Ronnie Johanson: Å krenke et livssyn er en menneskerett

- Det er ingen som har "rett til ikke å bli forhånet for sin tro eller synspunkter", som Baard Thalberg hevder. Forhånelse av sine meninger og sitt li...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.03.2010 kl 09:21

- Det er ingen som har "rett til ikke å bli forhånet for sin tro eller synspunkter", som Baard Thalberg hevder. Forhånelse av sine meninger og sitt livssyn er man faktisk nødt til å tåle i et fritt samfunn, mener Ronnie Johansson.

Publisert: 2.3.2010

Baard Thalberg skriver den 21.2 om: "grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfriheten, trosfriheten og retten til ikke å bli forhånet for sin tro eller synspunkter". Han er dessverre i godt selskap. Under den forrige karikaturstriden skrev Jonas Gahr Støre noe lignende: "menneskerettighetene, herunder (...) retten til å ikke bli krenket i sin tro" (Aftenposten 06 10 06).

Men når ble dette en menneskerett? Det er kritikk av makthavernes tro og synspunkter gjennom 250 år som har gitt oss både ytringsfriheten og trosfriheten. Denne kritikken er ofte blitt oppfattet som hån og krenkelse, og bare av og til med rette.

Verdenserklæringen om menneskerettighetene som FN vedtok i 1948, sier ikke et ord om krenkelse eller forhånelse av tro eller meninger. Derimot sier den i artikkel 19 at "Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding". Artikkel 18 sier at "Enhver har rett til tanke- samvittighets- og religionsfrihet." Full ytringsfrihet er ikke i strid med dette, men faktisk en forutsetning for religionsfrihet!

Artikkel 2 sier at "Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, for eksempel på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion" osv, og artikkel 7 at "Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering."

Det skal godt gjøres å tolke dette som et forbud mot ytringer som kan virke forhånende - med mindre ytringen oppfordrer til diskriminering for eksempel av muslimer. (Tvert imot gir disse artiklene også muslimer full ytringsfrihet; for eksempel retten til å bedrive blasfemi rettet mot islams profeter. At islamsk lov har dødsstraff for det samme, er en sak for seg.)

Det finnes andre konvensjoner og erklæringer om menneskerettigheter, men den eneste Thalberg kan finne støtte hos (uten at jeg dermed tror han vil gjøre det), er "Kairoerklæringen om menneskerettigheter i islam", som ble vedtatt av 45 muslimske land i 1990. Den sier i artikkel 22:

"Enhver skal ha rett til å uttrykke sin mening fritt, på en måte som ikke er i strid med prinsippene i Sjaria. (...) Informasjon er livsnødvendig for et samfunn. Den må ikke utnyttes eller misbrukes på en måte som kan krenke profeters helligdommer eller verdighet, underminere moralske og etiske verdier, nedbryte, forderve eller skade samfunnet eller svekke dets tro." (Min oversettelse fra engelsk. Sjaria er som kjent islamsk lov, som imidlertid bare praktiseres i noen av landene. Jeg skriver ordet med j fordi det er arabisk, ikke engelsk, og sje/skje-lyden skrives med j på norsk.)

Vi har et personvern i Norge som innebærer at sjikanøse inngrep i privatsfæren skal man være forskånet for, selv når ytringene er sanne. Ytringsfriheten er ikke absolutt. Men forhånelse av sine meninger og sitt livssyn er man faktisk nødt til å tåle i et fritt samfunn.

Ytringsfriheten blir nå angrepet av muslimske land, bl.a. i FN. Her prøver de å gjøre religionskritikk til en forbrytelse, blant annet ved hjelp av resolusjoner mot "nedsettende uttalelser om religion". Den internasjonale humanistorganisasjonen IHEU har tatt opp kampen her. Men hva med den europeiske humanistorganisasjonen EHF, hvor Thalberg sitter i styret?

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon