Hva med å være med ærlig med oss og innrømme at forholdet til KrF er viktigere enn kunnskapen barna sitter igjen med, kunnskapsminister, spør Christian Lomsdalen. Foto: Aslaug Olette Klausen

- Si det som det er, Torbjørn!

Kjære Torbjørn, det er på tide å si det som det er. Endringene i KRLE-faget dreier seg om å pleie et stadig skrøpeligere forhold til KrF.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.03.2015 kl 15:26

Kjære Torbjørn, det er på tide å si det som det er. Endringene i KRLE-fager dreier seg om å pleie et stadig skrøpeligere forhold til KrF. Det er for så vidt en ærlig sak, men det er dårlig stil å la det gå ut over barna. Gjennom de siste månedene har det kommet krystallklart frem at KRLE-faget ikke dreier seg om faglighet, samfunnsbehov eller nasjonale interesser. Tvert imot går de foreslåtte endringene mot både kunnskap, faglighet og et nesten samstemt fagmiljø.

Ved flere anledninger har regjeringen og Høyre hevdet at endringen fra RLE til KRLE og fastsettelsen av kravet om rundt 50 prosent kristendom i faget bare er en gjeninnføring av tidligere bestemmelse som er i tråd med de allerede eksisterende kompetansemålene. Det er ikke helt riktig. Det er 29 kompetansemål for 1-4. klasse, 46 kompetansemål for 5-7. klasse, og 54 kompetansemål for 8-10. klasse. Det er henholdsvis 7, 12, og 12 kompetansemål som omhandler kristendommen. Altså ganske langt unna halvparten selv om dette trolig praktiseres ulikt.

Er en naturlig del av mange fag

Torbjørn, du sier også flere steder at det er viktig for elevene å forstå kristendommens plass i norsk historie og samfunn, og her tror jeg ingen er uenig med deg. Det er ikke mulig å unngå å få med seg kunnskap om kristendommens plass i det norske samfunnet. Dette lærer elevene om i og er en naturlig del av mange fag, inkludert i norsk, kunst & håndverk, samfunnsfag, historie, og musikk. Du sier også at du vil at faget skal få mer plass til kristendommens historie i Norge, på tross av at du ikke ønsker å gjøre noen endringer i fagets kompetansemål. Allerede omhandler fem av kompetansemålene Kristendommens historie i Norge.

Samlet fagmiljø er mot

Det er heller ikke kommet noe ønske om en slik fagendring fra det religionsvitenskapelige eller religionsdidaktiske fagmiljøet i Norge. Faktisk er det slik at et samlet fagmiljø stiller seg sterkt kritisk til endringene som er foreslått. For å sitere førsteamanuensis Marie von der Lippe, «[m]an trenger solid kunnskap ikke bare om én religion, men flere». Det blir dessverre ikke tid til å gi elevene informasjon om de andre religionene når så mye av tiden skal brukes bare på en religion. Som førsteamanuensisen sier handler ikke dette faget «om å gi opplæring i en religion, men om å utvikle kulturkompetanse og reelle muligheter for demokratisk medborgerskap i et stadig mer flerkulturelt Europa».

Nettopp her feiler KRLE-reformen ganske tydelig. Favoriseringen av kristendom, og at den markeres som noe norsk og som normalen. Gjennom at man presser tidsrammene for de andre religionene til et minimum. Så mister elevene kunnskapene som er nødvendige for å møte andre kulturer, religioner, og verdensbilder som de vil møte både i Norge og i Europa. Det vil nok også medføre at de som allerede føler seg utenfor i det norske samfunnet vil føle seg enda mer utenfor.

Se også Human-Etisk Forbunds tre nye kortfilmer om KRLE-faget.

Favorisering av kristendom gir mangler

Favoriseringen av kristendommen og den manglende oppfølgningen av de andre religionene i faget betyr at elevene trolig også vil mangle nyttig kunnskap i møte med religiøs radikalisering. Elevene vil også mangle kunnskapen til å se at misforståelsene, halvsannhetene, og løgnene som spres om religioner de kjenner dårlig. Det er dårlig nytt i en tid hvor antisemittismen igjen er på fremmarsj i Europa. Dette vil med andre ord være en endring som rammer elever som i dag står i fare for å falle utenfor i samfunnet, og det vil også ramme de elevene utenfor faresonen som får en manglende kunnskapsbase som verner dem mot nettopp disse misforståelsene, halvsannhetene, og løgnene som spres av mennesker som ønsker ufred og sivilisasjonskamp.

Så hva sier du Torbjørn? Hva med å være med ærlig med oss og innrømme at forholdet til KrF er viktigere enn kunnskapen barna sitter igjen med? Eller enda bedre, skrinlegg KRLE, siden et nær samlet kristen-Norge, kommune-Norge, og et samlet fagmiljø ber deg gjøre det…

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon