Ronnie Johanson: Human-Etisk Forbunds religionskritikk

Det er greit å legge fram alt det gode vi er for, men det er også viktig å ta avstand fra det vi er mest imot. Publisert: 28.8.2009 "Hvor er HEFs pr...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.08.2009 kl 09:18

Det er greit å legge fram alt det gode vi er for, men det er også viktig å ta avstand fra det vi er mest imot.

Publisert: 28.8.2009

"Hvor er HEFs profil og strategi for en framtid uten religiøs undertrykkelse og meningsterror?" spør Olav Boye. Det kan det være grunn til. Men i hvert fall ble det lagt et grunnlag på årets landsmøte, der det ble vedtatt et prinsipprogram som sier at

    Livssynsfrihet er en grunnleggende verdi for Human-Etisk Forbund. Dette innebærer også retten til frihet fra religion og livssyn. Humanismen understreker verdien av respekt for andre menneskers livssynsvalg og toleranse for innholdet i deres livssyn.

    Like grunnleggende er retten til å kunne utfordre og kritisere innholdet i ulike livssyn, samt livssynsbaserte meninger, holdninger og handlinger.

Bakgrunnen for den siste linjen var et atskillig mer detaljert forslag fra oslolaget angående religionskritikk. Hovedstyret valgte isteden å foreslå følgende: Like grunnleggende er retten til å kunne utfordre og kritisere meninger, holdninger og handlinger som framkommer basert på religion og livssyn. Oslobenken foreslo da formuleringen øverst, som ble vedtatt. Når vi ikke skrev noe sånt som "religions- og livssynsbaserte", skyldtes det at begrepet "livssyn" også omfatter religion, og er brukt i denne betydningen ellers i programmet.

I min begrunnelse for forslaget sa jeg omtrent følgende:

For mange år siden hørte jeg Levi Fragell si at religionskritikken er en av humanismens tre pilarer. Allikevel har den aldri vært noen hovedsak for HEF, og det kan sikkert være greit nok med en arbeidsdeling på området, av taktiske grunner. I praksis er det enkeltpersoner blant oss humanister som har stått for den skarpeste kritikken av religiøs lære og religiøse livssyn. Jeg kan nevne Peter Wessel Zapffes bok "Lyksalig Pindsefest", som inneholder den krasseste religionskritikk som noen gang er skrevet på norsk.

HEF har gjort livssynslikestilling til en hovedsak, noe som selvsagt innebærer kritikk av kristendommens særstilling. Men de mer rabiate aksjonsformene er det en humanistisk kamporganisasjon som Hedningsamfunnet som har tatt seg av. Og det kan være en fordel. Hadde HEF oppført seg som Hedningsamfunnet, hadde vi kanskje vært like få som de er. (Latter) Jeg sier vi og de, men det skal ikke legges skjul på at både Levi og jeg har vært medlemmer av begge organisasjoner, i likhet med en del andre både blant aktive, ansatte og hovedstyremedlemmer i HEF. Og sånn har det alltid vært. På alle de landsmøter jeg har deltatt i, helt siden 1981, har jeg gjenkjent omkring 10 % av forsamlingen som organiserte hedninger. Jeg skal ikke nevne navn (når det gjelder Levi, har jeg fått lov).

Men til tross for at det i praksis har oppstått en arbeidsdeling mellom to organisasjoner, er det allikevel forunderlig at religionskritikk ikke har vært nevnt i HEFs program. Det er greit å legge fram alt det gode vi er for, men det er også viktig å ta avstand fra det vi er mest imot. Dette misforholdet har oslolaget tatt opp, og vi sendte i våres inn et ganske omfattende forslag på området. Selv om det ikke er tatt til følge, er vi glade over å se at hovedstyret har tatt inn enkelte religionskritiske formuleringer fra Norsk humanistmanifest 2006 i det forslaget til nytt prinsipprogram som foreligger.

Vi har imidlertid ett stort problem med forslaget. Det sier at vi skal kunne - sitat - "utfordre og kritisere meninger, holdninger og handlinger som framkommer basert på religion og livssyn". Og det er vel og bra. Men det sier ikke ett ord om at vi også må kunne gå til kildene, og trekke fram de problematiske stedene i de såkalte hellige skriftene, der religiøse ekstremister mener å finne belegg for sine "meninger, holdninger og handlinger". Når Jesus sier sånt som at "De som ikke er med meg, er mot meg", må vi selvsagt kunne kritisere det. Når Muhammed maner til hellig krig, må vi påpeke at det var i en annen tid.

Noen vil mene at religionskritikk må være en oppgave for de religiøse selv. Det er de som må humanisere religionen. Og det siste er riktig nok. Men de trenger støtte fra humanister, og har alltid gjort det. Det er samspillet mellom kritikk innenfra så vel som utenfra som har gjort at kristendom i praksis i dagens Europa stort sett er en ganske annen enn den var før opplysningstiden på syttenhundretallet. Og i dag er det islam som står overfor en lignende utfordring. Derfor var Lars Gule konsulent og HEF en viktig støttespiller da Religionskritisk Forlag i 2004 ga ut en samling sitater fra Koranen og fra hadithene, som sjarialovgivningen bygger på.

Siden Levi Fragell dessverre ikke har talerett her i dag, skal jeg slutte med noe han nettopp skrev på Fri tankes nettsider: "Den dagen de 'viktige' saker blir budsjetter og vedtekter, når nærsynet og egeninteressen overtar - mens folk trampes på i gudenes og herskernes navn - da har humanismen mistet sin sjel."

Ronnie Johanson

Les Olav Boyes innlegg (25.8.2009)
Les Jens Brun-Pedersens innlegg (26.8.2009)

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon