Rune Vik-Hansen: Den eneste kilden til moral og etikk: Mennesket!

- Er noe godt (eller riktig) fordi Gud vil det, eller er det slik at Gud vil det gode fordi det er godt? spør Rune Vik-Hansen. Publisert: 25.2.2010 ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.02.2010 kl 11:48

- Er noe godt (eller riktig) fordi Gud vil det, eller er det slik at Gud vil det gode fordi det er godt? spør Rune Vik-Hansen.

Publisert: 25.2.2010

Jon Kvalbein siteres 04.01.2010 på at "et rent naturalistisk verdensbilde uvergelig fører til en relativisering av menneskeverdet" og igjen synes på sin plass å minne om at allerede Platon i sin dialog Euthyfron påviste at etikkens autoritet ikke kan være av teologisk karakter: "Er noe godt (eller riktig) fordi Gud vil det, eller er det slik at Gud vil det gode fordi det er godt?"

Satser man på sistnevnte alternativ, og antar at gud vil noe fordi det er godt, forutsetter man en standard for det gode uavhengig av Gud, og den grunnleggende kilde til det gode kan ikke være av teologisk karakter. Satser man på førstnevnte alternativ, og mener at noe er godt fordi Gud vil det, blir det nærliggende å spørre: "Hvorfor, med hvilken begrunnelse vil Gud akkurat dette og ikke noe annet?" Hvis det ikke finnes noen begrunnelse for hvorfor Gud skulle ville det ene fremfor de andre, blir jo Guds vilje, selvom den er allmektig, på en måte vilkårlig.

Hadde Gud villet annerledes, ville noe annet vært godt. Religioners problem er nettopp at forestillingen om allmektighet ikke åpner for nyanser eller grader, men er absolutt, noe som gjør guddommelighet problematisk som moralens instans. Den norske filosofen Harald Ofstad har formulert et beslektet argument slik: Dersom man skal velge mellom en god Gud og en ond djevel, må man på forhånd kjenne forskjellen mellom godt og ondt.

Slik faller teologiske argumenter som forsvar for etikken og moralens autoritet og begrunnelse må søkes annetsteds. De logiske problemer alene ved en teologisk posisjon turde være tilstrekkelig til å forkaste teologien, i tillegg til velkjente problemer som teodicéen med det ondes problem: hvordan kan ondskap eksistere med en allmektig og allgod Gud.

Her har kristne teologer i hundrevis av år forsøkt å løse et problem som forårsakes av uendelige begreper; null lar seg ikke dele på null. Kjent er også problemene knyttet til den kristne, men ulogiske formuleringen: "Gjør mot andre slik du vil de skal gjøre mot deg" og her har kristne teologer også i hundrevis av år forsøkt å utlede en seksuell etikk. Svært mange, og kanskje spesielt kvinner, hadde helst sett at man ikke gjorde mot dem slik man selv skulle ønske at de gjorde mot en osv. Siden det teologiske argument har falt, står vi igjen med kun èn mulig kilde til moral og etikk: mennesket!

Moral knyttes oftest mer til handlingsliv enn tankeliv og tradisjonelt er antatt at handlinger igangsettes av vilje. Vilje oppfattes å være noe igangsatt av bevisstheten og gå forut for eller skje inni oss før handlingene. Forskning viser imidlertid at enhver tilsynelatende viljesbestemt handling normalt begynner ubevisst og at hjernen forbereder seg på handling lenge før bevisstheten informeres og kan stoppe eller la impulser løpe til handling. Problemet med bevisst å ville, er at dersom man befinner seg i et vakuum, for å tale noe billedlig, kan ikke redegjøres for hvorfor man skulle ville noe fremfor noe annet, fordi alle muligheter er logisk likeverdige. Det finnes gode grunner for å ville la være å slå, så dersom det kun handler om vilje, hvorfor skulle man da ikke ville la være?

Om handlingslivet reduseres til kun materielle hjernetilstander, fanges vi i en pussig asymmetrisk determinisme, dvs. en tilsynelatende determinisme: selv om vi ikke har kontroll på eller innflytelse over hvilke handlingsimpulser som trigges, kan vi, om vår bevissthet er disiplinert nok, avgjøre hvilke som skal stoppes og hvilke ikke. Uten bevissthet ville vi være fullstendig determinerte, fordi vi ville vært kun materie (nevroner) som mekanisk virker på materie (nevroner).

Et åpent spørsmål er hvilken moralsk status mennesker uten impulskontroll eller bevissthet disiplinert nok til å stoppe impulser som leder til uønskede eller umoralske handlinger kan sies å besitte. Uten impulskontroll er et spørsmål om vi ikke ville vært fullt determinerte og kun handlet som et ledd i en årsaksrekke og dermed fristilt ethvert moralsk ansvar, nettopp fordi vi ikke konstituerer eller har skapt oss selv uten impulskontroll. Nettopp vår immaterielle bevissthet, og ikke de materielt funderte impulser, som gjør oss i stand til å forholde oss til ubevisst initierte impulser, som lyster, ønsker, drifter, begjær, trang osv., er hva som berger oss fra determinismen.

Umulig synes å ville umoralske handlinger uten at dette er patologisk, for all den tid det finnes krefter sterkere enn en disiplinerende bevissthet i en, hvordan være moralsk ansvarlig for ens handlinger? Av ovennevnte illustreres at den menneskelige hjerne per se ikke synes å ha noe begrep om moral som mer synes å oppstå i det øyeblikk et (selv) bevisst 'jeg' er i stand til å ta stilling til impulser igangsatt av ubevisste og derfor utilgjengelige prosesser, fremfor en vilje i et "vakuum" hvor vi bevisst positivt setter våre beslutninger igjennom. Den jødiske formuleringen av den gyldne regel er langt mer presis enn den kristne, både fordi de senere års nevrofysiologiske innsikter ivaretas, men også fordi den logiske struktur fortsatt beholdes: "Ikke gjør mot andre hva du ikke ønsker at de skal gjøre mot deg".

Moral utvikles gjennom sunn sosialisering med konsekvent, men rimelig grensesetting hvor nettopp samspillet mellom hjerne og bevissthet trenes og slik berøres spørsmålene filosofene Sartre og nordmannen Harald Ofstad drøftet: hvordan være ansvarlig overfor en situasjon man selv ikke har skapt og hva er grunnvilkårene for at mennesket skal kunne holdes ansvarlig for sine handlinger?

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon