ANNONSE
Annonse

Sara Azmeh Rasmussen: Islamfobi-begrepet er blitt et demokratisk problem

Ville noen funnet på å forsvare begreper som "kommunistfobi" eller "nazifobi", bare man ga dem et mer presist og faglig innhold? spør Sara Azmeh Rasmu...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.12.2008 kl 08:53

Ville noen funnet på å forsvare begreper som "kommunistfobi" eller "nazifobi", bare man ga dem et mer presist og faglig innhold? spør Sara Azmeh Rasmussen.

Publisert: 10.12.2008

Jeg må innrømme at debatter blir mindre interessante når de tar en forutsigbar retning. Da jeg skrev mitt innlegg hvor jeg problematiserte begrepet "islamfobi", var jeg rimelig sikker på at antisemittismen skulle trekkes inn av nettopp Lars Gule.

Men la oss nå fokusere på sakens kjerne, begrepet som diskuteres. Til tross for at Gule erkjenner at " "islamofobi" er et unyansert brukt skjellsord - i stor grad og av mange", med et "lavt presisjonsnivå og hovedsakelig negativt innhold", insisterer han på at dette er et begrep som er kommet for å bli. Han velger derfor å gi dette begrepet et faglig forsvarlig innhold.

For det første er selve ordet "islamfobi" etymologisk problematisk. Hva er det dette ordet beskriver egentlig? Islam er en verdensreligion, ikke en etnisitet, en rase eller en seksuell legning. Fobi er en psykisk diagnose der man har en ubegrunnet og irrasjonell frykt/ubehag i møtet med noe. Kombinerer man disse to ordene, slik de bedrevitende har gjort i dette tilfellet, blir resultatet katastrofalt intellektuelt. Mer om dette trenger jeg ikke å si.

Så til sammenligningen mellom "islamfobi" og antisemittismen. Gule finner en klar strukturlikhet mellom disse to fenomenene. Det er et resultat av enten blinde flekker i hans kunnskaper om historie, kultur og politikk, eller ideologiske preferanser som får han til å ta et slikt standpunkt. For dette er ikke en holdbar analyse.

Nå har jeg ikke til hensikt å gå inn i en dypere diskusjon om antisemittismen, men jeg vil advare mot å likestille dette fenomenets særegne karakter med skepsisen mot islam og muslimer i dag. Uavhengig av politisk ståsted bør man være redelig nok til å erkjenne at den største delen av islamkritikken i dag ikke på noen måte er beslektet med jødehatet.

Antisemittismen som opprinnelig hadde et religiøst motiv, bunnet i forakt for jøder uansett deres gjøren og laden. De kunne være ortodokse, sekulariserte, kommunister, kapitalister, assimilerte i sine respektive samfunn, isolerte, mørke eller lyse i huden, fattige eller rike. I alle sammenhenger ble de hatet og ønsket fjernet fra kartet. De utgjorde aldri en reell trussel verken demografisk eller ideologisk mot noen europeisk land da de ble sendt inn i gasskamre med flertallets stilltiende aksept.

En del av kritikken mot staten Israel i dag er helt legitim, men hoveddelen er en moderne form for antisemittisme som skjuler seg bak legitim politisk kritikk. Dette blir avslørt gjennom dobbeltstandard hvor arabere blir spart for kritikk, mens gamle fordommer, stereotypier og en kollektivistisk fremstilling av jøder skinner igjennom.

Den samme leiren som er særdeles ivrig i kritikk av Israel (jøder) bruker begrepet "islamfobi" hyppig. Det er ingen tilfeldighet, men en naturlig konsekvens av en merkelig virkelighetsforståelse. Men finnes egentlig noen strukturell likhet mellom "islamfobi" og antisemittisme? Hvorfor eskalerer skepsisen mot islam samtidig med islamismens fremmarsj og radikaliseringen av muslimer? Finnes det hat mot muslimer som gruppe, eller handler det egentlig om motstand mot en totalitær ideologi, og et ønske om å forsvare liberale verdier mot en nykonservativ aggressiv bevegelse som åpent utfordrer det demokratiske samfunn? Ville noen funnet på å bruke og forsvare begreper som "kommunistfobi" eller "nazifobi", bare man gir dem et mer presist og faglig innhold?

Når vi vet hvor stor velvillighet som finnes blant de fleste europeiske politikere og borgere mot muslimer, hvor mye ressurser som brukes i å integrere særlig denne gruppen, hvor mange kompromisser som blir inngått for å imøtekomme deres religiøse krav: snart hijab i politiet, halamat overalt i offentlige institusjoner og et eget propagandaprogram for islamister i beste sendetid i svensk statlig TV, for å nevne noen få eksempler, kan vi da med et snev av ærlighet likestille deres situasjon med forholdene jødene levde under i det forrige århundrets Europa? Det er i så fall ikke bare en grov krenkelse mot de uskyldige ofrene for antisemittismen, men også mot intellektet og intelligensen.

En ganske sikker effekt av en stadig assosiasjon av skepsisen mot islam, religionen og verdisettet på den ene siden, og antisemittismen, er å paralysere debatten. Europa vil definitivt unngå å begå fortidens forbrytelser. Derfor er denne særdeles skjeve sammenligningen farlig. Den kan i verste fall lamme en nødvendig motstand mot illiberale prosjekter (som jo er i gang). Toleransen kan bli overdimensjonert. Det skjøre demokratiet kan tape.

Diskriminering av minoriteter bør alltid tas på alvor og motarbeides. Men det betyr ikke at kravene om en holdbar analyse og en rettferdig og redelig tilnærming faller bort. Skal vi beskytte minoritetens rettigheter, må det demokratiske systemet som garanterer disse, forsvares og styrkes. "Islamfobi-begrepet" blir et stort demokratisk problem.Sara Azmeh Rasmussen

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.