Rune Vik-Hansen: Humanisme og eksistensialisme

- Forestillingen om "bevisste valg" er en nevro-metafysisk umulighet, skriver Rune Vik-Hansen. Publisert 4.1.2008 Humanismen og eksistensialismens ...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.01.2008 kl 14:58

- Forestillingen om "bevisste valg" er en nevro-metafysisk umulighet, skriver Rune Vik-Hansen.

Publisert 4.1.2008

Humanismen og eksistensialismens forestilling om "den frie vilje" synes å måtte reformuleres i lys av de senere års nevrofysiologiske forskningsresultater omkring menneskelig tanke- og handlingsliv. Tanken er at den menneskelige hjerne fremfor vår bevissthet besitter den presumptivt frie viljen.

Tradisjonelt antaes handlinger å igangsettes av vilje. Vilje oppfattes å være et fenomen igangsatt av bevisstheten og gå forut for eller skje inni oss før handlingene. Forskning (Libet, Kornhuber, Deecke et.al) viser at enhver tilsynelatende viljesbestemt handling normalt begynner ubevisst. Problemet med forestillingen om at mennesket bevisst skulle kunne ville, er at dersom man befinner seg i et vakuum, for å tale noe billedlig, er man ikke istand til å kunne redegjøre for hvorfor man skulle ville noe fremfor noe annet. Det finnes gode grunner for å ville både det ene og det andre, så dersom det kun handler om vilje, hvorfor skulle man da ikke ville? Forskning viser at hjernen forbereder seg på handling lenge før bevisstheten informeres og initierer ulike impulser bevisstheten så sensurerer eller slipper igjennom.

Om menneskelig handlingsliv forstås som kun materielle hjernetilstander, fanges vi i en form for metafysisk determinisme, dvs. en fastlagt årsaksrekke uten mulighet for å unnslippe. Tiltross vår oppfatning av oss selv som fritt handlende individer, kan vi likevel sies å være fanget en slags asymmetrisk determinisme fordi gitte grunnbetingelser for vårt handlings- og tankeliv ligger utenfor vår kontroll, og hvor utfallet av disse samvirkende betingelser ikke kan forutsies, fordi impulser oppstår tilsynelatende spontant.

Dette innebærer at forestillingen om "bevisste valg" er en nevro-metafysisk umulighet; mennesket fungerer ikke og er ikke konstituert slik tradisjonelt antatt. Humanismens vektlegging av moralsk ansvar, henger antakelig sammen med forestillingen at en antatt handlende bevissthet kan knyttes til dens handlinger, men dette synes problematisk. Den menneskelige hjerne per se synes ikke å ha noe begrep om moral som mer synes å være et fenomen følgende i kjølvannet av utviklingen av en bevissthet, og ikke minst en selvbevissthet, hvor moral synes å oppstå i det øyeblikk et bevisst jeg er i stand til å ta stilling til de impulser, innskytelser og tilskyndelser ikke-bevisst initiert av utilgjengelige prosesser, fremfor en vilje i et "vakuum" hos et bevisst subjekt positivt istand til å sette sine beslutninger igjennom.

Rune Vik-Hansen

Siste nytt i Debatt

– HEF bør ikke sniksubsidiere Humanist Forlag gjennom en bokutgivelse

Økonomisjef i Human-Etisk Forbund, Harald Masst, mener Humanist Forlag har en svært solid økonomi og er godt rustet for omstilling om konfirmasjonsboka faller fra.

– HEF bør ikke bruke begrepet «sekulær muslim»

DEBATT: «Sekulære muslimer» – hva betyr det? Og hva kan ordbruken føre til? HEF-medlem Siamak Yazdankhah er kritisk til Fri tankes bruk av begrepet.

Hvor er Human-Etisk Forbund?

DEBATT: Aktivist Paul Omar Lervåg synes Human-Etisk Forbund har bidratt for lite til eks-muslimenes kamp.

 
 – Jeg vil være med i en organisasjon som fremmer noe eget

DEBATT: Jeg er medlem i Human-Etisk Forbund for å være en del av den organiserte livssynshumanismen i Norge, og for å videreutvikle den virksomheten som allerede eksisterer, skriver HEF-medlem Haakon Gunleiksrud.

Vi kan da virkelig bedre enn dette?

DEBATT: Nestleder i Humanistisk Ungdom synes Hedningsamfunnet bør ha annet å gjøre enn å gå etter ateistiske politikere som sier en bønn.

Biskop svarer Sandvig: Kirken og skolegudstjenestene

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin mener seg misforstått i Vårt Land-artikkelen Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund, siterer.