Rune Vik-Hansen: Humanisme og eksistensialisme

- Forestillingen om "bevisste valg" er en nevro-metafysisk umulighet, skriver Rune Vik-Hansen. Publisert 4.1.2008 Humanismen og eksistensialismens ...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.01.2008 kl 14:58

- Forestillingen om "bevisste valg" er en nevro-metafysisk umulighet, skriver Rune Vik-Hansen.

Publisert 4.1.2008

Humanismen og eksistensialismens forestilling om "den frie vilje" synes å måtte reformuleres i lys av de senere års nevrofysiologiske forskningsresultater omkring menneskelig tanke- og handlingsliv. Tanken er at den menneskelige hjerne fremfor vår bevissthet besitter den presumptivt frie viljen.

Tradisjonelt antaes handlinger å igangsettes av vilje. Vilje oppfattes å være et fenomen igangsatt av bevisstheten og gå forut for eller skje inni oss før handlingene. Forskning (Libet, Kornhuber, Deecke et.al) viser at enhver tilsynelatende viljesbestemt handling normalt begynner ubevisst. Problemet med forestillingen om at mennesket bevisst skulle kunne ville, er at dersom man befinner seg i et vakuum, for å tale noe billedlig, er man ikke istand til å kunne redegjøre for hvorfor man skulle ville noe fremfor noe annet. Det finnes gode grunner for å ville både det ene og det andre, så dersom det kun handler om vilje, hvorfor skulle man da ikke ville? Forskning viser at hjernen forbereder seg på handling lenge før bevisstheten informeres og initierer ulike impulser bevisstheten så sensurerer eller slipper igjennom.

Om menneskelig handlingsliv forstås som kun materielle hjernetilstander, fanges vi i en form for metafysisk determinisme, dvs. en fastlagt årsaksrekke uten mulighet for å unnslippe. Tiltross vår oppfatning av oss selv som fritt handlende individer, kan vi likevel sies å være fanget en slags asymmetrisk determinisme fordi gitte grunnbetingelser for vårt handlings- og tankeliv ligger utenfor vår kontroll, og hvor utfallet av disse samvirkende betingelser ikke kan forutsies, fordi impulser oppstår tilsynelatende spontant.

Dette innebærer at forestillingen om "bevisste valg" er en nevro-metafysisk umulighet; mennesket fungerer ikke og er ikke konstituert slik tradisjonelt antatt. Humanismens vektlegging av moralsk ansvar, henger antakelig sammen med forestillingen at en antatt handlende bevissthet kan knyttes til dens handlinger, men dette synes problematisk. Den menneskelige hjerne per se synes ikke å ha noe begrep om moral som mer synes å være et fenomen følgende i kjølvannet av utviklingen av en bevissthet, og ikke minst en selvbevissthet, hvor moral synes å oppstå i det øyeblikk et bevisst jeg er i stand til å ta stilling til de impulser, innskytelser og tilskyndelser ikke-bevisst initiert av utilgjengelige prosesser, fremfor en vilje i et "vakuum" hos et bevisst subjekt positivt istand til å sette sine beslutninger igjennom.

Rune Vik-Hansen

Siste nytt i Debatt

Biskop svarer Sandvig: Kirken og skolegudstjenestene

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin mener seg misforstått i Vårt Land-artikkelen Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund, siterer.

Skolegudstjeneste = gudstjeneste minus kristendom?

– Skolegudstjenester kan uansett tilpassing aldri bli inkluderende, skriver nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Grue har misforstått kampen for aktiv dødshjelp

– Vi kjemper ikke for et samfunn der staten skal hjelpe alle til å dø hvis lykkeindeksen ikke holder mål, skriver Ole Peder Kjeldstadli, styreleder i Foreningen Retten til en verdig død.

HEF-medlem Åsne Tveito er kritisk til at Human-Etisk Forbund ga seminarplass til filosof Ole Martin Moens tankegods om forbedring av menneskerasen.

Morten Horn framstår selv som en humanistisk «yppersteprest»

Anniken Fleisje mener Morten Horn selv postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme. OPPDATERT: Les Morten Horns svar.

DEBATT: Morten Horn svarer på Anniken Fleisjes utspill om at Horn selv «forteller oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke».

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!