.

– Canada har vedtatt en juridisk, medisinsk og pasientrettslig uholdbar dødshjelplov
DEBATT: Alt for mye religionskritikk, HU?
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!