Robin Tande: Dialog og grunnlovfestet sjikane

Selvfølgelig må det være dialog. Men dialogen må ikke være krypende og unnvikende, skriver Robin Tande. Publisert: 28.11.2007 I Bibelens og kristen...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
28.11.2007 kl 09:55

Selvfølgelig må det være dialog. Men dialogen må ikke være krypende og unnvikende, skriver Robin Tande.

Publisert: 28.11.2007

I Bibelens og kristendommens verden er menneskene delt i to: Troende og ikke troende, gudelige og ugudelige, utvalgte eller fortapte, gode eller onde, guds barn eller - ja, nettopp - djevelens barn. Alle er født onde og fortapt på grunn av arvesynden. Så trer et frelsesverk i funksjon. De som tror og blir døpt, får ny status: De blir frelst og guds utvalgte. Alle er gitt fri vilje, men få er utvalgt til å ville tro.

Barn kan og bør frelses ved at foreldre eller andre tror for dem. De «forherdede» sjeler som ikke kan tro, skal på dommens dag sammen med djevelen kastes i ildsjøen for evig pine. Dette er noe av det vesentligste i kirkens offisielle tro og lære som nå i sin detaljrike helhet er å finne på kirken.no. I den augsburgske bekjennelse finner vi spesifisert klargjøring av den Evangelisk-lutherske troslære. Læren er grunnlovsfestet som statens syn på sine borgere, og kongen er forpliktet til å stå for det samme. Det er således meningsløst å diskutere med tilfeldige teologer og andre kirketilhengere om hva Dnk og kristendommen står for. Og mange HEF medlemmer bør kanskje friske opp sine kunnskaper om dette?

Utsagn om at det er skrevet for lenge siden, og at man ikke mener det i dag, er intellektuelt uredelig. Illustrert Bibelleksikon (gått god for av blant andre åtte norske biskoper i 1987) utdyper og innskjerper det fundamentalistiske i kristendommen og bibelens lære.

Forsøk på å få i stand en prinsipiell debatt blir møtt med (talende?) taushet, som da jeg for kort tid siden i Stavanger Aftenblad oppfordret teologer og andre om å påvise eventuelle feil i mine henvisninger til kirkens offisielle lære.

Kristendommen er pr. definisjon intolerant, diskriminerende, sjikanerende og fordømmende overfor ikke troende? Sentrale pennesterke personer i HEF bør gå hardere ut mot dette, og gjøre mer ut av Andreas Edwiens utmerkede arbeid.

Robin Tande

Siste nytt i Debatt

– HEF bør ikke sniksubsidiere Humanist Forlag gjennom en bokutgivelse

Økonomisjef i Human-Etisk Forbund, Harald Masst, mener Humanist Forlag har en svært solid økonomi og er godt rustet for omstilling om konfirmasjonsboka faller fra.

– HEF bør ikke bruke begrepet «sekulær muslim»

DEBATT: «Sekulære muslimer» – hva betyr det? Og hva kan ordbruken føre til? HEF-medlem Siamak Yazdankhah er kritisk til Fri tankes bruk av begrepet.

Hvor er Human-Etisk Forbund?

DEBATT: Aktivist Paul Omar Lervåg synes Human-Etisk Forbund har bidratt for lite til eks-muslimenes kamp.

 
 – Jeg vil være med i en organisasjon som fremmer noe eget

DEBATT: Jeg er medlem i Human-Etisk Forbund for å være en del av den organiserte livssynshumanismen i Norge, og for å videreutvikle den virksomheten som allerede eksisterer, skriver HEF-medlem Haakon Gunleiksrud.

Vi kan da virkelig bedre enn dette?

DEBATT: Nestleder i Humanistisk Ungdom synes Hedningsamfunnet bør ha annet å gjøre enn å gå etter ateistiske politikere som sier en bønn.

Biskop svarer Sandvig: Kirken og skolegudstjenestene

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin mener seg misforstått i Vårt Land-artikkelen Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund, siterer.