Ronnie Johanson: Kristent formål med skolen?

Som man spør, får man svar, skriver Ronnie Johanson i forbindelse med en meningsmåling om kristendomsfag og kristne formålsparagrafer i den kristne av...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.01.2008 kl 10:25

Som man spør, får man svar, skriver Ronnie Johanson i forbindelse med en meningsmåling om kristendomsfag og kristne formålsparagrafer i den kristne avisa Vårt Land.

Publisert: 18.1.2008

Som man spør, får man svar. Når Vårt Land får et byrå til å spørre om "kristendommen fortsatt bør ha en særstilling i skolens religionsundervisning", er det egentlig overraskende at så få som seks av ti svarer ja. Jeg antar at selv de fleste humanetikere ville svart ja på spørsmålet, i hvert fall ville jeg selv ha gjort det. Jeg mener nemlig som kunnskapsministeren at kristendommen fortsatt må ha en kvantitativ særstilling.

Kvalitativt må imidlertid faget endres, og det ville nok også de fleste ha vært enige i, dersom man f.eks. hadde spurt: "Skal skolens religionsundervisning være i strid med menneskerettighetene?" Som kjent mener to ulike FN-organer at faget må endres av den grunn.

Samtidig svarer "sju av ti" at "den kristne kulturarven fortsatt bør være med i formålsparagrafen for grunnskolen" (Vårt Land 27. desember. Det nøyaktige prosenttallet offentliggjøres ikke).

Man kan undres over at det er flere som svarer ja på dette spørsmålet enn på det første. Forklaringen kan være at mange av dem som ble spurt, har trodd at det fortsatt dreidde seg om hva elevene skal lære. Også jeg mener at de skal lære om den kristne kulturarven, selv om den ikke har noe i en formålsparagraf å gjøre. Og faktisk ikke er med i dagens paragraf heller, selv om spørsmålet påstår noe annet: "fortsatt bør være med ..."

Svarene ville ha fordelt seg annerledes dersom utspørrerne hadde latt folk få vite hva den nåværende paragrafen egentlig sier. Der står det nemlig ikke at elevene skal lære om kulturarv. Det står faktisk at de skal kristnes: "Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding". Gir man et barn en kristen oppdragelse, er det nærliggende å anta at formålet er at det skal bli kristent.

Ville man ha støtte til det motsatte syn, kunne man ha spurt: "Bør skolen gi alle elever en kristen oppdragelse?" Jeg har den tiltro til KrF-velgeres toleranse at jeg regner med at også de ville ha svart nei her.

Ronnie Johanson

Siste nytt i Debatt

– HEF bør ikke sniksubsidiere Humanist Forlag gjennom en bokutgivelse

Økonomisjef i Human-Etisk Forbund, Harald Masst, mener Humanist Forlag har en svært solid økonomi og er godt rustet for omstilling om konfirmasjonsboka faller fra.

– HEF bør ikke bruke begrepet «sekulær muslim»

DEBATT: «Sekulære muslimer» – hva betyr det? Og hva kan ordbruken føre til? HEF-medlem Siamak Yazdankhah er kritisk til Fri tankes bruk av begrepet.

Hvor er Human-Etisk Forbund?

DEBATT: Aktivist Paul Omar Lervåg synes Human-Etisk Forbund har bidratt for lite til eks-muslimenes kamp.

 
 – Jeg vil være med i en organisasjon som fremmer noe eget

DEBATT: Jeg er medlem i Human-Etisk Forbund for å være en del av den organiserte livssynshumanismen i Norge, og for å videreutvikle den virksomheten som allerede eksisterer, skriver HEF-medlem Haakon Gunleiksrud.

Vi kan da virkelig bedre enn dette?

DEBATT: Nestleder i Humanistisk Ungdom synes Hedningsamfunnet bør ha annet å gjøre enn å gå etter ateistiske politikere som sier en bønn.

Biskop svarer Sandvig: Kirken og skolegudstjenestene

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin mener seg misforstått i Vårt Land-artikkelen Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund, siterer.