Ronnie Johanson: Kristent formål med skolen?

Som man spør, får man svar, skriver Ronnie Johanson i forbindelse med en meningsmåling om kristendomsfag og kristne formålsparagrafer i den kristne av...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.01.2008 kl 10:25

Som man spør, får man svar, skriver Ronnie Johanson i forbindelse med en meningsmåling om kristendomsfag og kristne formålsparagrafer i den kristne avisa Vårt Land.

Publisert: 18.1.2008

Som man spør, får man svar. Når Vårt Land får et byrå til å spørre om "kristendommen fortsatt bør ha en særstilling i skolens religionsundervisning", er det egentlig overraskende at så få som seks av ti svarer ja. Jeg antar at selv de fleste humanetikere ville svart ja på spørsmålet, i hvert fall ville jeg selv ha gjort det. Jeg mener nemlig som kunnskapsministeren at kristendommen fortsatt må ha en kvantitativ særstilling.

Kvalitativt må imidlertid faget endres, og det ville nok også de fleste ha vært enige i, dersom man f.eks. hadde spurt: "Skal skolens religionsundervisning være i strid med menneskerettighetene?" Som kjent mener to ulike FN-organer at faget må endres av den grunn.

Samtidig svarer "sju av ti" at "den kristne kulturarven fortsatt bør være med i formålsparagrafen for grunnskolen" (Vårt Land 27. desember. Det nøyaktige prosenttallet offentliggjøres ikke).

Man kan undres over at det er flere som svarer ja på dette spørsmålet enn på det første. Forklaringen kan være at mange av dem som ble spurt, har trodd at det fortsatt dreidde seg om hva elevene skal lære. Også jeg mener at de skal lære om den kristne kulturarven, selv om den ikke har noe i en formålsparagraf å gjøre. Og faktisk ikke er med i dagens paragraf heller, selv om spørsmålet påstår noe annet: "fortsatt bør være med ..."

Svarene ville ha fordelt seg annerledes dersom utspørrerne hadde latt folk få vite hva den nåværende paragrafen egentlig sier. Der står det nemlig ikke at elevene skal lære om kulturarv. Det står faktisk at de skal kristnes: "Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding". Gir man et barn en kristen oppdragelse, er det nærliggende å anta at formålet er at det skal bli kristent.

Ville man ha støtte til det motsatte syn, kunne man ha spurt: "Bør skolen gi alle elever en kristen oppdragelse?" Jeg har den tiltro til KrF-velgeres toleranse at jeg regner med at også de ville ha svart nei her.

Ronnie Johanson

Siste nytt i Debatt

Biskop svarer Sandvig: Kirken og skolegudstjenestene

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin mener seg misforstått i Vårt Land-artikkelen Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund, siterer.

Skolegudstjeneste = gudstjeneste minus kristendom?

– Skolegudstjenester kan uansett tilpassing aldri bli inkluderende, skriver nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Grue har misforstått kampen for aktiv dødshjelp

– Vi kjemper ikke for et samfunn der staten skal hjelpe alle til å dø hvis lykkeindeksen ikke holder mål, skriver Ole Peder Kjeldstadli, styreleder i Foreningen Retten til en verdig død.

HEF-medlem Åsne Tveito er kritisk til at Human-Etisk Forbund ga seminarplass til filosof Ole Martin Moens tankegods om forbedring av menneskerasen.

Morten Horn framstår selv som en humanistisk «yppersteprest»

Anniken Fleisje mener Morten Horn selv postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme. OPPDATERT: Les Morten Horns svar.

DEBATT: Morten Horn svarer på Anniken Fleisjes utspill om at Horn selv «forteller oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke».

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!