Robin Tande: Stein Brohjems undringer

Selv om Bibelen skulle være bevist oppspinn på avgjørende punkter, ville det ikke spille noen rolle for de "ikke personlig kristne". Publisert: 5.11....

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.11.2009 kl 13:43

Selv om Bibelen skulle være bevist oppspinn på avgjørende punkter, ville det ikke spille noen rolle for de "ikke personlig kristne".

Publisert: 5.11.2009

Stein Brohjem fortjener kanskje et svar? Meninger og formuleringer jeg ikke kan forholde meg til, må jeg se bort fra. Men det vi har hørt før - ikke minst fra Satskirkens ikke-troende fyllekalk - vil jeg her forsøke å svare på. Jeg håper at svaret er relevant for det vesentlige i Brohjems undringer:

I en tv-debatt for en del år siden, erklærte flere tilhengere av Statskirken seg kristne, men ikke "personlig kristne". Hva dette betyr, fikk vi en forklaring på av selveste Carl I. Hagen: Man tror ikke at kristendommen eller Bibelen er sann, men vil beholde Statskirken med en konfesjonsbunden kristendom og det hele! Selv om Bibelen skulle være bevist oppspinn på avgjørende punkter, ville det ikke spille noen rolle for de "ikke personlig kristne" på grunn av det verdigrunnlaget man mener kristendommen har skapt.

I min oppvekst i 1930-årene, ble jeg nødt til å forholde meg til to varianter av kristendommen: Et aktivt bedehusmiljø og et statskirke-/skolemiljø. De fleste av mine døpte skolekamerater løp rundt bedehuset, bråket og harselerte med det som foregikk innenfor. De tilhørte tydeligvis de "ikke personlig kristne" familier som "bygger på vårt kristne kulturgrunnlag". Og denne kulturen, som vi lærte om på skolen, startet med Olav Trygvasons amputering av legemsdeler på de motstridige, og ble fulgt opp med mye annen "kultur", som for eksempel heksebrenning, fram til vår tid. Slik ble jeg i og utenfor skolen konfrontert med kristendommens mangfold av selvmotsigelser, tankekors, paradokser og intoleranse, og svært tidlig nødt til å tenke selv.

Opplysning og humanisme befridde oss fra "kulturen". Slikt som kirkebygg, kristne malerier og salmemusikk er vel og bra, men blir av liten betydning i skyggen av Kristendommens overgrep og herjinger med folk. For 20 år side oppdaget jeg at Human-Etisk Forbunds syn, slik det ble formulert av Kristian Horn, faller sammen med det syn på livet som jeg selv kom fram til allerede i tenårene, og hvor det viktigste i forbindelse med dette mitt svar til Brohjem, er: Det må være full og reell livssynsfrihet. Men livssyn er en privat og personlig sak. Det må herske respekt for andres livssyn så lenge de ikke skader andre. Alle må forholde seg til norsk lov, og Staten må være nøytral i livssynspørsmål.

I dag, 70 år etter min oppvekst med to kristendomsvarianter, står vi overfor et konglomerat av varianter, tilsynelatende med "ikke personlig kristen" varianten som den største. Brohjem er i godt selskap, og selvfølgelig med frihet til å finne seg tilrette i dette indifferente fellesskapet. Men han burde kunne forstå at det fins mennesker som ikke kan innpasse seg slik, uten å miste både identitet og selvrespekt med mer. Det har noe med frie egne tanker, refleksjoner og selvstendighet - og ikke minst; reell livssynsfrihet, og frihet fra livssyn - å gjøre.

Robin Tande

Siste nytt i Debatt Vis flere

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...